*Flere valgfag i skolen*Mer sexundervisning*Kulturskoletilbud til alle*Nytt leksehjelpstilbud

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte nyhetene ved årets skolestart på Uranienborg skole i dag

Siden høsten 2010 har alle norske skoler tilbudt gratis leksehjelp. Skolene må tilby åtte uketimer fra første til fjerde klasse, med minst en time i uka på hvert trinn. Men ordningen fungerer ikke etter hensikten, har forskere fra NOVA tidligere konkludert med.

I stedet for å utjevne sosiale forskjeller, har leksehjelpen bidratt til at elevene som er flinke fra før, blir enda flinkere. Mens det ikke har vært nok pedagoger og voksne til å støtte de elevene som kunne trenge leksehjelpen mest.

Les også

7 av 10 lærere tror ikke at leksehjelp virker som tenkt

Nå varsler Kunnskapsminister Kristin Halvorsen at leksehjelpen legges om fra kommende skoleår. Skolene kan nå disponere ressursene til leksehjelp friere, og søke om å samle alle leksehjelpstimene på ett årstrinn, hvis de tror det vil fungere best.— Vi ser at når en stor andel av elevene deltar på leksehjelpen, bidrar den mer til utjevning av sosiale forskjeller. Hvis skolene tror det er lettere å få til det ved å planlegge leksehjelpen annerledes, åpner vi for det, sier Halvorsen.

Valgfagsmenyen utvides

På en pressekonferanse på Uranienborg skole i dag la hun også frem andre endringer ved årets skolestart:

  • Nye valgfag i ungdomsskolen. Menyen utvides med fagene trafikk, innsats for andre, reiseliv, demokrati i praksis, levende kulturarv og natur, miljø og friluftsliv. Hver skole må tilby minst to fag. Elevene skal nå ha valgfag i både åttende og niende klasse.
  • 200 ungdomsskoler får tilsammen 600 nye lærerårsverk, for å øke lærertettheten.
  • Alle elever fra 1.-4. klasse får en gratis kulturskoletime i uka, lagt til skolefritidsordningen.
  • Alle kommuner som ønsker det kan innføre arbeidslivsfag i ungdomsskolen - en slags forsmak på yrkesfag på videregående.
  • Flere yrkesfagelever skal veksle mellom skole og bedrift i alle fire årene av skolegangen. Dette gjelder i første omgang helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget i enkelte fylker.
  • Det kommer et nytt praksisrettet skoletilbud for yrkesfagelevene som ikke får læreplass.

Mindre læreplan i norsk

I tillegg er innføres det i høst nye lærerplaner i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Det innebærer blant annet at læreplanen i norsk har fått et mindre og mer realistisk omfang, samtidig som elevene skal introduseres for tekster på begge målformer tidligere.

Les også

Beholder dagens eksamensordning for nynorskfaget

I tillegg kan videregående skoler søke om å delta i en forsøksordning der de kun gir en eller to karakterer i norsk (tre er det vanlige i dag). Forsøket gjelder første og andre år på videregående.For øvrig skal følgende temaer vektlegges sterkere i undervisningen:

  • Matematikk: Algebra og personlig økonomi.
  • Naturfag: Bærekraftig utvikling, klima, kropp og seksualitet.
  • Samfunnsfag: Nettvett og nettetikk, likestilling, grensesetting og kunnskap om vold i nære relasjoner.

På riktig vei

Halvorsen var i strålende humør da hun presenterte endringene i dag. Men slik meningsmålingene ser ut, kan årets skolestart bli den siste på en stund der SV har ansvar for utdanningspolitikken. Halvorsen sier hun frykter at arbeidet hun har gjort for å gjøre skolen mer praktisk og variert vil bli reversert ved et regjeringsskifte.

-Jeg er redd både arbeidslivsfaget og de nye valgfagene i ungdomsskolen vil forsvinne. Det samme gjelder de nye lærerstillingene vi nå innfører for å øke lærertettheten, sier hun.

— Er det ideologi eller forskning som har styrt utformingen av skolen siden de rødgrønne overtok i 2005?

— Heldigvis trenger vi ikke velge så mye. Vi vet for eksempel at tidlig innsats for å hjelpe elevene som sliter er riktig ifølge forskningen. Og vi har omfattende forskning fra gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Når det gjelder økt lærertetthet, mener jeg vi har forskningsmessig belegg for å si at det hjelper elevene som presterer dårligst. Mens jeg ikke har sett forskning som viser at tallkarakterer i barneskolen er riktig.