Norge

Helsesøstrene mener penger til skolehelsetjenesten ikke kommer fram

FS00018582.jpg

Penger som skulle gå til skolehelsetjenesten, brukes i mange kommuner til andre ting, mener Landsgruppen av helsesøstre. De vil at pengene skal øremerkes, og får støtte av Arbeiderpartiet.

  • Ntb

Det har blitt flere helsesøstre her i landet etter at regjeringen satt av mer penger til skolehelsetjenesten. I fjor ble det 157 flere årsverk, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Men det er likevel godt under hva man skulle forvente, ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre. Bevilgningen på 180 millioner kroner skulle gi 280 ferske årsverk.

— Vi ser at det er en økning i stillinger, det skulle vel bare mangle. Men det betyr likevel at en ganske stor del av pengene ikke kommer fram, sier Waldum-Grevbo til NTB.

Stor variasjon

Dekningen i helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten varierer sterkt fra sted til sted. Selv innen samme by kan det være store forskjeller, påpeker Waldum-Grevbo.

En kartlegging i Sør-Trøndelag nylig viser at bare ni av 25 kommuner har benyttet seg av regjeringens frie midler til å styrke tjenestetilbudet. Ingen av kommunene innfrir myndighetenes anbefalte minstenorm, og det er store ulikheter i ressursbruk, ifølge rapporten.

Kartleggingen illustrerer hvordan satsingen kan variere, mener Waldum-Grevbo, som mener det er behov for en mer detaljert oversikt og en bemanningsnorm.

— Jeg tror ikke man vil tolerere at det er så stor forskjell hvis man så hvordan det slår ut lokalt. Noen steder har barn og unge et godt lavterskeltilbud, andre steder er det helt elendig og det er nesten ikke tilstedeværelse, sier hun.

Ap: Dobbeltkommunikasjon

Arbeiderpartiet mener det vil være fornuftig å øremerke midlene over en periode på fire-fem år inntil man har nådd helsemyndighetenes anbefalinger.

— Det er viktig i en opptrappingsfase til vi er på det nivået vi ønsker å være, sier Helga Pedersen, første nestleder i kommunalkomiteen.

I tillegg til øremerkingen, må kommunenes frie inntekter økes, slik at styrking av helsetilbud til barn og unge ikke skal gå på bekostning av andre viktige oppgaver som skole og eldreomsorg, understreker hun.

Helseminister Bent Høie (H) har flere ganger sagt at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er styrket ved at regjeringen har satt av 270 millioner kroner i 2015 og planlegger ytterligere 200 millioner kroner neste år. Men øremerking av midler er en dårlig idé fordi det medfører mye byråkrati, mener Høie. Pedersen er ikke helt uenig.

— Vi skal være forsiktig med å øremerke penger til alt mulig i kommunene, sier hun, men tilføyer:

— Problemet er at det kommuniseres som om disse pengene skal gå til et spesielt formål, men så er det frie midler. Regjeringen driver dobbelt bokholderi.

- Bestemmer selv

Kommuneorganisasjonen KS mener det blir feil premiss å hevde at penger til skolehelsetjenesten blir brukt på andre ting. Når pengene er frie midler står kommunene fritt til å prioritere selv, understreker områdedirektør Helge Eide.

KS påpeker dessuten at penger er brukt på enkeltprogrammer og andre satsinger innen skolehelsetjenesten og helsestasjoner, utover å opprette flere stillinger.

En årsak til at målet ikke ble møtt, var at kommunene fikk en svikt i skatteinntekter på 2,7 milliarder kroner i fjor, ifølge Eide.

— Da kan det være slik at den planlagte opptrappingen bremses framfor at man skjærer i tilbud som allerede er der, sier han.

Les også

  1. Mer penger ga flere helsesøstre

  2. Antall helsesøstre i Oslo-skolen skal dobles

  3. Antall helsesøstre må dobles