Norge

Det ble ikke bra for alle: Ny rapport advarer om dårligere helsetilbud for barn og unge

En ny rapport tegner et dystert bilde av tilbudet til barn og unge som har fått psykiske vansker under pandemien.

Over hele landet laget barn og unge regnbuer med budskapet «alt blir bra» under pandemien. Men det gikk slett ikke bra med alle.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Det økte antallet barn og unge som har utviklet alvorlig psykisk lidelse under pandemien vil ha behov for tjenester i lang tid fremover. Presset på helsetjenestene vil bestå, også etter pandemien.

Det fastslår en ny statusrapport fra Ukom: To år med pandemi – status for det psykiske helsetilbudet til barn og unge. Rapporten ble lagt frem torsdag formiddag. Ukom er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. De vurderer at det er en økt fare for pasientsikkerheten i psykisk helsevern for barn og unge, slik situasjonen er nå.

– Rapporten gir et forsterket bilde av det vi fant for et år siden. Det er økende psykisk uhelse blant barn og unge, og det ytrer seg på ulike måter, sier Pål Iden, direktør for Ukom.

Kartleggingen Ukom gjorde i fjor, viste en bølge av nye pasienter. Særlig innenfor tilstander som alvorlige spiseforstyrrelser og selvmordsproblematikk i de yngre aldersgruppene. Den nye rapporten viser at økningen har fortsatt.

Iden påpeker at pasientene er yngre enn tidligere og symptomtrykket større enn før.

– Barn og unge vi har snakket med, har opplevd to år der skole og fritidstilbud var stengt ned store deler av tiden. Det var en svært unormal tid i livene deres. De som har utviklet alvorlig psykisk lidelse under pandemien, vil ha behov for tjenester over lang tid, sier Iden.

Flere blir avvist

Pandemien gjorde sårbarheten i systemet tydeligere. Etter enda et år med pandemi og restriksjoner viser den nye rapporten at situasjonen har forverret seg.

  • Som Aftenposten skrev torsdag, økte antallet nyhenviste pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien med over 6000 fra 2020 til i fjor.
  • Ifølge rapporten øker også antallet unge pasienter ble avvist og ikke fikk behandling, selv om de var henvist til barne- og ungdomspsykiatrien. Det gjaldt 8.388 i fjor, en økning på 18 prosent sammenlignet med 2020. Variasjonen her er stor mellom helseforetakene.
Les også

De er flere enn før. De er sykere enn før.

Rapporten gir en dyster beskrivelse av tilbudet barn og unge får:

Mindre tid pr. pasient. Press på utskriving. Lengre ventetid. Mindre ressurser til ettervern.

Kvaliteten på behandlingen blir påvirket av slitne ansatte, rekrutteringsproblemer og færre erfarne medarbeidere.

Etterslep etter bølge av nye pasienter

Kartleggingen omfatter kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og frivillige organisasjoners lavterskeltilbud.

Rapporten peker på tre hovedutfordringer i helsetilbudet for barn og unge med psykiske vansker:

  • Det har oppstått et etterslep i psykisk helsevern. Pågangen har vært større enn kapasiteten over tid. Problemet var der før pandemien, men er blitt forsterket.
  • Et større gap mellom helsetilbudet i kommunene og tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Det er manglende sammenheng i tjenestene. Det øker risikoen for at barn og unge ikke får optimal behandling.
  • Kommunene står i et dilemma. De må prioritere mellom forebyggende arbeid og å gi et lovpålagt tilbud til barn og unge som har lettere til moderate psykiske helsebelastninger. Disse skal behandles i kommunene og ikke henvises til spesialisthelsetjenesten.

Dikretør Pål Iden påpeker at de ulike tilbudene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten henger for dårlig i hop.

– Det er mye å vinne på å samarbeide. Tjenestene må jobbe sammen på nye måter rundt barn og unge som sliter psykisk istedenfor å henvise pasienter til hverandre. Barna bør slippe å stå i kø for å bli henvist fra den ene til den andre instansen, sier han.

Iden opplever en stor vilje i tjenestene til å strekke seg etter å gjøre noe med dette og finne nye løsninger.

Les mer om

  1. Barn og unges psykiske helse
  2. Psykisk helsevern
  3. Ung i korona
  4. Psykisk helse