Entreprenøren sa stopp i 1997

Av hensyn til sikkerheten ble arbeid i Hanekleivtunnelen stoppet høsten 1997 på grunn av rasfare. Eksperter forlangte ekstra sikring.

  • Forf>
  • <forf>einar Haakaas <

Ekspertgruppen som skal vurdere raset i Hanekleivtunnelen 1. juledag, har nå fått inn rapporter som på et tidlig tidspunkt advarte mot tilstanden i tunnelen. Entreprenørselskapet PEAB turde ikke sende arbeiderne inn i Hanekleivtunnelen da de skulle utføre vann— og frostsikring. Selskapet skulle bygge veien og skallet inne i tunnelen, og sørge for at vannet ble holdt ute.

For farlig.

Arbeidet var så vidt kommet i gang høsten 1997 da PEAB sa stopp. De mente at det rett og slett var for farlig å arbeide i deler av tunnelen slik tilstanden var. I utsatte soner ble det forbudt å bevege seg. Da skulle tunnelen vært ferdig sikret av Statens vegvesen.PEAB hentet inn geologisk ekspertise, som laget to rapporter om saken. Konklusjonen var at tunnelen burde sikres langt bedre. Problemet var løst berg, og det var frykt for nedfall. Det skal i denne forbindelse ha vært foretatt to befaringer i den sørgående tunnelen som 1. juledag ble fylt med 200 kubikkmeter stein. Spørsmålet om tunnelen var sikret godt nok og innholdet i de to rapportene, ble tatt opp i flere møter med Statens vegvesen.

Dårlig fjell.

Tidligere anleggsleder i PEAB, Kjell Roar Nordvik, var ansvarlig for selskapets arbeid i Hanekleivtunnelen. Han bekrefter at konklusjonen i rapportene var klare. Deler av sikringen var for dårlig.- På de verste stedene kunne vi nærmest plukke steiner fra veggen med fingrene, sier Nordvik. - Området var geologisk vanskelig. Vi oppdaget dette da vi skulle arbeide med portalene i innkjøringspartiene. Rapporten fortalte at det var mye dårlig fjell, og vi fikk avmerkede soner som vi kalte usikre bergrom. Situasjonen var spesiell siden vi skulle overta en ferdig sikret tunnel, sier Nordvik.Han understreker at han ikke vil henge ut noen etter raset. - Men det er viktig at dette ikke skjer igjen, sier Nordvik.

Ikke hørt.

PEAB tok opp problemene med Statens vegvesen. - Det gikk en stund før de ville høre på oss, men de innså problemet etterhvert, sier Nordvik.Det ble gjennomført nye sikringstiltak, ifølge Aftenpostens opplysninger tiltak som kostet 5- 6 millioner kroner. Inngangene til tunnelen ble også sikret ekstra.- Men sikringen kom sent og ble utført spredt. Her burde det vært full utstøpning med så usikkert berg. Varsellampene burde ha lyst, sier Nordvik.Han mener et mulig problem i denne byggesaken var at Statens vegvesen var både byggherre og entreprenør. - De hadde kontrakt med seg selv, og det er svært vanskelig.Aftenposten har vært i kontakt med flere kilder som jobbet i Hanekleivtunnelen for PEAB. - Det var så ille at vi ikke turde slippe inn folk, sier en som vil være anonym.Det gikk to måneder før PEAB mente det var forsvarlig å jobbe over alt i tunnelen.

Vegvesenleder ukjent med advarslene

Lederen for Statens vegvesen i Vestfold, Roar Gärtner, sier han er ukjent med rapportene om rasfare.- Dette skjedde før min tid i jobben, men jeg vet at det ble foretatt ettersikring i Hanekleivtunnelen, sier han.- Burde ikke Statens vegvesen sørget for at tunnelen var ferdig sikret før PEAB kom inn? - Det burde kanskje vært sett av oss. Poenget er at man har tatt hensyn til dette og har foretatt ettersikring.- Er du overrasket over at advarslene var så klare?- Det ble jo gjort en jobb med sikring etterpå, og vi trodde det var nok. Flere ganger har det vært geologer inne i tunnelen og vurdert forholdene. Vi trodde sikringen var tilstrekkelig, sier Gärtner.Han viser til at Statens vegvesen avventer granskningsrapporten.- At alle ting kommer frem, er viktig. Vi må til bunns i dette. Granskerne vil komme inn på alle forhold rundt dette. Poenget for oss er å lære av dette, sier Gärtner.

1. juledag i fjor raste 200 kubikkmeter stein og masse fra taket i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold. Entreprenørselskapet PEAB stanset arbeid i tunnelen på grunn av rasfare - i 1997.