Vil gi Forskningsrådet lov til å sjonglere budsjettet. Opphever pengefrys for forskning.
Ola Borten Moe og regjeringen foreslår flere grep for å få kontroll på pengekrisen i norsk forskning. Et av dem vil ramme mange forskere neste år.
Det er fire uker siden det daværende styret i Forskningsrådet ble kastet ut av styrerommet – og norsk forskning ble kastet ut i pengekrise.
Fredag kommer forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) med det første grepet for å bøte på usikkerheten og pengemangelen i forskningsnorge.
Regjeringen ber Stortinget om å gi Forskningsrådet en fullmakt til å flytte penger på tvers av poster i budsjettet sitt.
Det høres teknisk ut, men er viktig. Det vil gi Forskningsrådet bedre muligheter til å få budsjettet som helhet til å gå opp. Det kan låne penger fra et sted i budsjettet for å dekke opp underskudd et annet sted.
En midlertidig løsning
Dette har Forskningsrådet gjort over flere år, men sjongleringen er ikke lov uten en fullmakt fra Stortinget. Da det ble kjent, forverret det pengekrisen i Forskningsrådet dramatisk.
Nå får Forskningsrådet en midlertidig fullmakt ut 2024 til å flytte penger – dersom Stortinget er enig. Forslaget blir en del av forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett.
– Dette er en delløsning. Det tar oss et stykke videre, men løser ikke alt. Det er fortsatt brukt for mye penger, sier Ola Borten Moe til Aftenposten.
– Flere har bedt om en slik fullmakt de siste ukene. Kunne den kommet raskere?
– Den kommer i rett tid. Med Stortingets samtykke er alt på plass før sommeren. Vi måtte bruke tiden på å få oversikt over situasjonen i Forskningsrådet.
Dette er krisen i Forskningsrådet
Opphever stopp i tildelinger
Går fullmakten gjennom, vil også den midlertidige stansen i tildelinger til forskning oppheves. Alle forskere som er lovet penger, skal få penger.
– Vi trekker ikke tilbake noe vi har lovet. Den avklaringen kommer jeg med her og nå, sier Moe.
Fremtidige utlysninger av penger til forskning vil imidlertid skyves fremover i tid.
– Det gjør vi for å sikre Forskningsrådets likviditet.
Med andre ord ligger det an til færre muligheter for forskere til å søke på penger i de første årene som kommer. Med de grepene håper statsråden at budsjettet kan komme i balanse i løpet av 2024.
Mangler fortsatt penger og vil måtte utsette kommende tildelinger
Tidligere i mai ble KPMG engasjert for å se over økonomisituasjonen i Forskningsrådet.
I en første statusrapport fra konsulentselskapet heter det at utsiktene for Forskningsrådets økonomi stemmer: Man lå i vår an å mangle 275 millioner ved utløpet av året, 1,9 milliarder neste år, 2,9 milliarder 2024.
På enkelte poster i budsjettet er utfordringene såpass store, at det ikke er nok med fullmakt ifølge KPMG. De skriver at:
- Uten at friske penger skytes inn i Forskningsrådet, vil man bli nødt til å stoppe nye utlysninger eller utsette oppstart av nye prosjekter.
- For enkelte poster i budsjettet må man vurdere å skyve på eller utsette pågående prosjekter. Spesielt er dette nødvendig for det som heter forskningsinfrastruktur – laboratorier, utstyr og databaser som skal gjøre ny forskning mulig – ifølge konsulentene. Det mangler rett og slett mye penger til dette fremover.
Årets infrastruktur-pott på 1,4 milliarder kroner er allerede innvilget til 22 prosjekter ved en rekke universiteter, forskningsinstitutter og bedrifter. Disse prosjektene vil få penger, bekrefter Kunnskapsdepartementet.
Hva som vil skje med fremtidige tildelinger til infrastruktur er usikkert.
Hopper over et år: «Kjempekonsekvens»
Flere har vært bekymret for at den såkalte Fripro-tildelingen ikke skal bli noe av. Det er en enorm pott penger som er viktig og åpen for svært mange forskere innen alle fagfelt.
Moe gjør det klart at også disse pengene blir utbetalt. Det er snakk om oppunder én milliard kroner.
Men det vil skje først i 2023. Derfor blir det ingen ny tildeling neste år. I praksis betyr det et års pause fra Fripro-tildelinger.
Universitetet i Oslo henter rundt 400 millioner i året fra Fripro-tildelingene. Rektor Svein Stølen sier ett års pause har en «kjempekonsekvens».
– Det vil svekke verdensledende forskning. Fripro er fundamentet for mange gode forskningsgrupper. Det er usikkerhet blant søkere til stillinger og blant utenlandske forskere i Norge. De lurer på om Norge er landet for dem, sier Stølen.
Det er også usikkerhet om hva som vil skje med støtten Forskningsrådet gir til forskningsinstitutter som deltar i EU-støttet forskning. Aftenposten har tidligere fortalt om utfordringene med den såkalte RES-EU-ordningen, som kostet en halv milliard kroner i fjor.
Lars Holden, styreleder i sammenslutningen Forskningsinstituttenes fellesarena, sier RES-EU-midlene er helt avgjørende for forskningsinstituttene.
– Det er en hard konkurranse om å få EU-midler. Siden EU ikke betaler nok, har ikke norske forskningsinstitutter råd til å delta i europeiske forskningsprosjekter uten RES-EU-støtten. Da vil Norge gå glipp av store summer fra EU.
