Toppe vil rydde opp: – Høyt fravær alene skal ikke være nok til at skolen melder bekymring til barnevernet.

Barnet hadde diagnosen ME (utmattelsessyndrom), bekreftet av lege. Likevel ble foreldrene meldt til barnevernet av skolen – på grunn av høyt skolefravær over tid.

– Basert på tilbakemeldinger fra tjenestene, har jeg fått inntrykk av at antallet grunnløse meldinger fra skoler kan være problematisk for barnevernet og ta opp mye tid, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Det er bare ett eksempel på en uheldig praksis som har utviklet seg i Skole-Norge. Nå vil barne- og familieminister Kjersti Toppe ha slutt på den.

– Noen skoler opererer med et fast antall fraværsdager eller timer. Når denne kvoten er nådd, sender de en bekymringsmelding til barnevernet som bare er basert på fravær.

Det forteller interessepolitisk leder Berit Therese Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– Foreldre til barn med for eksempel ADHD, autisme eller ME står i fare for å bli meldt til barnevernet av skolen – uten grunn.

Flere barn og unge med funksjonsnedsettelser har symptomer som kan forveksles med omsorgssvikt, ifølge Larsen.

– Det fører til mange unødvendige bekymringsmeldinger og misforståelser. Foreldre blir gransket og stigmatisert uten at det er noe i veien med deres omsorgsevne.

Nylig hadde hun og representanter for flere organisasjoner møte med barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Nå følger Toppe opp:

– Skolefravær alene skal ikke være tilstrekkelig som grunnlag for å utløse meldeplikten til barnevernstjenesten, sier hun.

– Det skal bare meldes der det er grunnlag for det. Dette er avgjørende for at barnevernet skal kunne gjøre jobben sin og finne frem til de barna som trenger hjelp.

Toppe har fått tilbakemeldinger om at praksisen med å melde automatisk bekymring ved høyt sykefravær later til å være systematisert i flere kommuner.

– Kunnskap om riktig meldepraksis i skolen må styrkes. Det kan ikke være sånn at barnevernet må ta saker der barn og foreldre trenger hjelp som skolen eller helsetjenesten bør gi, sier hun.

Bente Ohnstad er professor i jus ved Høgskolen i Innlandet. I 2019 skrev hun boken Meldeplikt til barnevernet. Er det nok å være bekymret?

Her gjennomgikk hun 100 saker som offentlig ansatte hadde meldt inn til barnevernet. I sakene var det ikke gjort noen vurdering av om meldevilkårene var oppfylt.

– Det er brudd på taushetsplikten og i strid med personvernet, mener hun.

– Grunnløse meldinger til barnevernet er et overgrep mot familier som kan ha det stritt fra før.

– Noen ganger er meldingene dessverre ren hevn fra skolen fordi familiene har «mast» om bedre tilrettelegging og tiltak, hevder Ohnstad.

Pendelen svingte

Fra 2008 økte antallet bekymringsmeldinger med 57 prosent frem til toppåret 2017.

Fra å være et område som fikk liten oppmerksomhet med få sendte bekymringsmeldinger, svingte pendelen motsatt vei.

– Økningen kom etter signaler fra blant annet Bufdir om at man ikke skulle nøle med å sende bekymringsmeldinger. Etter Christoffer-saken var man var urolig for at de alvorlige sakene om mishandling og vold mot barn ikke ble fanget opp, sier Bente Ohnstad.

Åtte år gamle Christoffer Kihle Gjerstad ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar i februar 2005.

– Men det er ikke slik at jo flere meldinger som sendes, jo flere alvorlige saker avdekker man.

Hun mener oppfordringen fra Bufdir den gangen var misvisende.

Det avviser fungerende direktør i Bufdir, Jan Kato Fremstad.

– Informasjonen fra Bufdir har aldri vært misvisende, men vi har lyttet til innspill fra flere aktører og gjort fortløpende justeringer både i portal for bekymringsmelding og andre styrende dokumenter, sier han.

– Vi har også tatt opp dette med ansvarlige direktorater som har ansvaret for at egen sektor melder fra til barnevernet.

Han sier det er vanskelige vurderinger som må gjøres når offentlige meldere skal ta stilling til om det skal meldes til barnevernet uten foreldrenes samtykke.

– Vi kjenner både til eksempler hvor offentlige meldere ikke overholder sin meldeplikt, og eksempler hvor det meldes rutinemessig i strid med loven, påpeker han.

Toppe: – Historiene gjør inntrykk

Barne- og familieministeren har også fått henvendelser direkte fra foreldre.

– Historiene gjør inntrykk. Jeg føler med dem som er mistenkt for å være dårlige foreldrene og meldt til barnevernet på tynt grunnlag. Det gjør noe med tilliten til systemet, sier hun.

– Vi må klare å snakke om dette. Samtidig er frykten der for at vi ikke fanger opp sakene der barn lider under grov omsorgssvikt, sier hun. – Ved slik mistanke må det selvsagt meldes.

Toppe har bedt Bufdir rydde opp i praksisen og revidere rundskrivet om sakshandbehandling i barnevernstjenesten. Det er de i gang med.

– Her bør det presiseres hva som ikke utløser meldeplikten. Som at høyt skolefravær i seg selv ikke er grunn til å melde bekymring, sier hun. «Skoleveileder – veileder for samarbeid mellom skole og barnevern» er også under revidering.

Toppe forutsetter at det skal være klart om kort tid.