Norge

Slaget som endret arbeidslivet

Menstadslaget varte i fem minutter. For ettertiden er det blitt stående som selve symbolet på klassemotsetningene i mellomkrigstiden.

  • Forf>
  • <forf>roar Østgårdsgjelten <

Menstadslaget for 75 år siden markerte avslutningen på en tilspisset kampperiode i norsk arbeidsliv. Den ble innledet med radikaliseringen av arbeiderbevegelsen etter første verdenskrig. Det konfliktfylte året 1931 var vendepunktet som pekte fremover mot den lange samarbeids— og forhandlingsperioden like før og etter annen verdenskrig."For arbeiderbevegelsen er "Menstadslaget" en del av den kollektive kulturarven", skriver Menstad-historikeren Per Ole Johansen.

Streikebrytere.

Om ettermiddagen 8. juni 1931 gikk 2000 demonstranter fra Skien og Porsgrunn til Norsk Hydros utskipningshavn Menstad ved Skiensfjorden for å jage vekk ti uorganiserte kontraktsarbeidere som fortsatte å arbeide under LO-streiken. De fagorganiserte oppfattet dem som streikebrytere, selv om de hadde loven på sin side og kunne arbeide under konflikten.100 politimenn var satt til å beskytte kontraktsarbeiderne. Demonstranter og tilskuere kastet stein på politiet. Politiet svarte med å bruke vannslanger mot demonstrantene.

Politiet fikk juling.

Politiet var fullstendig underlegne og fikk regelrett juling. Blodet fløt, men ingen mistet livet. Én politimann fikk knust et øye.Samme kveld vedtok den ferske bondepartiregjeringen å sende politiforsterkninger, 145 soldater og fire marinefartøyer til Grenland. De militære ble imidlertid aldri satt inn mot de streikende Menstad-arbeiderne.Menstadkonflikten våren og sommeren 1931 ble utvidet fra først å være en lokal sak på Menstad til et regionalt anliggende for fagbevegelsen i Skiensfjorden, og til slutt et nasjonalt spørsmål av høyeste prioritet, ifølge historikeren Per Ole Johansen som har skrevet om Menstadkonflikten.Konflikten må også sees på bakgrunn av at svenske militære skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen noen uker tidligere.

Storlockouten.

Utgangspunktet for konflikten var storlockouten i arbeidslivet som Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) utløste i tre puljer i mars og april 1931. 80 000 arbeidere i industrien ble stengt ute fra bedriftene. LO svarte med å ta ut 5000 transportarbeidere og typografer i sympatistreik fra 15. april, blant annet de organiserte bryggearbeiderne på Menstad.Arbeidsstansen varte til 11. september og er den største konflikten i norsk arbeidsliv. Da arbeidsfreden igjen senket seg over landet og Menstad, var ordningen med kontraktsarbeidere i Hydro fjernet. Kontraktsarbeiderne fikk andre stillinger på Menstad og Herøya.

Hydros "imageproblem".

For Norsk Hydro bidro Menstadkonflikten til "visse imageproblemer", skriver bedriftshistorikerne i trebindsverket om Hydro som utkom til hundreårsjubileet i fjor. Bjarne Eriksen, lederen av bedriftens juridiske avdeling og senere generaldirektør (1941-56), var den som sammen med justisminister Asbjørn Lindboe fremsto som pådriverne av konfrontasjonslinjen og en militær løsning.For Eriksen dreide konflikten seg ikke først og fremst om Hydros økonomiske interesser, men prinsipper, sa han: "Arbeidsfrihet" og samfunnets plikt til å gi "de arbeidsvillige" den nødvendige beskyttelse. Overfor bondepartistatsrådenes uvilje mot Arbeiderpartiet hevdet han at den oppståtte situasjonen måtte betraktes som en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet, skriver Johansen.I samtiden, og særlig i arbeiderpressen, ble forsvarsminister Vidkun Quisling fremstilt som arkitekten bak regjeringens beslutning om å sette inn militæret mot de streikende. Men det er ikke riktig. Det var justisministeren som drev frem saken i regjeringen. Quisling viste en påfallende passivitet da saken ble behandlet i statsrådsmøtene.Riktignok bidro han selv i ettertid å fremstille seg selv om en "handlingens mann" på Menstad, senest i landssviksaken mot ham i 1945 da han ble dømt til døden.

Kommunistene tapte.

Det var kommunistene som sto for konfrontasjonen med ordensmakten. De mobiliserte og organiserte demonstrasjonene 8. juni. Det var deres arbeidervern som gikk løs på politiet med stokker, kjepper og nevene. Samorganisasjonen (sammenslutningen av alle LO-foreninger i Skiensfjorden) arbeidet for unngå sammenstøt.Motsetningene mellom kommunistene og sosialdemokratene var krasse i fagbevegelsen i Nedre Telemark. De ble forsterket under Menstadkonflikten. Norges Kommunistiske Parti (NKP) gikk svekket ut av kampåret 1931. Det sto altfor svakt til å kunne reise noen slagkraftig opposisjon mot den sosialdemokratiske LO-ledelsens faglige politikk, ifølge Johansen.Etter Menstadslaget arresterte politiet dem som hadde vært mest aktive i slagsmålet med politiet. 28 ble tiltalt, 20 ble dømt, fra bøter til 12 måneders fengsel.Menstadkonflikten dreide seg om bruken av streikebrytere med beskyttelse av politi og militære under arbeidskonflikter. Etter Menstadslaget var streikebrytere et mindre problem i Skien og Porsgrunn. Slik sett vant fagbevegelsen.

  1. Les også

    "Pøbler, råskinn og ville dyr"

Arbeidere på jakt etter streikebrytere ved Norsk Hydros kai på Menstad. Norsk Arbeidsgiverforenings lockout våren 1931, som i alt rammet 81 000 arbeidere, førte til store demonstrasjoner og stor uro i samfunnet. SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tre menn halliksiktet

  2. NORGE

    Beboerne blar opp for Kvartal 6

  3. NORGE

    Våren lar vente på seg. Snø og minusgrader er på vei.

  4. NORGE

    Aktor konfronterte drapstiltalt kvinne i Kristiansand

  5. NORGE

    Slik rammer ekstremværet.

  6. NORGE

    Meyer: Ble bedt om å gi Holmøy jobben tilbake