Norge

Har funnet antibiotika-resistente bakterier i hver tredje kylling

Kyllingproduksjonen i Norge er økt med 15 prosent det siste året. Samtidig viser prøver at 32 prosent av dem har antibiotika-resistente tarmbakterier.

Herlig, herlig, men kan være farlig, farlig. Foto: Roald, Berit

  • Yngve Ekern
    Journalist

Første halvår 2013 ble det produsert over 46 millioner kilo kyllingkjøtt i Norge. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en økning på 15 prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.

Vanskelig å behandle

— Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.

Hun understreker viktigheten av god hygiene når forbrukerne tilbereder kylling. All kylling må dessuten varmebehandles skikkelig.

— Faren er at bakterien blir en del av normalfloraen vår. Da kan resistensegenskapene spres til andre deler av tarmbakteriene. De kan føre til blant annet urinveisinfeksjon. Siden bakterien er resistent mot antibiotika, blir en slik sykdom vanskelig å behandle, sier Marianne Sunde.

Les også

Goddag, mitt navn er Ross 308

Norsk Fjørfelag er også bekymret for situasjonen. Avlsmaterialet til alle norske kyllinger kommer fra samme globale firma, fra fjørfegiganten Aviagen. Siden produsenter i Norge bruker relativt små mengder antibiotika, peker de fleste på Aviagen når det gjelder å rydde opp. Der blir problemene nå tatt alvorlig, ifølge Veterinærinstituttet.— Vi lager nå en handlingsplan som er ventet å bli vedtatt allerede i år, med blant annet prøvetaking på flere punkter i produksjonen, sier Geir Grønbech, daglig leder i Fjørfelaget.

75 millioner kyllinger

Tallene fra SSB forteller også at de siste ti årene er kyllingforbruket fordoblet. Vi passerer nå 100.000.000 kilo kylling i året. Regner vi med en gjennomsnittvekt på 1,3 kg ved slakt er det altså rundt 75 millioner kyllinger som vokser opp og blir spist i Norge på et år.

Det ovverraskende høye innholdet av ESBL-bakterier i kyllingkjøttet kan også ha sammenheng med at de har det veldig trangt, de 30 dagene de får leve. Alle kyllingene i Norge er av samme rase, den aviagen-eide typen Ross 308.

De er avlet frem for ekstrem «effektivitet», hvilket vil si at de vokser veldig fort og mye. I dag er det lov å ha kyllingene så tett at det tilsvarer 34 kilo pr. kvadratmeter.

Nå er det også påvist multiresistende gule stafylokokker, såkalt MRSA, hos norske griser. Svineholdet drives etter samme prinsipper som kyllingholdet, industrielt og effektivt - for at det skal være billig i butikken.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  2. NORGE

    Lavt og synkende forbruk av antibiotika i landbruket

  3. KRONIKK

    En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsak til krisen i Italia

  4. KOMMENTAR

    Antibiotikaresistens i Norge – oppsummert i to setninger

  5. VITEN

    Bakterier som ikke bryr seg om antibiotika dreper 700.000 i året. Nå er de på vei ut i naturen.

  6. NORGE

    Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppsykdom i Norge