Arkeologisk mysterium: Hvem er denne guden?

En avbildet gud fra det siste århundret før Kristus får arkeologer og historikere til å klø sine kloke hoder: Hvem i all verden er dette?

Dette gudebildet er fra århundret før Kristus. Men kanskje kan det ha røtter i førromerske kulturer i Middelhavsområdet.

Det er neppe tilfeldig at det første av de ti bud i kristendommen lyder: «Du skal ikke ha andre guder enn meg». For det er mange å ta av opp gjennom historien. Selv om kristne, jøder og muslimer alle tror på én gud, har ulike kulturer opp gjennom historien hatt mange guder å sette sin lit til. Tenk bare på vår egen norrøne mytologi. Nå er det funnet etrelieff i et gammelt romersk tempel i Tyrkia, nær grensen til Syria, som får forskerne til å stusse.

Hvilken gud er dette, undrer arkeologene. En menneskelignende gud stiger opp av en plante. I underkant ser vi en halvmåne, stjerner og et blomsterhode.

En gud for fruktbarhet?Romersk mytologi bygget i stor grad på gresk mytologi. Romerne hadde guder for det meste, men ingen ligner figuren som nå er funnet nær Gaziantep i Tyrkia.

Relieffet ser ut til å være fra det siste århundret før Kristus, og viser — i nesten full størrelse - en menneskelignende, beskjegget gud som stiger opp fra en palmelignende plante mens han holder stilken av en annen vekst i hånden. I bunnen av relieffet synes en halvmåne, et blomsterhode og stjerner. Kanskje kan guden ha en tilknytning til fruktbarhet? undrer arkeologene.

En gud fra en eldre kultur?

— Det synes ganske klart å symbolisere en gud, men vi vet ikke hvilken, sier arkeolog Michael Blömer ved Universitetet i Munster i Tyskland. - Det kan finnes elementer her fra gamle gudeskikkelser fra det nære Østen også, så kanskje er den fra førromersk tid. Området der det romerske tempelet ligger har vært bebodd i mange tusen år, og det ligger geografisk i et skjæringspunkt mellom flere gamle kulturer. Blömer og hans team begynte å grave i området i 2001.

Les også: Norsk arkeolog avdekker unike fotspor fra stenalderen

Fant skjelett av birkebeiner i middelalderbrønn

Hvem er mannen i «Aleksander-graven»?