Norge

Stortinget kutter bedriftseiernes formuesskatt med 20 pst.

Men folks penger i banken får fortsatt full formuesskatt.

Etter heftige anklager fra Ap i forrige uke om dobbeltspill fra regjeringpartienes side, foreligger det nå et utkast. Medlem av finanskomiteen, Marianne Marthinsen (Ap) har vært sentral i forhandlingene. Jon Olav Nesvold

  • Sigurd Bjørnestad
  • Solveig Ruud
  • Ntb

Klokken 16 onsdag presenterer de seks partiene som står bak skatteforliket det de har blitt enige om. Her kan du følge pressekonferansen direkte.

Flertallet inkluderer regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

– Partiene i forliket er med på å ta nødvendig ansvar. Alle har måttet gi og ta, sa Høyres Siri Meling da avtalen ble lagt frem.

Nå i ettermiddag presenterte de seks partiene det de var blitt enige om i skatteavtalen. Solveig Ruud

– Det viktigste for oss er å legge til rette for et system der vi skaper mer, ikke skatter mer, sier hun, ifølge NTB.

SV er ikke med på forliket, og partiets finanspolitiske talsmann Snorre Valen fulgte pressekonferansen fra sidenlinjen i Vandrehallen.

Avtalen betyr ikke at de seks partiene er enige om alt. Aps Marianne Marthinsen poengterer blant annet at det er stor uenighet om formueskatten.

Det er imidlertid klart at forliket består av 17 punkter. Det er tre viktige endringer:

  • Aksjer får en rabatt på 20 prosent i formuesskatten. Det samme gjelder utstyr, bygninger og andre eiendeler i bedrifter og næringsvirksomhet (driftsmidler) som blir eid direkte av personer.
  • Skatten på bedriftenses overskudd og folks nettoinntekt (bruttoinntekt minus fradrag) blir redusert fra 25 prosent nå til 23 prosent innen 2018. Penger i banken blir stort sett det eneste som får full formuesskatt.
  • Bankene får økt skatt. Det er ikke i dag moms på finanstjenester. Fra neste år får banker og andre finansbedrifter til gjengjeld en særskilt finansskatt.
    De øvrige 14 punktene er stort sett at Regjeringen skal vurdere ytterligere særregler og ulike sider ved skattereglene og andre regler.

SV hoppet av

SVs Snorre Valen følger pressekonferansen fra sidelinjen. Solveig Ruud

SV hoppet av forhandlingene om et skatteforlik før innspurten, og MDG har ikke deltatt i forhandlingene.

Ap har vunnet frem med sitt forslag om at satsen for selskapsskatten på sikt skal senkes til 23 prosent og ikke 22 prosent som Regjeringen opprinnelig foreslo.

Til gjengjeld er Ap med på endringer i formuesskatten som vil medføre redusert skatt på det som populært omtaltes som arbeidende kapital.

Avtalen ble behandlet i stortingsgruppene onsdag. I etter middag hadde Ap, Høyre og Senterpartiet godkjent forliket i sine gruppemøter.

Les analysen fra Aftenpostens politiske redaktør:

Les også

Trine Eilertsen har besøkt de «nest rikeste»

Ny modell for skattlegging av arbeidende kapital

Som varslet i forrige uke, er det enighet om en rabatt på verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler på 20 prosent. Formuesskatten vil dermed kun bli beregnet ut fra 80 prosent av verdien på det som ofte omtales som arbeidende kapital. Det betyr at skattegrunnlaget blir det samme som for næringseiendom og sekundærbolig.

Selv om både de fire borgerlige partiene og Ap og Sp støtter denne omleggingen, er det stort sprik i synet på hvor mye det skal betales i formuesskatt – etter at denne rabatten er trukket fra.

Enige om system, men ikke skattesatser

For å komme til enighet om hovedprinsippet som altså dreier seg om systemet, har partiene ulike særmerknader. De borgerlige partiene står sammen om å peke på at de ønsker at formuesskatten på arbeidende kapital skal ytterligere ned, mens Ap ikke kommer med slike signaler.

Formuesskattesatser og bunnfradrag er det altså fortsatt stor uenighet om.

Regjeringen får i oppdrag å utrede hvordan formuesskatten påvirker norske eiere og bedrifter, i særdeleshet de som sliter med underskudd eller lav inntjening samt gründere som går på børs.

Ønsket ikke ensidige lettelser i selskapsskatt

Fra Regjeringens side har det vært viktig å unngå ensidige lettelser i selskapsskatten. Hensikten med det grepet som nå tas, er å unngå at norske eiere betaler for skatterabatten som gis til utenlandske eiere i norsk næringsliv. Disse betaler selskapsskatt, men ikke formuesskatt, mens norske eiere må betale begge deler.

I forrige uke satte en egen forståelse mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre fyr på innspurten i skatteforhandlingene på Stortinget.

De fire partiene inngikk en felles merknad om videre nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital, noe som i Ap-kretser ble beskrevet som et «dobbeltspill» fra regjeringspartienes side. Ap tolket det som om rabatten på verdifastsettelsen skulle ytterligere ned, og mente det hadde liten hensikt å inngå noe forlik, hvis prosentsatsen på 80 prosent bare var et skritt på veien.

BAKGRUNN: Leder for Cevita, Kristin Clemet om skattekrangelen:

Les også

Det norske skattesystemet er ikke perfekt. Men vi ligger ganske godt an 

Skattlegging av finansielle tjenester

I forslag til skattereform foreslo Regjeringen også moms på finansielle tjenester. Det skulle innbringe 3,5 milliarder kroner. Kilder bekrefter at det er enighet om en form for skattlegging, men ikke moms. På sikt kan dette innbringe omkring tre milliarder kroner. Dette skal bidra til å finansiere mindre skatt på arbeidende kapital.

Etter det Aftenposten erfarer skjer det få endringer i skattefradrag. Kilder opplyser at det skjer noen endringer som utvider skattegrunnlaget, men de omtales ikke som særlig store av kilder på høyresiden.

Finanskomiteen har etter planen frist til å avgi innstilling om regjeringens forslag til skattereform 10. mai. Debatten i stortingssalen er berammet til 31. mai. Flere kilder opplyser at det er mange detaljer som gjenstår.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Skatteforliket på Stortinget er egentlig ikke et forlik | Fasting og Støer

  2. POLITIKK

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  3. POLITIKK

    Slik er Støres skattegaranti for de fire neste årene

  4. POLITIKK

    Skattekutt til de rikeste etter vårens skatteforlik

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Formuesskatten bør legges om, ikke flikkes på

  6. ØKONOMI

    NHO hevder formuesskatten har økt