Norge

Usunt kosthold koster oss 154 milliarder hvert år

Hadde befolkningen fulgt kostrådene fra myndighetene, ville samfunn og folk fått en gevinst på 154 milliarder i året, ifølge Helsedirektoratet.

Usunne vaner koster dyrt. Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

  • Ntb

De foreløpige beregningene er gjort på oppdrag fra Helse— og omsorgsdepartementet. Utgiftene i helsetjenesten kunne ifølge rapporten vært 12 milliarder kroner lavere i året om folk hadde spist sunt.

I tillegg kommer de samlede helsegevinstene i form av flere leveår og bedret livskvalitet for den enkelte, med samlet anslått verdi på 136 milliarder kroner årlig.

Dette inkluderer redusert sykefravær, uførhet og lengre liv, som årlig ville medført økte skatteinntekter på rundt 6 milliarder kroner pr. år.

– Det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere nytten av eventuelle tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NTB.

To gode leveår ekstra

Tirsdag deltar Høie ved konferansen «Måltidsglede – sunt for alle» i Stavanger, som inngår i regjeringens arbeid med en ny nasjonal handlingsplan for kosthold. Sammen med landbruks- og matminister Jon Georg Dale (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er han vertskap for den tverrfaglige møteplassen.

Høie understreker at hensikten med beregningene av kostnader ikke handler om innsparinger på statsbudsjettet:

Bent Høie (H), helseminister. Grøtt, Vegard Wivestad

– Hele 88 prosent av samfunnsgevinsten er den helsegevinst som tilfaller hver enkelt av oss i flere gode leveår og mer livskvalitet, på grunn av redusert risiko for død og sykdom.

Ifølge beregningene vil en person med et gjennomsnittlig kosthold kunne få to gode leveår ekstra ved å følge kostrådene. For personer med mer usunt kosthold enn gjennomsnittet, vil helsegevinstene kunne være betydelig større ved å legge om.

— Folk skal få lov å kose seg i påsken

I forrige uke la Folkehelseinstituttet frem en rapport som viser at usunn livsstil er det som tar flest liv i Norge.

– Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke- smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjerte-kar-sykdommer med 25 prosent innen 2025. Den rapporten er et godt utgangspunkt for også å beregne kostnader. Vi vil ta med oss dette i arbeidet med handlingsplanen som vi nå starter. Stortinget har også tidligere bedt om å få slike beregninger på kosthold på lik linje med det som er gjort på fysisk aktivitet, sier Høie.

Jeg mener folk skal få lov å kose seg i påsken og fylle opp påskeegget sitt. Det viktigste er ikke det vi koser oss med i høytidene, men maten vi spiser hver dag.

Selv om han snakker varmt om å følge kostrådene, vil helseministeren ikke heve pekefingeren mot påskegodteri, smågodtpriskrig og reklame for sukkerbomber:

– Jeg mener folk skal få lov å kose seg i påsken og fylle opp påskeegget sitt. Det viktigste er ikke det vi koser oss med i høytidene, men maten vi spiser hver dag.

  1. Les også

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising | Aria Sandvik

  2. Les også

    Forskere: Dagligvarekjedene er vinnerne av priskrigen på smågodt

  3. Les også

    Nå dumpes prisene på mange flere påskevarer

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mindre snop, mer grønt: Dette er regjeringens plan for å gjøre norske barn sunnere.

  2. ØKONOMI

    Hvor mye er et ekstra levd år verdt? Her er økonomenes regnestykke.

  3. SPREK

    Helseministeren om smågodtpriser: - I påsken skal folk få kose seg

  4. DEBATT

    Ikke hør på ufaglærte kostholdsguruer, kjendiser og bloggere. Dropp detox, pulver og piller

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 5. juli

  6. VITEN

    Bør vi alle bli vegetarianere?