Norge

På spranget til å skrote miljøfartsgrensen

Etter utallige runder om miljøfartsgrensens lovlighet og år med saksbehandling med regjering og Riksadvokat ligger Veivesenet an til å droppe fartsgrensen.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Så sent som i fjor vinter var et ukjent antall personer i 63 instanser, deriblant Justisdepartentet, Samferdselsdepartementet, Riksadvokaten og politiet i sving med å utrede et endelig grunnlag for å håndheve miljøfartsgrensen.

Rett før sommerferien ble en ny lovtekst vedtatt av Stortinget, som gir politiet den nødvendige ryggdekningen.

Til liten nytte?

Årsaken er at kriseløsningen man fant i fjor vinter med å legge seg på en middelfartsgrense året rundt, nemlig 70 km/t. Ordningen har vist seg så vellykket at Veivesenet ser store gevinster ved å la være å sette opp igjen de omstridte miljøfartsgrense-skiltene.

Les også

Fortsatt blir ingen straffet for å bryte fartsgrensen

På toppen av dette skal det i 2014 settes opp en rekke nye, elektroniske skilt på de aktuelle strekningene. Da kan Veivesenet med et tastetrykk justere fartsgrensen, på dager og i perioder der kjøreforhold og luftkvalitet gir grunnlag for dette.Når disse skiltene kommer har de store, gamle skiltene uansett utspilt sin rolle.

Snart ti år lang farse

Miljøfartsgrensen ble innført som en prøveordning i 2004. I alle år som har gått siden har politiet nektet å håndheve den, fordi de har ment at lovgrunnlaget har vært for dårlig.

Samferdselsdepartementet har hatt en stikk motsatt oppfatning. Mellom partene har Justisdepartementet stått, og gjentatte ganger søkt å endre forskriftstekster slik at politiet og Riksadvokaten skulle bli fornøyd.

Uten å lykkes.

Ingen har fått bøter bare for å bryte miljøfartsgrensen. Noen ytterst får har fått bøter, men da har miljøfartsgrensen vært en del av en pakke med andre trafikkforseelser.

Ulik fart er trafikkfarlig

At noen har respektert 60 km/t, mens andre har gitt blaffen og kjørt i minst 80 km/t, har dessuten ifølge Veivesenet medført en større risiko for uhell på de tungt trafikkerte strekningene.

Kleppa ville få saken avgjort

Da Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) var samferdelsminister ønsket hun å rydde opp en gang for alle. Etter å ha tapt nok en runde mot Riksadvokaten for to vintre siden ble en ny og endelig saksbehandling om miljøfartsgrense påbegynt. Der altså 63 instanser deltok.

Målinger fra Oslo bekrefter at miljøfartsgrensen er et effektivt tiltak sammen med piggdekkavgift og salting med magnesiumklorid. Foto: Anette Karlsen

Enda en utredning avgjør

I løpet av to uker nå skal Veivesenet ta en endelig beslutning.

Det er nemlig opp til Veivesenet å gjeninnføre milijøfartsgrensen, uavhengig av om lovteksten er på plass eller ikke.

Det som står mellom en siste vinter med de berømmelige skiltene, og en skroting av fartsgrensen, er nok en miljøutredning.

— Vi ser på forskjellen på partikkelforurensning når man kjører i henholdsvis 60 og 70 km/t, sier Ing-Cristine Ericson, direktør for veiavdeling Oslo i Veivsenet.

— Vi er litt usikre på hvor stor forskjellen er. Så vi sier at det kan være bedre å ha 70 hele året, slik at man får en jevn hastighet. Men det kan også være en merkbar forskjell på 60 og 70, sier Ericson.

Les også

NAF vil ha to fartsgrenser på samme vei

— Det er jo gjort et stort antall utredninger om effekten av miljøfartsgrensen. Hvorfor må dere ha en til?

— Det er et godt spørsmål. Selv er jeg ingen miljøekspert, men det er altså et behov for å se spesielt på 60 og 70 km/t, sier Ericson.

To uker på å sette opp skilt

— Utredningen skal være ferdig fra våre miljøfolk midt i oktober. Da har vi to uker på ev. å sette opp igjen skiltene med miljøfartsgrense, sier hun.

Les også

Flertall for å senke farten for miljøet

— Hva sier magefølelsen?

— Jeg er i tvil. Skal vi sette opp 60-skilter igjen må vi få gjort det på to uker. Så vet vi at vi neste år skal sette opp disse skiltene med elektronisk fartsangivelse. Dette gjør det enkelt for oss, samtidig som vi ikke for ofte kan justere farten. Det vil forvirre trafikantene.

— Setter vi opp skilter nå må de stå til april, sier Ericson.

Hun konstaterer at det ikke har vært mange fartsovertredelser i år, med 70-grensen.

Kleppa trekker på smilebåndet

Magnhild Meltveit Kleppa vet omtrent hvor mange personer som har vært involvert, og hvor mange timer som er gått med til saksbehandling rundt miljøfarstgrensen.

Magnhild Meltveit Kleppa (til h.) sukker og ler om hverandre når hun får høre at miljøfartsgrensen kan bli droppet. Her med jernbanedirektør Elisabeht Enger. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Kleppa, som en måned overtar som fylkesmann i Rogaland, sukker og ler om hverandre når Aftenposten forteller at hele fenomenet kan være historie.

— Oi, oi! Hva skal jeg si? Jo, hovedhensikten var jo å gi allergikere en bedre hverdag, redusere svevestøvet og bedre luftkvaliteten. Hvis det nå er slik at teknologien bokstavelig talt har innhentet oss, på vei mot en god løsning, skal jeg være den første som er glad for det.

— Dette er et eksempel på at det noen ganger er tidkrevende å gjennomføre endringer, og at hensikten kanskje kan oppnås underveis, på en annen måte.

— Samtidig var jeg glad da jeg før sommeren ryddet kontoret på Stortinget, og kunne lese jusekspert Inge Lorange Backers innlegg i Aftenposten, der det ble fastslått at det nå forelå et grunnlag for å håndheve miljøfartsgrensen, sier Kleppa.

  1. Les også

    Du kan kjøre for fort uten konsekvenser

Les mer om

  1. Samferdsel

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Legger bort miljøfartsgrenseskilt - nå skal veiene i stedet vaskes

  2. OSLOBY

    11 har mistet lappen etter at miljøfartsgrensen ble innført

  3. NORGE

    Masteroppgave: Miljøfartsgrense har ingen miljøeffekt

  4. OSLOBY

    Omdiskutert fartsgrense dukker opp igjen fredag

  5. POLITIKK

    Åpner for økte fartsgrenser på norske veier

  6. NORGE

    Rekordprosjektet E39 kan krympe enda litt mer