Shinkansen er en lynrask 50-åring.
REUTERS/NTB SCANPIX

Høyhastighetstoget som binder sammen de største byene, var lenge et symbol på det moderne Japan. Flere av lokomotivene ligner prosjektiler, derav navnet «kuletog».En rekke land har kopiert den japanske lyntog-suksessen. Samtidig har Shinkansen utviklet seg, og det rangeres fortsatt på topp som verdens mest sikre og effektive nettverk på skinner.

På jernbanestasjonene blir avgangene ropt opp som «superekspress», for å skille de strømlinjeformede togsettene fra de betydelig tregere region— og lokaltogene.

518 km/t

Også hastigheter og presisjon minner om kuler. På vanlige jernbanelinjer er fartsrekorden 443 kilometer i timen, mens svevetogene har kjørt i 581 kilometer i timen. Jernbaneministeriet rapporterer om at avviket på ankomsttider i løpet av ett års drift er pluss/minus seks sekunder.I oktober i år er det 50 år siden Shinkansen ble satt i drift. Åpningen skjedde samtidig med sommer-OL i Tokyo, og nettverket med høyhastighetstog ble veldig snart regnet som en stor suksess.

Mange land hadde da planer om høyhastighetstog, men Japan var først i verden med å bygge egne linjer øremerket kun disse superekspressene. Senere har utviklingen pågått kontinuerlig, og stadig nye generasjoner av «kuletog» blir lansert. Japans industri selger nå teknologi og kompetanse til blant annet Storbritannia, Kina og Argentina.

Les også: Kina vurderer lyntog til USA

Startet for 80 år siden

Planleggingen av et omfattende nettverk av raske tog startet allerede rundt 1930. Japanske myndigheter ønsket ekspansjon, at moderne teknologi skulle utvikles, og man prioriterte kommunikasjon. Rundt 1940 ble det lansert planer om høyhastighetstog på kryss og tvers av Japan, men også via tunnel til Korea og derfra til Singapore.

Setene er komfortable og benplassen stor. Om bord merker en lite til at landskapet passerer med 300 km/t.
OLE MAGNUS RAPP

En egen linje skulle knyttes til den transsibirske jernbanen og Sovjets omfattende jernbanenett. Men i 1943 ble disse planene avlyst, mye på grunn av annen verdenskrig. Men noe av utbyggingen hadde startet, og flere av dagens tunneler ble laget på 40-tallet.Allerede på 30-tallet ble ordet «shinkansen», tatt i bruk. Det betyr rett og slett «ny stamlinje».

Tokyo-Osaka først

I 1959 ble planene hentet frem igjen. Regjeringen vedtok et omfattende utbyggingsprogram med egne spor for høyhastighetstog, ingen planoverganger, store tunnel— og broprosjekter og utbygging av effektive jernbanestasjoner.

Utsikten fra lyntoget varierer raskt mellom vakre landskap og tette byer.
OLE MAGNUS RAPP

Første linje var mellom Tokyo og Osaka, deretter fortsatte utvidelsene raskt. I dag går Shinkansen innom alle de største byene, nesten fra sørspissen av Japan og nesten helt nord. Arbeidet med å knytte Sapporo til nettverket pågår nå.På begynnelsen av 70-tallet skjedde utbyggingen raskt. Statsminister Kakuei Tanaka hadde fortid som finansminister, postminister og næringsminister, og han ville vise verden at Japan også kunne moderne kommunikasjon. Han brukte Shinkansen offensivt når det var statsbesøk, og jernbaneteknologien imponerte blant andre kinesiske og amerikanske statsledere.

Sjokkbølger

Normalt kjører togsettene inntil 300 kilometer i timen. De fleste lokomotiver er bygget for mer fart, men et uventet problem har dukket opp; Støy. Inne i toget merkes ingenting, men hver gang Shinkansen går inn i eller ut av en tunnel med en viss fart, skapes det en sjokkbølge som forstyrrer beboerne langs linjen. Arbeidet med å finne en løsning pågår.

Langs linjen er det bygget støyskjermer som verner nabolaget, men denne hemmer noe av utsikten for passasjerene.

Superekspressen anløper kun de største byene og jernbanestasjonene, de har avganger omtrent hvert kvarter og er blitt et alternativ til fly. Togene er så presise at man kan stille klokken etter dem, og inn— og utlasting av passasjerer skjer svært hurtig. Mellom klokken 24 og 06 står superekspressene i ro, da pågår et omfattende vedlikehold.

Ingen skader

Japanere har kø- og togkultur og stiller opp på avmerkede plasser på den inntil 400 meter lange perrongen.

En sterk køkultur råder på stasjonene, og man stiller opp i avmerkede felt.
OLE MAGNUS RAPP

Om bord er det komfortable seter med god benplass. Man kjøper mat og drikke fra betjent trillevogn. Togene øker farten raskt og mykt ut fra stasjonen uten at kaffekoppen skvulper over. Skinnegangen for det japanske lyntoget var den første uten de klassiske skjøtene med dunk-dunk-lyd.

Shinkansen kan under 50-årsjubileet påberope seg en noe spesiell rekord. Superekspressen har ikke hatt skade på passasjerer som skyldes kollisjoner, avsporing, jordskjelv eller tyfoner. Noen er blitt klemskadet i dørene på vei ut eller inn, men ingen har omkommet.

Jordskjelv

Japan merker ofte jordskjelv, og superekspressene har automatisk nedbremsing og stans om rystelsene blir mer enn normale. Under et jordskjelv i 2004 skjedde den hittil største uhellet, åtte av ti vogner sporet av, men alle de 154 passasjerene var uskadet.

Nå forbereder Tokyo og Japan seg på sommer-OL i 2020. Her vil Shinkansen ha en viktig rolle, og det arbeides med å gjøre lyntoget enda bedre.

Norske tog

Og hva med Norge? Høyhastighetstog eller lyntog skal pr. definisjon holde minst 250 kilometer i timen på ny bane. I dag er flytoget mellom Gardermoen og Oslo landets raskeste med ca. 210 km/t.

Se video: Reisetider og trasévalg fra Høyhastighetsutredningen

Stortinget vedtok i 2009 at det skulle gjennomføres en utredning av høyhastighetsnett med tanke på utbygging, den var ferdig i 2012 (se faktaboks). Japanske Shinkansen er et av flere lyntog norske myndigheter ønsker å lære av.

Kilder: Japan Railways, railway-techlogy.com, Christopher Hood: Biting the bullet, Wikipedia, Teknisk Ukeblad

Les mer om lyntog i Norge:

Nytt liv i lyntoghåpet — til København

Lokal motstand mot lyntogtrasé

- Høyhastighetstog gir liten miljøgevinst

Slik har partiene endret sine ambisjoner om samferdsel