Norge

Fra røyk til damp

Gloen lyser, dingsen surkler. Smaken er merkelig. Men den ser ut som en sigarett, og det kommer noe hvitt og flyktig ut av munnen, så det føles for så vidt som en sigarett.

Thomas Haugen er ikke i tvil: E-sigaretten har berget helsen hans. Fra å røyke en tyvepakning om dagen damper han nå ca. tre milliliter e-sigarett daglig. Én milliliter tilsvarer omtrent 100 trekk av en tobakksholdig sigarett. Men det må være nikotin i den, ellers funker det ikke.
  • A-magasinet
  • Tore Oksholen

Det er en elektronisk sigarett, en e-sigarett. Egentlig er ordet «sigarett» misvisende – det dreier seg ikke om et tobakksprodukt overhodet. Derimot kan den inneholde nikotin, hvor nikotinet er utvunnet fra tobakk, tomatplanten eller er fremstilt syntetisk.

> E-røyken innebærer en mulig helserevolusjon. Den kommer til å redde flere liv enn den tar. Karl-Erik Lund, forsker

— Vi er mange, og vi blir flere. Vi kaller det vi gjør å dampe, til forskjell fra å røyke, og vi vil at flere skal oppdage muligheten til å bytte ut tobakken med damp, sier Thomas Haugen, styremedlem i Norsk Dampselskap. Foreningen ønsker å fortelle røykerne at det fins et alternativ til den vanlige sigaretten.

— Selv begynte jeg å røyke da jeg var 15. Siden ble det 20 om dagen i 25 år. Men nå er jeg helt over på damp, forteller han.

Forbudet vakler

I dag er det forbudt å selge e-sigaretten over disk i Norge. Men hvis EUs ministerråd før jul får samlet seg om det nye tobakksproduktdirektivet, kan norske myndigheter bli nødt til å tillate salg. Hvis ikke regjeringen vil ta dissens. Samtidig kan skjenkesteder tillate e-røyking innendørs – hvis ikke politikerne hiver seg rundt og endrer røykeloven til også å gjelde det nye produktet.

1: Ledlampe. Lyser når man inhalerer. Hensikten er å simulere en antent sigarett. Indikerer også om batteriet begynner å bli svakt. 2: Batteri. De fleste produktene kommer med to oppladbare lithium 3,7V-batterier. 3: Trykksensor/strømkontroll. 4: Elektronisk sensor. registrerer når det inhaleres og sørger for at fordampningsprosessen starter. 5: Varmeelement: Ved inhalasjon blir elementet oppvarmet. Nikotinen eller smaksstoffene fordamper i små doser. 6: Patron som inneholder flytende nikotin eller smaksstoffer oppløst i ufarlig væske. Finnes i ulike styrkegrader.

Forsker-jaForsker Karl-Erik Lund i Statens institutt for forbruksforskning ønsker e-sigaretten velkommen.

— Ethvert produkt som trekker røykerne bort fra det mest helseskadelige, er utvilsomt av det gode.

Lund har forfattet en rapport om e-sigaretten, hvor han undersøker hvor farlig den egentlig er. Hans konklusjon er utvetydig:

E-røyken innebærer en mulig helserevolusjon. Den kommer til å redde flere liv enn den tar. Man regner med at annenhver røyker dør av røykerelatert sykdom. Om alle røykerne erstattet sigaretten med en e-røyk, vil helsegevinsten være enorm.

Selv om nikotinslavene bare erstatter deler av røykingen med den nye sigaretten, vil resultatet være en genuin forbedring av røykernes helse, mener Lund.

Den tredje mulige gevinsten Sirius-forskeren imøteser, er at fremtidige, potensielle røykere velger e-sigaretten i stedet.

— Vi ser at e-sigaretter i løpet av kort tid er i ferd med å bli en salgshit over hele verden, til tross for forsøk fra tobakksindustri, legemiddelindustri og antirøykere på å ekskludere den fra markedet. Dette kan bli den store, forbrukerstyrte helserevolusjonen, spår Lund.

Av forskning som er gjort så langt, ser brukerne ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere, forteller Lund.

Ikke-røykerne ser ikke ut til å være særlig interessert i e-røyken.

Reiserøykeren

En kveld sent i oktober sitter Per-Inge Torkelsen, komiker og landskjent nikontinslave, i formannskapsmøte i Stavanger. Møtet trekker ut, og han fyrer opp e-røyken han fant under et opphold i London. Han rekker ikke å inhalere mer enn fem-seks ganger før ordføreren reagerer. Torkelsen påpeker at det eneste han puster ut, er vanndamp, men det hjelper ikke.

afp000638010-Q0FWklr5I4.jpg

-Jeg tenkte meg ikke om da jeg gjorde det, og jeg gjorde det ikke for å provosere. Jeg har aldri tidligere fått reaksjoner på e-røyking – bortsett fra en gang i Operaen i Budapest. Det burde ikke være noe problem.Torkelsen har sans for denne formen for røyking, men medgir at han ikke har maktet å skifte ut nikotinvarianten ennå.

– Da du ringte meg, satt jeg med en vanlig sigarett i hånden. Det hender jeg røyker, det hender jeg snuser, og det det hender jeg e-røyker. Sånn sett er jeg en multibruker.

— Når e-røyker du?

— Når jeg er på reise.

— Med andre ord når du ikke får lov til å røyke vanlige sigaretter?

— Det kan du vel si.

Tenketid

Helseminister Bernt Høie (H) har ikke bestemt seg for om e-sigaretter skal selges i Norge. Da stortingsrepresentant Snorre Valen nylig spurte om hva Høie tenker om saken, svarte Høie at han kommer til å fortsette å tenke en stund til, all den stund det foreløpig ikke kan utelukkes at e-sigaretter kan være helseskadelige.

E-sigarettene er elegante, og markedsfæringen begynner å ligne tidligere livsstilsannonser for tobakk. Men eventuelle skadevirkninger er ikke kartlagt.

Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet kan styre sin begeistring for det nye røykeproduktet.— Det er for tidlig å si noe om eventuelle helsegevinster. Det finnes ikke tilstrekkelig forskning til at vi vet noe om hvorvidt røykerne bytter ut nikotinen med e-sigaretten.

— Klepp holder også et våkent øye med hvordan e-sigaretten markedsføres.

— Blant annet i USA ser vi tendenser til livsstilorientert annonsering som til forveksling ligner tobakksreklamen for en generasjon siden, sier Klepp.

— En nykjemmet Marlboro Man for e-røykere?

— Kanskje. Myndighetene følger en føre-var holdning på området. Det innebærer en streng lovgivning i forhold til salg, distribusjon og markedsføring av nye tobakksprodukter, men med mulighet for eventuelt å slippe opp etter hvert dersom produktene er vesentlig mindre helseskadelige enn de som er ute på markedet i dag, sier Klepp.

Basert på det han har sett av annonser for e-røyk så langt, mener Klepp det ikke kan være noen tvil om at den markedsføres som et nytt produkt, et tilskudd til nikotinfamilien, og ikke som et alternativ til røykere som ønsker å kutte ned på sin helseskadelige uvane.

«Godisrøyk»

Per Inge Torkelsen har ingen forståelse for argumentet om passiv røyking. Det eneste omgivelsene blir utsatt for, er vanndamp, muligens med en svak odør som kan minne om den elektriske ovner avgir når de tennes etter å ha vært avskrudd en stund og samlet støv.

Men det argumentet kjøper ikke Klepp.

Barn ned i tolvårsalderen er observert med e-sigaretter.

— Vi vet ikke eksakt hva de ulike e-produktene inneholder av kjemiske forbindelser, og det er altfor tidlig å si noe om mulige skadevirkninger. Dessuten blir det vanskelig å skille mellom røykskyene fra e-sigarettene og andre sigaretter når man oppholder seg i det offentlige rom, påpeker Klepp.

Ved en rekke svenske grunnskoler er e-sigaretter forbudt. Enkelte av produktene er tilsatt smak og har fått et utseende som får dem til å ligne barnegodteri, eller «godisrøk» som rektor Pär Jonsson ved Killebäckskolan kaller den. I følge Svenska Dagbladet er barn ned i tolvårsalderen observert med e-sigaretter. Og det var vel ikke meningen.

Legemiddel?

EU-kommisjonen la tidligere i år frem forslag om at e-sigaretter skulle klassifiseres som legemidler og selges som det.

Imidlertid forkastet EU-parlamentet forslaget, og besluttet i stedet at produktet skal selges fritt over disk.

Nå er forslaget ute til høring i EUs 27 medlemsland, og i øyeblikket ligger det an til at e-sigaretten slippes på markedet i løpet av 2017, uten andre restriksjoner enn de som i dag gjelder for salg og markedsføring av tobakksholdige produkter.

Dermed vil også Norge måtte forholde seg til et direktiv som påbyr frislipp.

Norsk lovgivning skiller mellom e-sigaretter som inneholder nikotin og de som ikke gjør det.

Nikotinholdige e-sigaretter er forbudt å selge innenlands. E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men omfattes av reklameforbudet.

Visste du at...

  • 20 minutter etter siste røyk merkes gevinsten ved å slutte: Bl.a. lavere blodtrykk og puls.
  • I følge helsenorge.no slipper du dessuten å bekymre deg over ca. 4000 giftstoffer som suges inn med hver sigarett.
  • Allerede etter ett døgn har faren for hjerteinfarkt begynt å synke, og etter noen uker er smaks- og luktesans tydelig forbedret.
afp000638102-TY7JXbUmST.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet 13. desember 2013

Mer viten fra A-magasinet:

Les også

  1. Fra direktør til lokfører: Matts Weng fant lykken i lavere lønn og mer fritid

  2. De finner det vi dør av

  3. De smarte alkohol- debuterer først

  4. Helseministeren vurderer e-sigaretter

  5. E-sigaretter blir lovliggjort, mentoltobakk forbudt

  6. Ny EU-regler skal gjøre det vanskeligere å røyke

  7. 21 års aldersgrense for sigarettkjøp i New York