Norge

Millioner av barn jobber som hushjelp

Den neste kampen mot barnearbeid må skje i hjemmene, mener fredsprisvinner Kailash Satyarthi.

  • Mala Wang-naveen
    Mala Wang-naveen

Den lille jenta lekser opp alt hun kan av husarbeid i håp om at vi ansetter henne. I India er små barn ettertraktet som billige hushjelper.

— Hva slags arbeid kan du gjøre?

— Jeg kan vaske klær, rengjøre bad, vaske gulv. Ikke så mye mer. Jeg kan lage mat, svarer Yamuna (12).

- Vet du at det er forbudt for så unge barn å jobbe?

— Mhm ...

Aftenposten er hos hushjelpsbyrået Deep Enterprise i Uttam Nagar vest i Delhi. Vi utgir oss for å være på utkikk etter hushjelp, gjerne så ung som mulig. Det betyr at vi kan betale mindre for tjenestene hennes.

Barna som tilbys, er ofte ofre for menneskehandel

Vi presenteres for 12 år gamle Yamuna, hun er fra en liten landsby i Assam som ligger nordøst i India. Hun nekter for at hun er for ung og bekrefter at det er foreldrene som har sendt henne. De ba henne reise med søsteren til storbyen for å finne jobb. Vi forstår at «søsteren» ikke er en søster, men en agent for byrået. Familiære kallenavn skal gjøre barnet tryggere og tilliten større.

Barna som tilbys som hushjelper, er ofte ofre for menneskehandel. Det finnes ingen pålitelige tall på hvor mange barn som formidles som hushjelper i India. Ifølge stiftelsen Thomson Reuters uttalte indiske myndigheter tidligere i år at så mange som 126.321 barn ble reddet ut av hushjelpsjobber i 2011 og 2012. Det er en stigning på 27 prosent fra året før.

Ifølge Den internasjonale arbeiderorganisasjonen (ILO) skal India ha 12,6 millioner arbeidere mellom 5 og 14 år, hvorav 20 prosent jobber som hushjelp.

LES OGSÅ:

Les også

Fredsprisvinner Satyarthi tatt imot på Gardermoen

Også den lavere middelklassen vil vise at de har hushjelp

Etterspørselen etter barn som Yamuna er stor. De fyller tjenerrollen uten å ta for mye plass eller lønn. Mye tyder på at de er blitt et statussymbol, også den lavere middelklassen som aspirerer oppover, ønsker å vise at de har hushjelp. Det er også kjent at barna ofte blir solgt av familien, mishandlet av sine eiere og ikke mottar lønn i det hele tatt.

Praksisen er nå så normalisertat fredsprisvinner Kailash Satyarthi har utpekt Indias husstander som det neste stedet slaget må stå. På hindi forteller han Aftenposten hvordan den voksende middelklassen må ta et oppgjør med sin ukultur.

— Ser vi barn som jobber i en tesjappe, skal vi høflig si at vi ikke vil drikke te der. Er vi hjemme hos svigerfamilie eller slektninger og blir servert te av en hushjelp, skal vi ta mot til oss og si at «nei, denne koppen rører jeg ikke».

Se videoreportasje fra India: Hit kommer indiske slavearbeidere

— Hva hvis vi ikke gir barna noe jobb?

Men mener mannen i gaten det samme? Det er ettermiddag i Lodhi Gardens i Delhis mer velbemidlede strøk. Velkledde mennesker spaserer eller jogger. Vi stopper Vikram Chopra.

- Satyarthi mener den neste kampen som må vinnes, står i hjemmene der barn blir brukt som hushjelper. Støtter du ham i det?

— Hva hvis vi ikke gir barna noe jobb? Finnes det et statlig organ som tar vare på dem? De kommer til å sulte ihjel! Hva skal de gjøre? Hvor skal de gå? Vi må besvare disse spørsmålene før vi sier nei, sier Chopra.

Samtlige Aftenposten stopper, sier de er imot barnearbeid, men at de har forståelse for at det forekommer. Det er denne forståelsen Satyarthi mener indere skjuler seg bak, at det er denne som gjør barnefattigdom mulig.

Mange jobber for 20 kroner dagen

Mange av barnearbeiderne går på skole til klokken 11. Resten av dagen jobber de på gaten for 20 kroner dagen.

På billigmarkedet Sarojni Market sør i Delhi får man raskt øye på barna som byr frem forskjellige varer i sine små never. Barneansiktene er alvorlige og søker intenst og trent etter blikket til forbipasserende. De byr frem ruller med «naala», en bred hyssing som indere bruker til å feste skjørt og bukser med.

— Jeg liker å jobbe, spesielt om kvelden. Da blinker butikkene, sier gategutten Bikas (10).

Han har jobbet som gateselger siden han var seks år.

Vi får snart selskap av kameratene Akshay (8) og Mohinder (10). Guttene forteller meg at de går på skole om morningen, jobber på markedet fra kl. 11 om formiddagen til butikkene stenger sent. Om natten sover de under en bro.

KRONIKK:

Les også

«Årets pris er ikke en pris bare til Malala og Satyarthi, men en pris til samtlige barn. Den gir håp om en bedre fremtid»

— Hvis vi ikke jobber, har vi ikke penger til å spise for

— Vi liker å jobbe. Hvis vi ikke jobber, har vi ikke penger til å spise for, forteller Bikas, Akshay og Mohinder. Så enkel er barnearbeidernes logikk.

— Jeg vil gå mer på skolen, men hvis jeg ikke jobber, får jeg ikke penger, forteller Bikas.

Guttene er overbevist om at de må jobbe. Hvordan skal de ellers tjene sine 200 rupier (20 kroner) dagen?

De er alene langt unna familien, men føler seg trygge. Det er ikke sikkert de er slaver, men de små barneselgerne er et normalt og akseptert innslag i det indiske gatebildet. Mens vi står og prater med guttene, får et fjerde barn øye på oss. Håret er kortklippet, og hun er sjenert da jeg tar kontakt.

— Jeg tjener 10 rupier (1 krone) om dagen, forteller Kamini (6).

Pengene gir hun til naani, mormoren som jobber et annet sted på markedet. Hun går også på morgenskole, men skulle ønske hun fikk mat der. Jobber hun, vet hun i det minste at det blir mat.

I dag også.

Les også

Hektisk for Malala i Oslo

Aftenposten møter (f.v.) Akshay (8), Mohinder (10) og den eneste jenta i flokken, Kamini (6), som selger tråder og enkle varer på et av Delhis mange markeder. De hevder de liker å jobbe, hvordan skal de ellers tjene penger?