Riksrevisjonen: Satsingen på bioenergi på vei mot fiasko

For ti år siden vedtok Stortinget et mål om nesten å doble bruken av bioenergi. Resultat frem til 2016: 10 prosent økning.

I 2016 hadde Norge nådd bare en liten brøkdel målet for økt bruk av bioenergi i 2020. Det har tatt åtte år.

– Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Torsdag la Riksrevisjonen frem en rapport om «myndighetenes satsing
på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser».

Bioenergi er energi utvunnet fra tømmer, kvist, jordbruksavfall og annet avfall.

Det kan ha fast eller flytende form. For eksempel som flytende drivstoff til kjøretøy eller fast trepellets til bruk i fyring for å lage strøm eller varme.

Mål om dobling

I 2008 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål om å inntil nesten doble forbruket av bioenergi. Det betydde en økning fra drøyt 15 milliarder kilowatt-timer (15 terawatt-timer = 15 TWh) til rundt 30 TWh i 2020.

I 2016 hadde forbruket av bioenergi økt med 1,6 TWh. Det betyr en økning på 10 prosent.

Farten er med andre ord altfor lav til å nå Stortingets mål. Det svært langt unna.

Til sammenligning er Norge produksjon av vannkraft 133 TWh i et normalår.

• Biodrivstoffe er omstridt: Ny rapport: Økt bruk av biodrivstoff kan føre til avskoging på størrelse med Nederland
• Skogeierne vil gjerne lever tømmer til biodrivstoff: Statkraft skal lage biodrivstoff av norske trestokker

«Lite samordnet»

Foss er ikke særlig fornøyd med departementets og andre offentlige organer jobbing med bioenergi.

– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke
gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, sier han.

Han mener departementene bør skaffe seg oversikt, avklare felles strategier og sikre best mulig forutsigbarhet for alle som er en del av satsingen.

Virkemidler virker mot hverandre

Riksrevisjonen trekker frem ordningen med såkalte grønne sertifikater som et eksempel der ulike virkemidler virker mot hverandre.

Ordningen med grønne sertifikater er en offentlig organisert støtte til kraftselskaper i Norge og Sverige som bygger ren ny kraft. Det har særlig stimulert byggingen av vindkraft.

Men mer vindkraft og småkraftverk har før mer kraft ut i det nordiske markedet. Samtidig har etterspørselen har stort sett vært stabil.

Resultat i kraftmarkedet: Overskudd av kraft og lave kraftpriser.

Gjør bioenergien ulønnsom

Dermed har det blitt mindre lønnsomt å bygge anlegg som lager strøm og varme ved å brenne faste biobrensel som trepellets, flis og andre faste biobrensel fra skog og avfall. I tillegg: Folks skrur på strømmen i stedet for å fyre med ved.

Dette viser seg i Riksrevisjonen tabeller. Fra 2008 til 2016 gikk produksjonen av fast bioenergi fra slike kilder ned med 20 prosent eller 2,5 TWh.

Altså det stikk motsatte av Stortingets vedtak om å nesten doble forbruket av bioenergi til 2020.

Statsråder har kommentert

I sine merknader til utkast til rapporten skriver miljø- og klimaminister Ola Elvestuen (v) om «en utvikling i kunnskapsgrunnlaget» som har dempet begeistringen for bioenergi.

«Dette er særlig tydelig for biodrivstoff, hvor det siden 2007 har kommet ny kunnskap som underbygger at økt bruk av visse typer konvensjonelt biodrivstoff kan gi indirekte arealbruksendringer som kan føre til høyere globale klimautslipp enn fossile drivstoff», skriver han.

• Aftenposten har hatt en artikkelserie om biodrivstoff. Den førte til stor debatt. Mange av sakene kan du lese her.

Elvestuen skriver at han «vil nå å se nærmere på mulige forbedringspunkter».

Olje- og energiminister Terje Søviknes (frp) minner Riksrevisjonen om at dette ikke bare dreier seg om klimapolitikk. Målene og virkemidlene «har imidlertid også vært formulert som ledd i næringspolitikken og energipolitikken».

Elvestuen bruker ord for ord den samme formuleringen i sitt brev.

Søviknes konkluderer med at Riksrevisjonens rapport er «et nyttig innspill i det videre arbeidet».