Norge

Venstre vil åpne opp for surrogati uten betaling. Det kan hjelpe kvinner som Ida til å få barn.

Da Ida Larsen mistet evnen til å bære frem egne barn, fikk hun ikke tilbud om å bevare eggene sine. Venstre vil hjelpe kvinner som henne.

– Jeg bestemte meg for å gjøre alt som sto i min makt for en gang å få barn, sier Ida Arnoldsen Larsen. Foto: Alice Bratshaug

  • Kari Pedersen

– Jeg mener alle kvinner bør få tilbud om fertilitetsbevarende behandling, selv om de ikke kan bære frem egne barn, sier Ida Arnoldsen Larsen.

Hun får støtte av Jeanette Hoel, leder av Gynkreftforeningen.

– Vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden. Den medisinske utviklingen går raskt, og holdningene og lovendringen endrer seg, sier Hoel, som heller ikke fikk fertilitetsbevarende behandling da hun hadde kreft.

I dag er det mulig å fryse ned ikke bare befruktede egg, men også ubefruktede egg og eggstokkvev. At det ligger nedfrosset, holder mulighetene åpne, påpeker Hoel.

– Den medisinske utvikling går raskt, lover og holdninger endrer seg, sier Jeanette Hoel, leder i Gynkreftforeningen. Foto: Kreftforeningen

Livmoren måtte vekk

I 2012 fikk Ida Arnoldsen Larsen livmorhalskreft, 29 år gammel og barnløs. Kreften førte til at hun måte fjerne livmoren.

Etter operasjonen var det tegn til spredning, og legene anbefalte stråling og cellegift.

29 år gammel måtte hun se muligheten for egne barn svinne hen. Kreftbehandlingen hadde ikke bare fratatt henne livmoren. Strålingen og cellegiften ville ødelegge eggstokkene.

Barnedrømmen knust

Spørsmålet om å bevare fertilitet ble aldri reist av legene som behandlet henne, forteller hun.

– Jeg måtte selv ta opp at jeg hadde et sterkt ønske om å få barn.

Bioteknologiloven satte bom for barnedrømmen, i hvert fall på norsk jord. Bare kvinner som siden kan bli gravide, får tilbud om å ta vare på eggstokkene eller eggene sine. Surrogati, at en annen kvinne bærer frem barnet, er ikke lov i Norge.

Venstre, som holder landsmøte i helgen, vil åpne for det.

Larsen manglet livmor. Men hun nektet å gi opp drømmen om en gang å bli mor.

Reiste utenlands

I ukene før hun skulle stråles, trålet Larsen nettet og snakket med norsk ekspertise. Hun ble tipset om en klinikk i Riga, der hun og mannen fikk hentet ut og befruktet fem egg. Da kreftbehandling var gjennomført, fikk de kontakt med en kvinne i Canada som ønsket å bære frem barnet deres. I Canada er det tillatt med altruistisk eller ikke-betalt surrogati.

  • Les også: Annenhver uker kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA

Svært kostbart

På andre forsøk ble det dobbel klaff. Ni måneder senere var ekteparet fra Os tvillingforeldre.

Alle utgifter måtte de ta av egen lomme.

– Tilsammen har vi vel brukt en halv million kroner på klinikken i Riga, reise, opphold og utgifter for surrogaten, sier Larsen.

Nå har de en gutt og en jente på nesten fire hjemme.

– Vi har vært kjempeheldige. Alle kvinner fortjener å få samme mulighet.

Forskjell på menn og kvinner

For gutter er saken enkel. Alle kjønnsmodne gutter som skal gjennom behandling som skader sædproduksjonen, får tilbud om å fryse ned sæd. Det gjelder uten unntak og har vært praktisert i mange år.

For kvinner setter loven grenser. Fertilitetsbevarende behandling gis til kvinner som senere kan bære frem egne barn.

Seksjonsoverlege Line Bjørge ved Haukeland universitetssjukehus.

– Dette gjør vi rutinemessig på kvinner helt ned i 14-årsalderen, sier seksjonsoverlege Line Bjørge ved Haukeland universitetssjukehus.

Men dersom kvinnens livmor skal bort eller utsettes for så mye stråling at den ikke vil tåle belastningen av et svangerskap, er det ikke lov å hente ut og bevare kvinnens egg eller eggstokkvev.

– Sårt tema for medlemmene

Jeanette Hoel i Gynkreftforeningen sier hun er omgitt av mange kvinner som har mistet evnen til å få barn - uten at de har fått fertilitetsbevarende behandling. Hun er selv i denne situasjon og vet at det fantes muligheter hvis loven var en annen.

– Min søster har sagt at hun ville ha båret frem et barn for meg. Slike former for surrogati burde være lov.

– For våre medlemmer er dette et sårt tema. Vi har til og med egne samlinger for kvinner som har mistet muligheten til å få barn. Noen bruker store summer på surrogati utenlands.

– De har mulighet til å adoptere?

– Det er ikke alltid mulig, fordi mange land har fem års karantene for kreftrammede. Når karantenen er over, er de kanskje blitt for gammel.

Vil gjøre det lettere

Torsdag ettermiddag sparket Venstre i gang årets landsmøte. Hovedtema er «Teknologi – fantastiske muligheter og store utfordringer», og en av de store debattene omhandler bioteknologi.

Forrige helg holdt regjeringssamarbeidspartiet Høyre landsmøte. Landsmøtet sa ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, men klart nei til altruistisk surrogati. Venstre på sin side går inn for å åpne for surrogati uten betaling.

I helgen vedtar Venstre med all sannsynlighet «ja» til altruistisk surrogati. – Vi mener det er politikernes oppgave å gjøre folks liv enklere, ikke vanskeligere, sier utvalgsleder Sveinung Rotevatn. Foto: Håvard Bjelland

– Venstre er hakket mer liberale enn konservative Høyre. Politikere skal gjøre folks liv enklere, ikke vanskeligere. Befinner man seg i en situasjon hvor man ikke kan få barn på egen hånd, men noen ønsker å bære frem barnet for deg, mener vi at dette ikke skal være forbudt.

Det sier Sveinung Rotevatn, leder for teknologiutvalget i Venstre.

– Ikke helt uproblematisk

I 2013 var Venstres landsmøte lunkent til altruistisk surrogati, men da landsmøtet tok opp ballen i fjor, sa landsmøtet ja.

– Det viktige er at surrogati ikke kommersialiseres og blir en industri – slik det er blitt i India. Skal man åpne for dette i Norge, må vi bruke tid på å lage et lovverk som sikrer at surrogatimoren gjør det av fri vilje, sier Rotevatn.

Statssekretæren understreker at forslaget har en del praktiske utfordringer.

– Det å gå gravid er ikke ufarlig og fører med seg en økt risiko for helseskader. I tillegg kommer etikken om at «den som føder barnet, er barnet mor». Likevel mener Venstre at dette er Norge modent for, sier Rotevatn.

Les mer om

  1. Surrogati
  2. Bioteknologi
  3. Eggdonasjon
  4. Venstre (V)
  5. Svangerskap
  6. Livmorhalskreft

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Høyres sier ja til eggdonasjon, ja til at enslige kan få assistert befruktning, men nei til surrogati

  2. POLITIKK

    Thrillervotering om bioteknologi tirsdag. Her er oversikten over forslagene som kan bli vedtatt.

  3. KOMMENTAR

    Eggdonasjon? Pøh. Snart kan du få barn med deg selv!

  4. POLITIKK

    Drømmen om å lage barn i Norge forsvant da Høyre forhandlet bort stortingsflertallets ønske

  5. FORELDRELIV

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  6. POLITIKK

    Frp vil ha eggdonasjon og assistert befruktning – Ap sier velkommen etter