Norge

- Du skal gjennom en tøff tid, men du skal bli frisk

afp000830997-Y3s0cWMGHp.jpg Foto: STEIN J. BJØRGE

Norge er på verdenstoppen i behandling av lymfekreft. Veldig syk fikk Martin Nes beskjed av doktor Harald Holte om at han kom til å bli frisk.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Martin Nes var 39 år da han begynte å føle seg uggen. Han svettet om natten, var tungpustet og sliten. Legene trodde det var lungebetennelse.

— Jeg husker jeg tenkte at det stemte sikkert. Jeg ønsket jo at det var en sykdom som lett kunne behandles, sier Martin Nes.

Dette var i 2009. Han hadde en datter på åtte år, en sønn på halvannet, og kona var gravid.

Utover vinteren følte Martin Nes at han bare ble verre, og en dag i mars var han så syk at han ble skrevet inn ved Diakonhjemmet. Der fikk han vite at han hadde en betennelsessykdom som rammer endetarmen. Han ble lettet, selv om smertene nesten ikke var til å leve med.

Ikke betennelse, men kreft

Dagen etter kom det kontrabeskjed.

— En lege kom innom firemannsrommet der jeg lå. Han mente det ikke var betennelse, men kreft.

Martin Nes ble så overført til Ullevål sykehus. Han var ekstremt syk. Hverken han eller legene visste hva slags kreft han hadde. Det ble tatt en vevsprøve (biopsi), og diagnosen ble klar:

Lymfekreft, Hodgkins lymfom, av varianten Burkitt.

grafikk-8ELF0wmFCM.jpg

For bare 25år siden var det en sykdom som syv av ti døde av. Nå er ni av ti i live fem år etter diagnosen.

Overlevelsen er god for Hodgkins lymfom, som spesielt rammer yngre pasienter. Men bedringen er størst for de viktigste undergruppene av non-Hodgkins lymfom. Kreftregisteret bekrefter at med disse tallene er Norge sammen med de andre nordiske landene helt i verdenstoppen når det gjelder overlevelse ved lymfekreft.

— 75 prosents sjanse for at du blir frisk

Nes ble umiddelbart overført til Radiumhospitalet. Han ble sendt i ambulanse og nærmest trillet inn på en seng til kontoret til Harald Holte. Doktoren sa: Jeg skal gjøre deg frisk – det er mer enn 75 prosents sjanse for at du blir bra.

— Det var helt fantastisk å komme til Radiumhospitalet. Harald Holte møtte meg med optimisme. Han la ikke skjul på at jeg skulle gjennom en tøff behandling, knallharde cellegiftkurer. Men det var helt nødvendig, for kreftcellene doblet seg hvert døgn, og det var massiv spredning til blant annet benmargen, forteller Nes.

Buken hans var full av væske. Det ble tappet ut 5 liter.

— Totalt var jeg gjennom åtte beinharde kurer, forteller Nes.

Aggressiv kreft

Behandlende lege Harald Holte sier Martin Nes hadde en spesielt aggressiv kreft. Holte er stolt over at Norge er blant de landene i verden som er kommet lengst på behandling og overlevelse.

Martin Nes var så syk at han nærmest ble trillet inn på en seng på kontoret til behandlende lege Harald Holte på Radiumhospitalet. Lege Harald Holte ga ham positiv beskjed allerede da. I dag er Martin Nes Foto: Stein J Bjørge

— Vi er iforskningsfronten når det gjelder behandling av denne typen kreft, og vi ved Radiumhospitalet tar til enhver tid del i 10-15 kliniske studier, forteller han.Det er særlig bedret og mer presis diagnostikksom er årsaken til at så mange nå overlever lymfekreft.

— Men vi er også blitt mye flinkere til å tilpasse behandlingen til de ulike undergruppene av kreftformene, forklarer Holte.

At behandlingen er bedre, fører til at pasientene blir tatt bedre vare på, og at færre dør av komplikasjoner. Behandlingen gis oftest i samarbeid med lokalsykehus. Kompetansen lokalt er viktig for et vellykket behandlingsresultat.

— De nye behandlingstilnærmingene, kombinasjoner av cellegifter og måten de gis på – dette gjelder spesielt de veldig aggressive lymfomene som Martin Nes hadde – samt høydosebehandling medstamcellestøtte fører også til bedre resultater, forteller Holte.

Legene ser også lovende resultater ved stamcelletransplantasjon, som tidligere spesielt ble gitt til pasienter med leukemi.

Nye medisiner

Nytt de senere årene er også riktigere bruk avstrålebehandling – både bedre teknikk, lavere dose og mindre strålefelt.

— Vi tilbyr også nye medisiner. Det gjelder først og fremst antistoffbehandling, som er en form for immunterapi. Antistoffet binder seg til lymfekreftcellene og hjelper immunapparatet med å identifisere dem som "uønskede".

Holte forteller at de prøver ut nye medisiner som ikke er cellegift, men små molekyler som hemmer signaloverføringene i kreftcellene som er ute av kontroll.

— Noen er godkjent for bruk, andre fortsatt under klinisk utprøving. Disse medisinene synes virke bedre på lymfekreft enn på de vanligere kreftformene.

Martin Nes er forlengst tilbake i full jobb som administrerende direktør i Ferncliff. Kona hans er diplomat i Genève, og han pendler.

Tøff tid

— Men jeg legger ikke skjul på at det var en tøff tid. Flere av dem som var på Radiumhospitalet sammen med meg, er døde. Jeg opplevde jo å gå fra å være nesten 40 år, håndtere det meste, ha flott kone, fine barn og god jobb, til å bli dødssyk og føle meg totalt hjelpeløs.

Harald Holte sier de fleste som overlever kreftformen, lever et normalt liv og er i jobb.

— Noen kan ha ulike symptomer som økt tretthet, noen opplever konsentrasjonsproblemer eller bivirkninger av strålebehandlingen.

Martin Nes har gått jevnlig til kontroll i fem år. Han fullroser fremdeles Radiumhospitalet.

— Det var helt fantastisk, det vi oppnådde på Radiumhospitalet. Og i etterkant tenker jeg at det var hell i uhell at det var denne kreftformen jeg fikk. Men i tillegg til den svært gode medisinske behandlingen ga personalet en varm omsorg, hele sykehuset bar preg av profesjonalitet. Kompetanse og menneskene gjorde meg frisk, sier Nes.

En måned etter avsluttet behandling fikk han være med på yngstemanns fødsel. - Og siste cellegiftbehandling var på min sønns toårsdag. Det setter livet i perspektiv.

Les mer:

Les også

  1. En unik samling helsedata kan bidra til bedre helse, men et rigid regelverk hindrer oss i å bruke informasjonen

  2. - Min store drøm er å følge Sigrid på hennes første skoledag

  3. Ventet tre år på å utdanne lærerspesialister som kan oppdage kreft

Les mer om

  1. Helse