Hjerneforsker: Kos på høyre eller venstre side - valget påvirker mor og barn
Ubevisst trøster mødre barnet ved å holde det mot sin venstre side. Anerkjent amerikansk hjerneforsker kommer til Norge denne helgen med oppsiktsvekkende nytt om betydningen av dette.
Skal du «bare» sjekke den siste oppdateringen på Facebook med smarttelefonen i den ledige hånden, eller skal du gi barnet på armen din fulle oppmerksomhet?
Den som tror at de vanskelige prioriteringene og barneoppdragelsen kan vente til det er mulig for barnet å forstå hva du sier, blir grundig satt på plass av nye forskningsresultater.
En overveldende mengde funn tyder nå på at det første året, det som i tidligere tider ble oppfattet som temmelig uvesentlig fordi barnet ikke kan si eller forstå et eneste ord, ikke bare er viktig, men det klart mest formende året i et menneskes liv.
Hjernen vokser superkjapt
I denne korte perioden vokser nemlig hjernen til et barn fra en vekt på 400 gram til 1000 gram. Til sammenligning veier ikke en voksen hjerne mer enn 1500 gram.
40 000 nye synapser, altså koblinger mellom nerveceller, oppstår hvert eneste sekund. Og i denne perioden utvikler ikke hjernen seg jevnt og trutt over det hele. Det er den høyre hjernehalvdelen som utvikler seg klart raskest og mest, mens den venstre utvikler seg langt langsommere. Den venstre, som er knyttet til for eksempel formuleringsevne, begynner å vokse for fullt og blir prioritert foran den høyre først etter to års alder (se fakta).
Alt tyder på at opplevelsene av det første årets tilknytning til mor og far «brennes inn» i den høyre hjernehalvdelen på en måte som er så sterk at den vil påvirke alle senere, nære forhold til andre mennesker.
Men ikke bare det, den svært viktige evnen til ubevisst selvregulering utvikles også i den høyre hjernehalvdelen i denne perioden. God selvregulering (altså selvdisiplin, selvkontroll) har i flere undersøkelser vist seg å ha større betydning enn høy intelligens når det gjelder å øke sjansene for å få et godt, lykkelig og balansert liv.
Toppforsker til Oslo med oppsiktsvekkende funn
- september kommer den amerikanske hjerneforskeren og psykiateren Allan Schore til Oslo for å holde foredrag om nye funn på dette feltet. Aftenposten treffer Schore via Skype.– Alle alvorlige psykiatriske sykdommer skyldes problemer med å regulere affekt, eller emosjoner. Jo mer vi lærer om dette, jo tydeligere blir det at disse problemene skyldes en kombinasjon av miljø og gener, og at det som skjer mellom mor og barn det første året er den viktigste miljøpåvirkningen for å skape et sunt sinn, sier Schore.
Han har gått gjennom hundrevis av studier på feltet og selv forfattet en rekke bøker om sin og andres forskning. Det nye er at forskerne har gått bort fra å se på barnets tilknytning til mor og heller ser forholdet mellom mor og barn som en dyade, altså to enheter som både må og kan sees under ett, og som reagerer i fellesskap på påvirkning.
Også mors hjerne endrer seg
Dette gjelder altså ikke bare mors evne til å tilfredsstille barnet når det mangler mat, søvn og trøst. Det gjelder også barnets evne til å tilfredsstille og stimulere mor til mer stimulering av seg selv, gjennom positive reaksjoner på mors sang eller spillopper. Også begges evne til å finne hvile når det er nødvendig er en del av dyadens nødvendige regulering.
Det er ikke vanskelig å skjønne at barnet vokser og endrer seg det første året, men også mor endres av at hun tilpasser seg barnet.
For eksempel øker den såkalte grå substansen i mors hjerne i perioden fra barnet er 2–4 uker frem til det er 3–4 måneder gammelt. Dette skjer også selv om barnet ikke er uvanlig «lykkelig». Barnet fungerer nesten uansett som en positiv stimulans for mor. Også fedre forandrer seg fysisk når de får barn. Seks måneder etter fødselen har testosteronnivået sunket målbart.
Høyre hjernehalvdel produserer følelser
Den nye forskningen viser at mor/barn-dyaden, der kommunikasjonen mellom enhetene nesten utelukkende er ikke-verbal, kan beskrives som en slags sammenkoblingav to høyre hjernehalvdeler.
Den høyre hjernehalvdelen brukes nemlig til langt mer enn man tidligere har vært klar over. Den kan for eksempel identifisere et ansikt på 60 millisekunder, mens det tar 250 millisekunder for noe som helst å nå bevisstheten. På mange måter er det vår ubevisste side som utvikles så intenst i det første leveåret.
– Med det ubevisste mener vi ikke lenger det ubevisste i Freuds forstand, altså på den måten at hjernen fortrenger informasjon, men simpelthen at den høyre hjernehalvdelen påvirker bevisstheten så raskt at vi ikke rekker å bli bevisst dens påvirkning. Vi kan si det slik at mens den venstre hjernehalvdelen produserer en bevisst tanke, produserer den høyre hjernehalvdelen en bevisst emosjon, forklarer Schore.
Mor og barns hjerner kobler seg sammen
Hjerneskanninger av babyer viser at den høyre hjernehalvdelen er langt mer moden enn den venstre etter 6–12 måneder. Et slående funn som ifølge Schore nå er bekreftet i rundt 15 ulike studier, er hvordan morens og barnets høyre hjernehalvdeler «kobler seg sammen» rent fysisk. Dette skjer ved at det kjennes mest naturlig for mødre å kose med babyen når den ligger til venstre i favnen.
Alt som kommer inn fra venstre stimulerer høyre hjernehalvdel
Siden den høyre hjernehalvdelen hos alle mennesker er koblet til øye og øre på venstre side av kroppen, fører byssing med babyens hode på venstre side av kroppen til en sterkere stimulering av den høyre hjernehalvdelen til barnet. Det skjer ved at bildet av morens ansikt, som kommer inn gjennom barnets venstre øye når barnet ligger til venstre, kommer mer direkte inn i barnets høyre hjernehalvdel. Barnets venstre øre har da også bedre tilgang til sang og pludring fra mors stemme.
I tillegg blir også mors høyre hjernehalvdel stimulert, fordi mors venstre øye og øre har mer kontakt med barnet når det ligger i venstre favn.
Motsatt side gir mødre høyere risiko for depresjon
– Gang på gang har studier nå vist at mødre som holder barnet på høyre side har en høyere risiko for depresjon og er mer utsatt for en utrygg bånddannelse til barnet, forteller Schore.
Forutsigbarhet er avgjørende
For at barnet skal få en best mulig utvikling, er det avgjørende at moren blir oppfattet som forutsigbar, konsistent og emosjonelt tilgjengelig, understreker den amerikanske hjerneforskeren og psykiateren.
Det betyr ikke at det trenger være lykke hele tiden innad i mor/barn-dyaden. Det viktige er at barnet finner ut at mor kan reparere forholdet og trøste på en forutsigbar måte når noe har brutt ned balansen mellom de to.
– Det finnes ingen enkle råd som passer alle foreldre og barn, for barn og foreldre er så forskjellige. Det som er oppskriften på å lykkes, er å dyrke din egen evne til å se barnets unikhet, og å bygge på det. Det gjelder å sette til side hvem vi ønsker at barnet skal være og heller folde oss inn i de emosjonelle sidene av oss selv, ja, virkelig kommunisere med barnet på et ikke-verbalt, emosjonelt plan, sier han.
Hva med fars rolle?– Du snakker konsekvent om babyens forhold til mor, men hva med far? Her i Norge spiller far en helt annen og mye tettere rolle i barnets første år enn i USA. Hvilke konsekvenser kan det ha?
– Grunnen til at jeg snakker om mor/barn er at det finnes hundrevis av studier som ser på forholdet mellom de to det første året, mens bare 2–3 har rukket å se på fars forhold til barnet i denne perioden. Situasjonen dere har med fars rolle er unik. Men vær klar over at hele verden nå ser mot den nordiske modellen for å lære om hvordan god familiepolitikk for barnas første år skal utformes.
Før jeg kommer til Oslo skal jeg forresten tale for det engelske parlamentet om hvordan politikken på dette feltet bør utformes, opplyser Schore.
Forskeren advarer mot skilsmisse
– Men siden mor/barn-dyaden er så viktig det første året, kan det hende at vi egentlig ofrer barnets beste på likestillingens alter, når vi sender far inn som hovedomsorgsperson allerede etter 6–9 måneder?
– Nei. Jeg vil si at nøkkelen er kontinuitet. Det må være kontinuitet, slik at barnet opplever forutsigbarhet. Man må for all del ikke til stadighet skifte omsorgsperson.
Det er derfor et problem om det oppstår en skilsmisse i det første året av levetiden. Delt omsorg er særdeles problematisk, særlig om det betyr at barnet flytter frem og tilbake mellom ulike hjem.
Om barnet har rukket å bli 2–3 år når skilsmissen finner sted, er det langt mindre problematisk. Så lenge barnet har et forhold til to mennesker som har en felles intensjon, ser jeg ikke det store problemet med å overlate omsorgen til far. Jeg vil si at etter 6 måneder er det greit at far trår inn som hovedomsorgsperson.
Hva med barnehagens mange omsorgspersoner?
– Hva med barnehagen, som vi i Norge introduserer allerede etter ca. 12 måneder? Der er det jo flere omsorgspersoner.
– Hvis dere typisk har tre voksne i en avdeling på ni barn, vil det si at barnet egentlig går fra å forholde seg til to voksne det første året til tre voksne det neste. Det vil jeg si er en overgang som er tilstrekkelig myk.
Du må se dette i sammenheng med forholdene her i USA, hvor barn som bare er noen uker gamle blir satt i barnehager med helt ufaglært arbeidskraft. Dette er et helt annet og mye større problem her, sier han.
Tilknytning til fremtidig ektefelle kan påvirkes
Om barnet det første året opplever en såkalt utrygg tilknytning med en mor som er uforutsigbar og utilgjengelig, vil det i følge Schore bidra til å skape problemer for tilknytningen til for eksempel en ektefelle.
Men, påpeker han videre, alt håp er ikke ute:
– Vi bruker termen «ervervet trygg tilknytning» .
Dersom barnet i løpet av livet kommer i kontakt med et annet menneske som klarer å regulere det emosjonelt og utvikle det, kan også den utrygge etter hvert score like godt som den trygge på evne til å knytte seg til andre.
Venn eller partner kan reparere tidlig tilnytningsbrist
— Den høyre hjernehalvdelen er plastisk og formbar hele livet. Den avgjørende personen kan være en terapeut, men det kan også være en kjærlighetspartner eller en venn. Vedkommende trenger ikke nødvendigvis ha akademisk tillærte evner, men må være ekspert på nær menneskelig kontakt. Dette er egenskaper man intuitivt kan ha. Derfor er det heldigvis ikke slik at alt håp er ute for den som ikke får den trygge tilknytningen til et annet menneske i sitt første leveår, sier Allan Schore.
Kritiker: For mye vekt på det første året
Lars Smith er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Osloog medleder av forskningsprosjektet Liten i Norge, en stor studie av barns sårbarhet fra svangerskapet til 18 måneder.– Allan Schore er en svært profilert forsker og skribent, og har i mange år har innehatt en ledende posisjon i arbeidet med å finne det nevrobiologiske grunnlaget for spedbarns emosjonelle utvikling, sier Smith.
Han påpeker at forskningsområdet først kom skikkelig i gang på begynnelsen av 1990-tallet. I løpet av de siste ti årene har feltet blomstret kraftig opp. Smith mener at Schore likevel går litt vel raskt frem.
– Noen av hans ideer om hvordan dyadiske samhandlinger i spedbarnsalderen kan innvirke på emosjonsreguleringen, er fortsatt på det spekulative plan.
— Ikke svelg alt
Smith mener den antatte effekten av tidlig erfaring på hjernens utvikling mest er basert på beregninger gjort etter funn innen nevrovitenskapene, og ikke empirisk baserte årsaksforhold.
– Det kan være en tendens hos Schore til å legge for mye vekt på hjerneutviklingen det første året. Men det stemmer at den kraftigste veksten i hjernen beveger seg fra høyre mot venstre side. Schores tanker om at det kan være en tidlig sensitiv periode for dannelsen av normal, selektiv tilknytning deles i dag av mange forskere og har sannsynligvis mye for seg, sier han.
Smith mener likevel foreldre bør ta enkelte av Schores kategoriske påstander om den tidlig formbare hjernen med en klype salt.
– Som Schore selv er inne på, bør vanlige foreldre med typiske babyer oppføre seg på en måte som intuitivt kjennes riktig.
Spedbarnsekspert: En trygg og god favn er viktigere enn venstre/høyre
Forskningsleder Kari Slinning ved Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse mener også at foreldre bør følge sitt eget hode, noe også Schores funn gir støtte for.
– Det vesentlige er at spedbarnet blir sett og møtt på sine behov og holdt godt i en trygg favn når det trenger det. Om det er på venstre eller høyre side er trolig ikke den faktoren som avgjør hvordan barnet får det senere i livet, sier hun.
Kilder: Barnehjernens sykliske utvikling: Thatcher, R. W. (1994). Cyclic cortical reorganization: Origins of human cognitive development. In G. Dawson & K.W. Fischer (Eds.), Human behavior and the developing brain (pp. 232–266). New York: Guilford Press.
Les også:
