Allerede før året ebbet ut, erklærte journalistene 1989 som det mest begivenhetsrike året i etterkrigstidens Europa. I Aftenposten rapporterte Nils Morten Udgaard, Per Egil Hegge og Halvor Tjønn om frie valg i Polen, Murens fall, Ungarns farvel til kommunismen og fløyelsrevolusjonen på Václav-plassen i Praha i det daværende Tsjekkoslovakia. Den forplantet seg til Bulgaria og endte med henrettelse av det rumenske presidentparet Elena og Nicolae Ceausescu foran TV-kameraene 1. juledag.

I avisen begynte det med en notis om at ungarske grensevakter i begynnelsen av mai bokstavelig talt gikk løs på Jernteppet med egne hender da de klippet opp piggtrådgjerdene langs grensen til Østerrike. Det ble flere smutthull, frihetstrangen lot seg ikke stoppe.

Strømmen mot vest

Kampen for frihet var tydeligst i Polen hvor bevegelsen Solidaritet, ledet av verftsarbeideren Lech Walesa, gjennom nesten et tiår hadde krevet demokratiske reformer. Nå vendte også andre land i østblokken ryggen til både regimet i Øst-Tyskland og til Sovjetunionen. Etter at piggtrådgjerdet mellom Ungarn og Østerrike revnet, skapte østtyskerne fullstendig trafikkork ved grenseovergangene med sine overfylte Trabanter – på vei til de vesttyske ambassader i Budapest, Praha og Wien for å søke om visum til Vest-Tyskland.

Trabantene, østblokklandenes svar på folkevognen, inntok motorveiene gjennom hele sommeren på vei til åpne grensestasjoner og friheten i Vest.
STR

— Det var utrolig å se hvordan køen utenfor den vesttyske ambassaden i Budapest strakte seg ut på fortauet og langt nedover gaten uten at sikkerhetspolitiet løftet så mye som en finger, minnes Aftenpostens tidligere utenrikskorrespondent Per Egil Hegge. Han var tilkalt fra USA for å styrke avisens Europa-dekning.- Det slo meg at regimet hverken hadde evne eller vilje til kontroll, dermed var det også umulig å holde det gående som før.

Flere hundre tusen av de best utdannede østtyskerne benyttet seg av muligheten til å ta med seg familien til Vesten. Det førte til akutt mangel på ingeniører, leger og lærere. Samfunnet holdt på å gå i stå.

— Vi som dekket disse begivenhetene, hadde tilskuerplass på første rad til et av de største skiftene i europeisk historie, sier Per Egil Hegge,

Glasnost

Knapt fire år tidligere hadde den nye partisjefen i det sovjetiske kommunistpartiet, Mikhail Gorbatsjov, introdusert begrepene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering). Hans historiske besøk i Kina for å tine opp det iskalde forholdet mellom de to kommunistiske stormaktene i mai 1989, tente kinesernes håp om demokrati, men det ble slått brutalt ned av kommunistpartiet.

I Øst-Europa hadde drømmen om frihet fått bedre kår.

— Folk var seg svært bevisste at demokratiforkjemperne var slått ned med vold i Kina. De brukte slagordet Wir sind das Volk (vi er folket) i demonstrasjonene, særlig i de som var knyttet til Gorbatsjovs besøk i DDR forbindelse med feiringen av statens 40 årsdag i oktober. Det var første gang det var demonstrasjoner i Øst-Tyskland siden arbeideroppstanden i 1953, sier Nils Morten Udgaard – den gang Aftenpostens korrespondent i den vesttyske hovedstaden Bonn.

Han var til stede i Berlin da østtyskere to dager etter Murens fall gikk ti og ti i bredden forbi grensepostene til Muren, gjennom ingenmannsland og inn i Vest-Berlin der de ble møtt med jubel.

– De kalte det Wahnsinn, vanvittig galskap, og feiret med gratis øl i Vest-Berlin. Politiet i Øst og Vest samarbeidet, de la våpnene i gresset og noen felte en tåre over det gamle systemets totale fallitt.

I dagene etter 9. november krabbet tusenvis av mennesker opp på muren ved Brandenburger Tor for å feire at den ikke lenger delte Berlin i to.
Moen, Jørn H.

Den magiske nattenI Aftenpostens utenriksredaksjon hjemme i Akersgata var Halvor Tjønn vaktsjef 9. november, kvelden da Muren falt. Han var klar over at historiebøkene måtte skrives om:

— Det begynte å gå rykter om at noe ville skje i Berlin ved 21-tiden. Etter fem utgaver av avisen tumlet jeg ut av redaksjonen ved tretiden samme natt, og ble møtt av Dagbladets førsteside som hadde funnet det betimelig å la psykolog Magne Raundalen komme med oppfordringen «La barna banne» mens det ble skrevet historie i Berlin.

— For meg var den kanskje sterkeste opplevelsen disse dagene å være til stede i Tsjekkoslovakia – på det enorme folkemøtet da den tidligere reformvennlige, kommunistiske partilederen Alexander Dubcek, som ble avsatt i 1969, kom opp på talerstolen og sa «Det er godt å være blant dere igjen» til enorm jubel.

I Tsjekkoslovakia, under fløyelsrevolusjonen i november, ble tidligere leder av kommunistpartiet, Alexander Dubcek, og forfatteren Václav Havel frihetssymboler.
Dusan Vranic

Tjønn ble sendt til Sofia i Bulgaria og Bucuresti i Romania. I Romania opplevde han det voldsomme hatet mot president Ceausescu og sikkerhetsstyrkene som skjøt mot demonstrantene.— Jeg kom hjem julaften og så henrettelsen av presidentparet på fjernsyn 1. juledag. Det var utrolig. De fleste av oss som hadde gjort det til en livsoppgave å studere Sovjetunionen, trodde at systemet ville vare hele vår livstid. Jeg tror at årsaken til at det falt så raskt, var at absolutt ingen følte noen lojalitet mot systemet, heller ikke den knøttlille overklassen. Og selvsagt var Gorbatsjov viktig som ikke hadde noen vilje til vold og fysisk makt mot folket, sier han.

Jernteppet.pdf
Svein Eide

1989 — dette skjedde:( Etter oversikten nedenfor får du tips om tre aktuelle bøker som på ulikt vis handler om disse forholdene. )

MAI:

  • 2. 5: Ungarn starter riving av jernteppet ved å klippe opp piggtrådgjerdet langs grensen til Østerrike. Det åpner for en strøm av østtyskere som oppsøker den vesttyske ambassaden i Wien, det samme skjer i Tsjekkoslovakia og Ungarn og de vesttyske ambassadene i Praha og Budapest fylles av østtyskere.
  • 15.–18. 5: En million mennesker fyller gatene i Beijing i massivt folkelig opprør i forbindelse med partisjef Mikhail Gorbatsjovs besøk i landet.
  • Sovjetrepublikkene Estland og Litauen erklærer seg økonomisk uavhengige av Moskva.
  • 25. 5: På den nye Folkekongressen i Sovjetunionen velger 2250 delegater Mikhail Gorbatsjov til president. JUNI:
  • 4.6: I Polen vinner Solidaritet en knusende seier ved valgene til Senatet og nasjonalforsamlingen.
  • 4. 6: Militære styrker meier ned håp om en demokratisk utvikling i Kina med stridsvogner mot demonstranter på Den himmelske fredsplass. AUGUST:
  • I Polen velges Tadeusz Mazowiecki til statsminister, mens general Wojciech Jaruzelski blir president i en overgangsperiode. OKTOBER:
  • 1.10: Østtyske ambassadeflyktninger i Praha, Tsjekkoslovakia, over 6000, får kollektivt opphold i Vest-Tyskland.
  • 2.10: 20 000 mennesker demonstrerer i gatene i den østtyske byen Leipzig og krever reformer.
  • 3.10: Østtyske myndigheter tillater nye 7000 ambassadeflyktninger i Praha å reise til Vest-Tyskland.
  • 7.10: Omfattende arrestasjoner av demonstranter i forbindelse med feiringen av DDR-statens 40 års jubileum. Gorbatsjov, som er på besøk i anledning feiringen, anbefaler Erich Honecker , partisjefen i kommunistpartiet, å innføre reformer.
  • Kommunistpartiet i Ungarn oppløser seg selv og endrer navn til Sosialistpartiet.
  • 8.10: Politi jager 2000 ungdommer som demonstrer i Øst-Berlin.
  • 9.10: 70 000 mennesker marsjerer gjennom gatene i Leipzig, krever demokrati og reformer. Hæren får beskjed om å legge ned våpnene i siste liten.
  • 18.10: 77 år gamle Erich Honecker må ga av som partisjef og statsoverhode i DDR, Egon Krenz overtar midlertidig.
  • 19.10: Den ungarske nasjonalforsamlingen legaliserer opposisjonspartier.
  • 20.10: 50 000 holder stearinlys i en stille demonstrasjon i Dresden i Øst-Tyskland.
  • 23.10: 300 000 mennesker inntar gatene i Leipzig med krav om frie valg og reisefrihet.
  • Ungarn skifter navn fra folkerepublikk til republikk.
  • 28.10: Politiet i Praha slår ned en demonstrasjon med 10 000 mennesker. NOVEMBER:
  • 7.11: Den politiske krisen i Øst-Tyskland tvinger regjeringen til å gå av.
Hvem skulle trodd at dette kunne skje?
SCANPIX

9.11: Muren faller! Østtyske myndigheter åpner grensen til Vest-Tyskland som en midlertidig ordning i påvente av en ny reiselov. Ti tusenvis av østberlinere passerer åpne grenseposter ved Berlinmuren og strømmer inn i Vest-Berlin.

  • 10.11: Østtyske grensevakter begynner å rive deler av Muren for å rydde plass til flere grenseoverganger.
  • 12.11: 800 000 østberlinere har hittil besøkt Vest-Berlin.
  • 13.11: Den østtyske nasjonalforsamlingen vedtar et reformprogram, det samme skjer i Bulgaria.
  • 17.11: Politiet i Praha bryter opp en fredelig demonstrasjon med 50 000 mennesker.
  • I Romania ber president Nicolae Ceausescu om Kinas hjelp for å bevare kommunismen.
  • 18.11: Øst-Tyskland ber EF om økonomisk samarbeidsavtale. Sovjetrepublikken Georgia krever å tre ut av Sovjetunionen.
  • I Latvias hovedstad, Riga, markerer 300 000 mennesker motstand mot det sovjetiske herredømmet.
  • 19.11: 12 tsjekkiske opposisjonsgrupper danner reformbevegelsen Borgerforum. De neste kveldene samler flere hundre tusen mennesker seg på Václav-plassen.
  • 24.11: Ledelsen i det tsjekkiske kommunistpartiet går av, samme kveld taler tidligere partisjef Alexander Dubcek , som falt i unåde i 1968, til folkemassene.
  • 28.11: Vest-Tysklands forbundskansler Helmut Kohl legger frem en plan for en konføderasjon mellom Øst— og Vest-Tyskland som første skritt på vei til gjenforening.
afp000772102-NWv2_z1KFa.jpg
Moen, Jørn H.

DESEMBER:

  • 1.12: Den polske paven, Johannes Paul II , har et to timers langt møte med president Mikhail Gorbatsjov i Vatikanet.
  • 2.12: USAs og Sovjetunionens presidenter, George Bush og Mikhail Gorbatsjov , møtes på et sovjetisk cruiseskip utenfor Malta.
  • 3.12: Sentralkomiteen og politbyrået i DDRs kommunistparti går av, Honecker ekskluderes.
  • 4.12: I Praha demonstrerer folk mot kommunistdominans i den nye regjeringen, i østtyske byer okkuperer folk politistasjoner for å hindre at dokumentasjon av politisk korrupsjon ødelegges.
  • 8.12: Riksadvokaten i Øst-Tysklands utsteder arrestordre på tidligere kommunistledere på grunn av korrupsjon og personlig berikelse.
  • 9.12: I en tale erklærer Mikhail Gorbatsjov at kommunistpartiet er klar for å revurdere grunnlovsbestemmelsene om partiets rolle, forslaget avvises av Folkekongressen.
  • 13.12: I Praha blir Borgerforum og de andre partiene enige om å velge ny president så snart som mulig. I Bulgaria oppgir kommunistpartiet sin ledende rolle.
  • 15.12: Alle politiske fanger i Bulgaria får øyeblikkelig amnesti, i straffeloven fjernes alle paragrafer som forbyr kritikk mot regjeringen.
  • 16.12: I den rumenske byen Timisoara fylles gatene av demonstranter som roper slagord og brenner bilder av president Nicolae Ceausescu.
  • 17.12: Ceausescu gir ordre om å drepe for å slå ned demonstrasjonen i byen.
  • 18.12: Romania stenger grensene, mens presidenten besøker Iran. I Brussel undertegner EF og Sovjetunionen en samarbeidsavtale.
  • 21.12: Sikkerhetsstyrker skyter mot folkemengden som roper fyord mot Ceausescu på et folkemøte i Bucuresti.
  • I Tsjekkoslovakia tar kommunistpartiet avstand fra sin totalitære fortid.
  • 22.12: Regjeringstro styrker skyter mot folk når Ceausescu-regimet styrtes, unntakstilstand i hele Romania.
  • 25.12: President Nicolae Ceausescu og hustruen Elena blir henrettet foran TV-kameraene etter en summarisk rettergang.
Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov
CAMERAPRESS

26.12: Sovjetunionens president og partisjef Mikhail Gorbatsjov blir kåret til 80-årenes mann i Time Magazine.

  • 28.12: Alexander Dubcek velges til ny president i den Tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen.
  • 29.12: Forfatteren Václav Havel velges til Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske president siden 1948.
  • 31.12: Romanias nye president Ion Iliescu kunngjør at dødsstraff er opphevet og at sikkerhetsstyrkene vil bli oppløst.
  • President Mikhail Gorbatsjov varsler at de østeuropeiske landene har Moskvas fulle støtte på vei til sosialisme og demokrati. Kilde: Hvem Hva Hvor 1990 og 1991, Schibsted Forlag.

Nye bøker om det nye Europa

Bokhøsten byr på tre bøker som tar for seg begivenheter og konsekvenser knyttet til omveltningene i Europa:

AFT01778038-tXNT3yF9Do.jpg
Fikke Heidi Marie

Nestoren Jahn Otto Johansen har hentet frem erfaringer og kunnskap etter mer enn femti år med reportasjer, reiser og studier i Sentral— og Øst-Europa.- Jeg opplevde Sovjetsystemet og landene bak Jernteppet på nært hold og kom tett på flere av toppolitikerne. Jeg fikk også mange venner som har gitt meg verdifull innsikt landenes litteratur og poesi. Dette er en del av samfunnslivet som dessverre ofte går utenriksreportere og historikere hus forbi, men er uhyre viktig for å forstå disse landene.

Han er ikke i tvil om at 9. november er en gledens dag for de fleste som opplevde den dramatiske senhøsten for 25 år siden.

— Mitt inntrykk er at det store flertall også er glade for at landene ble medlem av NATO og EU. Disse to organisasjonene har spilt en viktig rolle for å demme opp for nasjonalisme, etnisk sjåvinisme og antisemittisme slik at landene har fått en fredelig utvikling.

Jahn Otto Johansen: Drømmen om Europa, streiftog fra tidligere jernteppeland (Dreyer)

afp000772274-sgEfIzvonB.jpg
Sturlason AS Polyfoto

Ingrid Brekke, var Aftenpostens korrespondent i Tyskland fra 2010 til 2012, og har i et tiår fulgt den politiske utviklingen i Sentral— og Øst-Europa og Tyskland. Hun er særlig fascinert av hvordan enkeltmenneskene er berørt av den store historien under det nazistiske og kommunistiske diktaturet og hvordan det fortsatt preger deres daglig liv.- I en familie kan det både være krigsfanger og medløpere, men felles for de fleste er at de gjerne vil snakke om sin historie. Det kunne de ikke før 1989, og når de forteller, er det så tydelig hvordan politikken er vevet inn i menneskenes liv.

I boken lar hun alminnelige tyskere, polakker og ungarere minnes de store begivenhetene høsten 1989. De forteller hvordan deres familier er blitt kastet rundt av Europas historie. 101 år gamle Iloma Tamas har bodd i fem land, skiftet statsborgerskap syv ganger uten at hun noen gang har flyttet fra landsbyen Vargede, som nå ligger i Slovakia.

Ingrid Brekke: Da øst ble vest, livet i Europa etter kommunismens fall (Kagge)

afp000772194-mzemKbRycd.jpg

Sten Inge Jørgensen er utenriksjournalist i Morgenbladet og har inngående kjennskap til Tyskland og moderne europeisk politikk.— I dag er tyskere flest glade for gjenforeningen, men det finnes selvsagt fortsatt ulike syn. Tysk økonomi slet gjennom hele 2000-tallet og mange i det gamle østområdet følte at de var annenrangs borgere. Nå ser de endelig resultater av de gjennomgripende endringene, lønningene øker og inntektsgapet er i ferd med å lukkes. I en periode var det gamle Øst-Tyskland preget av fraflytting, nå begynner folk å vende tilbake. Mange opplever at det igjen er større kulturforskjeller mellom det nordlig og sørlige Tyskland enn mellom øst og vest.

Under de ti årene med lønnsfrys var det stor skepsis blant tyskere til EU og Euro-prosjektet, mange fryktet for at landets økonomi ville bli trukket ned av store problemene i Spania og Hellas.

— Nå senker tyskerne skuldrene, de lever det gode liv og ser lysere på fremtiden.

Sten Inge Jørgensen: Tyskland stiger frem (Aschehoug)

Les også: