Midt i gruvebyen troner en ruvende betongblokk, reist da Barentsburg ble brukt som et mønster for hvordan et sovjetsamfunn skulle være. Blokken gir bolig for alle innbyggerne og ble under åpningen i 1974 hyllet som den første skyskraperen i Arktis. Monumentet med teksten «Kommunisme er vårt mål» står fortsatt bak Lenin-bysten, og malingen ble nylig frisket opp.

Gruveselskapets tidligere så grå kontor fremstår også som nytt. Dypt nede i kjelleren starter gullgruven. En sjakt binger arbeiderne 700 meter ned i permafrosten. Herfra hentes det ut ca. 100.000 tonn kull i året. Hele 30.000 tonn brennes lokalt og går med til å produsere sentralvarme via kullkraftverket.

Lenin står trygt på sin sokkel foran boligblokken som i 1974 ble kåret til den første skyskraperen i Arktis.
OLE MAGNUS RAPP

Dette er en «company town» i ordets rette betydning. Det statseide selskapet Trust Arktikugol, «arktisk kull», eier nesten alle bygninger og infrastruktur. Alle stedets ca. 450 voksne innbyggere er ansatt i selskapet. Også lærere, hotellets betjening, museumsbestyreren og vedlikeholdsarbeiderne står på kullselskapets lønningsliste.

Og nettopp bygningsarbeidere har hatt nok å gjøre de siste årene. Fra å fremstå som litt grå og rusten, har hele bygda fått seg et hyggelig løft. Mange av bygningene stråler i flotte farger fra nye fasader. Skolen er dekorert av kjente kunstnere, sykehuset er rødt og gildt, mens det kullfyrte kraftverket har fått en skinnende blå drakt.

Merker ikke sanksjoner

Mens Norge har fulgt deler av verden og innført sanksjoner i forhold til Russland, har ikke Barentsburg merket noen forverring i forholdet til sitt vertsland Norge. Heller tvert imot. Kultursamarbeidet med Longyearbyen pågår som før. Man møtes til vennskapelig idrettslig kappestrid og folkedans. Vestlig shopping i Svalbards hovedstad er også populært, siden Barentsburg ikke har samme utvalg butikker.

Det meste av kommunikasjon til og fra gruvebyen går via flyplassen i Longyearbyen. Russerne har tillatelse til å fly arbeidere til og fra Barentsburg, men det er strenge restriksjoner ved all annen flyvning.

Sysselmannen er politimyndighet, og her er norsk postkontor. Svalbards strenge miljølov gjelder, og både røyken fra kullkraftverket og mulige miljøsynder i gamle bygg blir kontrollert.

Av og til blir det likevel litt ampert. Les om den russiske visestatsministeren som synes det er for få russere på Svalbard.

Russervennlige

Gruveselskapet er eid av den russiske stat, mens de fleste gruvearbeiderne er fra Ukraina. At forholdet russere/ukrainere synes problemfritt, sies å komme av at de fleste kommer fra den russiskvennlige delen av Ukraina. De som ikke var derfra, har reist hjem.

Utad fremstår gruvesamfunnet som tredelt. Gruvearbeiderne har egen boligblokk og egen kantine med bar og egne betalingsmidler. Turistene bor og spiser på hotellet, der norske kroner er god valuta. Forskere bor på sine stasjoner. Et felles møtested for alle er kulturhuset.

Russerne ønsker økt bruk av sitt helikopter og basen på Kapp Heer, men Sysselmannen har satt begrensninger.
OLE MAGNUS RAPP

— Vi er som en stor familie. Barentsburg er en komfortabel gruveby, med gode boforhold og hyggelige mennesker, sier Natalja Dedova, som jobber på hotellet. Hun er fra Lugansk i Ukraina og flyttet nordover siden mannen hadde jobb på helikopterbasen. Etter planen skal de bo og arbeide i nord i to-tre år før de reiser hjem.Dedova er utdannet lærer, men tjener mer på å arbeide for gruveselskapet.

Ved siden av henne i hotellresepsjonen arbeider russiske Maria Meledyakhina. Hun studerer turisme og geografi ved et universitet i Moskva og kombinerer jobb med feltarbeid i Barentsburg.

— Det er litt rart at alle kjenner alle, men samtidig trygt, sier hun.

- Godt samarbeid

Generalkonsul Jury Gribkov er sammen med gruveselskapets ledelse myndighetenes representant i Barentsburg. Akkurat nå pusser også generalkonsulatet opp sin staselige bygning ved utløpet av Gladdalen.

Gribkov henviser til Trust Arktikugols ledelse når Aftenposten ønsker et intervju om utviklingen i Barentsburg. Da han nylig åpnet en internasjonal forskerkonferanse i gruvebyen, vektla generalkonsulen sterkt det langvarige russiske nærværet på Svalbard, samt det gode norskrussiske samarbeidet.

Barentsburg er noe helt for seg selv. Det synes også i byvåpenet.

— Samarbeidet mellom våre lands forskere er fruktbart og er med på ytterligere å forsterke båndene mellom våre to land, sa Gribkov.

- Sterk tro på kull

Også gruveselskapet legger vekt på samarbeidet, som til og med synes i byvåpenet. Her står en gruvearbeider på et isflak, med en blid isbjørn på hver side og norske og russiske flagg mellom dem.

Sergei Tsjabratskij sitter i gruveselskapets ledelse, og er sjef for menneskelige ressurser. Han tar vennlig imot på sitt kontor, fire etasjer over inngangen til kullgruven.

— Kull er det viktigste her, selv om vi også satser på turisme og forskning. Det har etter det jeg kjenner til ikke vært et tema om vi skal fortsette med kull eller ikke, sier han. Tsjabratskij påpeker at samarbeidet med det norske, statseide kullselskapet Store Norske er godt, og han tviler på at Norge vil avslutte sin kulldrift på Svalbard.

— Vi har nå renovert de viktigste bygningene her utvendig, og vi har startet arbeidet innvendig. Barentsburg er et godt sted å bo, og vi har ingen problemer med å rekruttere fagfolk til de mange rollene her, sier han.

Om han skal beskrive dagliglivet, bruker han ordene «jobbe, sove, spise, kultur og fest». De fleste er her på åremål.

Han trekker frem mulighetene for friluftsliv som et stort pluss med Barentsburg. Selv drar han på scootertur eller på fiske og er en flittig bruker av svømme- og idrettshallen i kulturbygget. Han er også glad for kulturutvekslingen med Longyearbyen, der man møtes til blant annet fotball og basketball.

Kulturhuset ruver i gruvebyen og inneholder en rekke samlende funksjoner. Her er svømmebasseng, idrettshall, vektløfterom, lokaler for ulike kunstarter, bibliotek og museum. Like ved er også et nyåpnet ølbryggeri.

Hvem kom først?

Den russiske bosetningen ble hardt rammet i 1996 og -97, noe som er minnet i museet. Alle 141 ombord omkom da et russisk passasjerfly styrtet i Operafjellet under landing i Longyearbyen i 1996. Året etter omkom 23 gruvearbeidere i en gruveeksplosjon.

- Russiske fangstfolk var på Svalbard minst 50 år før Willem Barents offisielt oppdaget øygruppen, sier arkeolog Victor Derzhavin og viser frem funn på Pomormuseet.
OLE MAGNUS RAPP

I museet går det klart frem at russiske fangstfolk kom til Svalbard allerede rundt år 1550, flere tiår før Willem Barents offisielt oppdaget øygruppen.— Vi har gjort funn etter pomorer fra Kvitsjøen på Svalbards vestkyst som kan dateres til ca. år 1550, sier arkeolog Victor Derzhavin, som har deltatt i store utgravninger på Svalbard. Han tviler på at norske vikinger kan ha vært de aller første som oppdaget de kalde kyster i nord.

— I islandske sagaer forteller vikinger at de fant Svalbard etter fire dagers seilas nordover. Høyst sannsynlig kom de til Scorebyfjorden på Grønland og møtte iskanten der, sier han.

Russiske botanikere har funnet både mose og lav-arter som tidligere ikke er påvist på Svalbard. Anatoliy Savchenko, Nedezhda Konstantinova, Olga Belkin og Lyudmila Konoreva studerer Svalbards minste vekster.
OLE MAGNUS RAPP

En forskningsstasjon er under oppbygging i Barentsburg, der et bredt utvalg fagpersoner skal ha kontorer, bosted og laboratorier. Botanikere har blant annet oppdaget nye mose— og lavarter som tidligere ikke har vært observert på Svalbard. Geologer og arkeologer finner stadig nytt innen sine fagfelt, og meteorologer samarbeider tett internasjonalt for å bringe best mulig værdata fra nordområdene.Over bebyggelsen troner store antenner, som også inngår i forskningen. Victor Karasev (73), som er veteran blant russiske polarforskere, deltar i arbeidet med å laste ned data fra kinesiske og amerikanske satellitter. Her får man blant annet bilder som dokumenterer endringer av isforholdene i Polhavet.

Karasev har forsket i Nordområdene siden 1964 og blant annet deltatt syv sesonger på isdriftstasjoner. Hans konklusjon er klar: «Barentsburg er et godt sted».