Vekket og kjørt til skolen av læreren hele skoleåret

Nåkkve Teksum Warloe (19) var lærernes skrekk på ungdomsskolen. På videregående snudde det. Dette er Bjørnholt-lærernes oppskrift for å hindre at ungdom dropper ut av skolen.

Nåkkve Teksum Warloe (19) tilbake på Bjørnholt skole og et hjertelig møte med (fra v) lærerne Henriette Prøven, Ola Eggen og Kjersti Normann, som sto på for at han ikke skulle droppe ut av Medier og kommunikasjon på videregående.

Når gutter gjør det dårlig på videregående, er mye av svaret å finne i grunnskolen – og klokkertroen på «ansvar for egen læring», mener professor Thomas Nordahl.

— Jeg var klassens klovn og bråkete på ungdomsskolen. Lærerne taklet det dårlig, sier Nåkkve Teksum Warloe.

Det er vanskelig å tenke seg at den stillferdige 19-åringen, som i høst begynte på Oslo Fotokunstskole, var lærernes mareritt. Sammen med et par kompiser lå han støtt i krig med lærerne.

— Hvis noe gikk galt på skolen, var det vår skyld – uansett. Det var vanskelig å komme ut av den dårlige sirkelen, sier han.

På barneskolen gikk det greit for Nåkkve. Men det skar seg på ungdomsskolen han gikk på i Oslo sentrum. Han likte ikke noen av fagene. Han gikk ut med 2,8 i snitt.

— Jeg visste jo at jeg ville drive med foto, forteller han.

Heldigvis kom han inn på Medier og kommunikasjon på Bjørnholt skole, etter å ha stått på venteliste. Men han fortsatte å bråke.

Da ga lærer Kjersti Normann ham to dager til å bestemme seg for om han virkelig ville satse på å klare det teoritunge, tredje året på linjen.

Hun ringte og vekket ham og kjørte ham til skolen hele det året.

— Jeg kjørte forbi der han bodde på vei til skolen uansett. Men det ga meg jo stålkontroll, ler Normann.

Viker unna

Hvorfor har mange gutter problemer med å fullføre videregående skole?

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, har intervjuet 40 gutter i Hedmark som ikke har klart seg bra på videregående og er på vei ut av utdannelsessystemet.

Disse guttene uttrykker at de har for stor frihet i skolen, og at de synes de får mange negative tilbakemeldinger.

Les også

Vil bruke 150 millioner kroner på å få yrkesfagelever til å fullføre skolen

— Guttene ser både ut til å mangle motivasjon og indre strukturer til å mestre skolen, sier Nordahl.- Når elever med svake indre strukturer møter en skole som stiller høye krav, svarer de med å trekke seg tilbake og vike unna problemene. Mange flykter inn i en verden av TV- og dataspilling på gutterommet. Flere av guttene vi intervjuet brukte veldig mye tid på dette, sier han.

Vendepunktet

For Nåkkve kom vendepunktet da en lærer dro ham til side og ba ham gå en runde rundt skolen og komme tilbake.

— Den hadde jeg ikke hørt før.

Han smiler.

— Lærerne på Bjørnholt ga aldri opp, uansett hvor mye jeg bråkte. Til slutt fikk jeg for mye respekt for dem til at jeg ikke ville fortsette å ødelegge for klassen. Dessuten var de flinke til å vise at jeg kunne noe, de var positive og så potensialet i meg. Det er ikke bare én drømmelærer på Bjørnholt, men et helt lærerværelse av drømmelærere, sier Teksum Warloe.

Nordahl mener det for dagens ungdom ikke handler om å frigjøre seg fra foreldregenerasjonen, men om å kompensere for strukturoppløsningen.

— Et samfunn der «alt» er mulig, du kan bli hva og hvem du vil, og «plikt» er et fremmedord, blir for mange unge vanskelig å håndtere. De har vokst opp med foreldre som ikke har satt klare grenser i oppdragelsen, og en skole der troen på «ansvar for egen læring» står sterkt, sier han.

Ansvar for egen ulykke

Arbeidsplaner og ukeplaner gjorde sitt inntog i norsk grunnskole på 90-tallet. Det forutsetter en elevrolle basert på høy grad av evne til å planlegge, organisere og regulere eget læringsarbeid og stor selvdisiplin blant elevene. De som sliter med svake indre strukturer kan fort bli hengende etter andre, påpeker Nordahl.

— Når de ikke har lært å jobbe på barne- og ungdomsskolen, blir resultatet katastrofalt på videregående.

Les også

- Kampen mot ledighet starter i barnehagen

Satt litt på spissen kan man hevde at bruk av arbeidsplaner bidrar til at noen grupper elever får ansvaret for ikke bare forvalte egen læring, men for å forvalte sin egen ulykke, mener professoren. — Hvordan vet du at det er forhold på skolen og ikke for eksempel problemer i familien som gjør at de gjør det dårlig?

— Det vet vi ikke sikkert. Men faktorer som har med skole å gjøre har vi innflytelse på – det er verre å gjøre noe med familie og nære relasjoner, sier Nordahl, som understreker at ingen av guttene nevnte problemer hjemme som årsak til skoleproblemene.

Hjertelig gjensyn

Vi er på vei til Bjørnholt skole for å møte lærer-trekløveret som fikk Nåkkve til å slutte å bråke, og gå ut av videregående med 4,2 i snitt.

Han har bare én eksamen igjen å avlegge nå før jul; han strøk i norsk. Til det får han fortsatt hjelp av tidligere lærer og teamleder Kjersti Normann, som møter ham med en god klem.

Filosofien til lærerne på Medier og kommunikasjon er denne: her skal det ikke være noen som faller fra underveis. Og det gjør de ikke heller. Det koster lite å ringe og vekke elevene i perioder, når noen har det stritt. De tar de tak i det positive, finner «mestringspunktet» hos hver elev, og bygger videre på det. De ringer hjem til foreldrene når sønn eller datter har gjort noe fint.

— Da sier de fleste: det er første gang noen ringer fra skolen om noe positivt på ti år, forteller teamleder, Kjersti Normann. Filosofien på Bjørnholt skole er at hver enkelt elev skal sees.

Gode relasjoner

Lærerne bygget videre på fotointeressen til Nåkkve.

— Vi oppdaget fort at han hadde talent, sier fotolærer Ola Eggen.

De er enige om at den største helten, det er Nåkkve selv, som tok seg sammen og satset det siste året.

Les også

Her er Ap-politikeren som hyller Høyres frafallspolitikk

Bjørnholt har mottakssamtaler for hver elev sammen med foreldre ved skolestart. Det mener lærerne er svært viktig. Dessuten at elever på MK har de samme lærerne i tre år, som gjør at de blir godt kjent og kan gi trygge rammer for dem som trenger det.— Vi er tett på og har fokus på gode relasjoner. Lærere som ikke synes det er viktig, kan finne på å kritisere oss for å sy puter under armene på elevene våre, og det provoserer meg. Men vi stiller tydelige krav også, sier Normann.

- Sosial bakgrunn har mest å si

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har studert frafall og gjennomføring i videregående opplæring siden innføringen av Reform 94.

Blant annet fulgte de 10000 ungdommer gjennom videregående opplæring fra 2002 til 2007.

Forsker Eifred Markussen ved NIFU sier at de ikke har støtt på fenomenene som Thomas Nordahl beskriver, slik de er gjengitt i Aftenposten.

Norsk og internasjonal forskning viser at det som har størst direkte effekt på sannsynligheten for at elever slutter i videregående, er de kunnskapene og ferdighetene de har med seg fra grunnskolen, forteller Markussen. Det henger igjen sammen med engasjement og motivasjon.

- Litt forenklet kan man si at hvis du mestrer skolen, finner du deg til rette og synes det er fint å være der, og hvis du ikke mestrer synes du ikke det er fint å være der, sier Markussen.

Men dypest sett handler det om sosial bakgrunn, for sosial bakgrunn har stor betydning for hvor mye elevene kan når de starter på videregående.

Les også

Målrettet tiltak gir stor gevinst

— Når du ser på kunnskaps- og ferdighetsnivået, er det ikke tilfeldig hvilke barn som presterer godt. Prestasjonene i grunnskolen, målt med karakterer, er sosialt skjevt fordelt. Barna som gjør det godt i grunnskolen, kommer ofte fra hjem der foreldrene har høyere utdanning, der foreldrene synes utdanning er viktig og påvirker barna til å gjøre det bra på skolen. Sosial bakgrunn har stor betydning for frafall og gjennomføring i videregående opplæring, sier Markussen.