Det eldste faget blir det mest moderne. Examen philosophicum er Universitetet i Oslos (UiO) første store satsing på digitalisering av selve undervisningen. I det kommende semesteret lanseres pilotversjonen av Flexphil som et åpent, digitalt tilbud, en såkalt MOOC (Massive Open Online Courses). Og innen ett år håper Ex.phil.-koordinator Aksel Øijord at strykprosenten for studenter som tar Ex.phil. som selvstudium er kraftig redusert. I dag stryker eller trekker over halvparten av disse studentene seg i løpet av semesteret.
Det er få akademiske temaer som vekker så sterke følelser som endringer av Examen philosophicum. Norske akademikere har studert Ex.phil. siden de dro til Universitetet i Kongens København for å bli prest, dommer eller doktor. Filosofisk innsikt skulle få studentene til å løfte blikket, se ut over «brødfagenes» pensum i jus, teologi og medisin. Det ga vitenskapsmenn og embetsstanden en felles akademisk plattform.
Juletre
Studieopplegget og pensum er endret flere ganger, men dagens aldrende, akademiske elite har alle professor Arne Næss’ lærebok En del elementære logiske emner som fundament i sin dannelse. Den var pensum i over en generasjon, fra 1941 til 1983. Kvalitetsreformen, som ble innført i 2003, førte til at Ex.phil. ble todelt, med metodedelen knyttet til fakultetene. Da professor Bernt Hagtvet i en debatt i Aftenposten i 2007 karakteriserte Ex.phil. som et juletre i januar, ga filosofiprofessor Arild Pedersen ham rett – for etter hans mening står Ex.phil. utendørs på rot hele året, pyntet med større filosofer enn Arne Næss.
Kjerne
I slutten av november måtte UiOs rektor Ole Petter Ottersen, svare på krav fra Sosialistisk Ungdom om å fjerne Ex.phil. fullstendig fra universitetet.
— Ex. phil. er viktig fordi det berører kjernevirksomheten til universitetet. Kunnskap må settes inn i en vitenskapelig, historisk eller kulturell kontekst og må diskuteres i lys av etikk og verdier. Når ny kunnskap skal sees i et historisk perspektiv, må vi gå tilbake til filosofien fordi den er startpunkt for all vitenskap. Vi må ikke være så selvsentrerte at vi tror at tidligere tiders tenkere ikke har noe å fortelle oss som lever i dag.
Han understreker at Ex.phil. ikke er noe statisk fag, det endrer seg.
— Særlig er etikken blitt viktigere i de senere år. Andre verdenskrig viste hvordan kunnskap kan misbrukes uten en etisk standard for forskningen. Innsikt og kunnskap om argumentasjonsteori og saklighet er viktige forutsetninger for at et demokrati skal fungere.
100 videoer
I dag er Ex.phil. det mest påkostede emnet i bachelorgraden ved Universitetet i Oslo, med 1500 studenter på campus hvert semester og 600 friemnestudenter utenfor universitetet.
— I utgangspunktet lager vi Flexphil for dem som studerer på egen hånd, men vi er sikre på at også seminarstudentene vil ha stor glede av det nye, digitale tilbudet, sier Aksel Øijord.
Flexphil, som UiO har utviklet med støtte av Norgesuniversitetet, blir et 100 prosent nettbasert kurs i Ex.phil.-pensum. I tillegg til at studentene vil ha tilgang til podcastene av semesterets ordinære forelesningsrekke, skal de få hjelp til å forstå pensum gjennom å lytte til refleksjoner og diskusjoner mellom fagfolk som samtaler om ulike problemstillinger knyttet til spesielle temaer eller filosofer. Hvert av de 14 temaene vil ha mellom syv og ti videoer på ca. ti minutter. Selv om det er filosofene og naturviterne som gjør grunnarbeidet gjennom videoene, utvikles det i tillegg quizer og tematester.
Egen app
Flexphil er også en stor satsing for Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
— Det blir et interaktivt studium der studentene kan stoppe videoen og spole tilbake for å oppklare det de ikke forstår. Det vil ikke være mulig å gå videre i studiet før man har bestått hver tematest. I tillegg kommer quizer for å sjekke at faktakunnskapen er på plass, sier seniorrådgiver Bent Kure ved USIT.
Til høsten, når MOOC-tilbudet er startet, vil en egen Flexphil-app være klar. Den vil samle alle quizene, slik at det blir 1030 spørsmål studenter kan bryne seg på og konkurrere i.
— Vi må være der studentene er, og mobiltelefonen har de alltid med seg, konstaterer Kure.
Utfordring
Rektor Ottersen er glad for at det er tradisjonsrike Ex.phil. som tar det første store digitale steget på Blindern.
— Akademia står overfor en ny utdanningsrevolusjon. Det vil forandre svært mye av måten vi jobber på, og foreløpig aner vi bare konturene av hvordan det skal svares på denne utfordringen, sier Ottersen, som skal innlede om MOOC og høyere utdanning på NHOs årskonferanse, som i år handler om Læringslivet.
Også professor Bernt Hagtvet er glad for at det satses på Ex.phil. med en egen MOOC,
— MOOC-ene er globaliseringen som inntar universitetene og kunnskapsformidling. Det er positivt at studenter fra u-land kan få tilgang til verdens beste undervisning på eliteuniversitetene, men dette vil representere en stor utfordring for den middelmådige norske foreleser – og de som virkelig kan forelese, vil få en ny dag. Men MOOC-ene har store konsekvenser for norsk som akademisk språk ettersom de fleste foregår på engelsk.
Han er påpeker at MOOC-ene vil bety problemer med evaluering og karaktersetting, samt veiledning. Dessuten vil MOOC-ene antagelig føre til mer og mer flervalgsprøver og standardiserte eksamener, noe han mener er et stort tap for universitetene.