Norge

Skuddene i Sarajevo: Tidenes dårligste sikkerhetsopplegg

Med tanke på sikkerhetstiltakene rundt offisielle personer i dag, virker historien fra 1914 helt absurd. Arvingen til et av Europas største riker var på besøk i et område der alle visste at det krydde av terroristgrupper.

28. juni 1914. For en gangs skyld kunne Sophie kjøre i samme bil som sin mann Franz Ferdinand. Et par minutter etter at bildet ble tatt, var begge døde. Foto: Kovács Sándor

  • Gunnar Kagge

Det er nok med en liten fyrstikk for å antenne en stor kruttønne. Lørdag er det på dagen hundre år siden skuddene i Sarajevo som utløste første verdenskrig.

På mange måter var «Den store krigen» en katastrofe som ventet på å skje. Spenningene mellom stormaktene gikk på kryss og tvers. Etter krigen mellom Preussen og Frankrike i 1870 var det mange uavklarte spørsmål. Tysklands samling ga en ny og truende stormakt, både i Europa og der stormaktene kjempet om kolonier.

Lenger øst var det osmanske riket i ferd med å gå i oppløsning. Både den russiske tsaren og keiseren i Wien fulgte oppmerksomt med på maktvakuumet som oppsto på Balkan. Begge kunne nok tenke seg å fylle det selv, i alle fall var de opptatt av å hindre konkurrenten i å få fotfeste.

Østerrike-Ungarn allierte seg med Tyskland. Tsaren søkte mot Frankrike og Storbritannia.

På Balkan ble det et maktspill mellom Serbia, Russland og Østerrike-Ungarn. I 1908 kom Europa farlig nær krig, da Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia. Det endte med at de andre stormaktene motvillig aksepterte realitetene for å unngå opptrapping.

Russerne led dermed et sviende diplomatisk nederlag. Denne «første balkankrisen» førte til at Russland bestemte seg for å velge en hardere linje og intensivere opprustningen. Serberne var minst like misfornøyd med resultatet.

Erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn var en av de kongelige som viste størst forståelse for at folket på Balkan ønsket selvstendighet. Likevel sto en rekke attentatmennene langs kjøreruten for å ta livet av ham denne dagen. Foto: Wikipedia

Kronglete vei til tronenDet var inn i denne kruttønnen erkehertug Franz Ferdinand kom i juni 1914.

Forholdet mellom keiser Franz Joseph av Østerrike-Ungarn og nevøen som skulle arve tronen, var ikke bare lett. En av keiserens tjenere sa at det ofte var torden og lyn mellom dem. I ettertid har historikere vært uenige om hva slags politikk arveprinsen egentlig ønsket. Det meste tyder på at han hadde større forståelse enn den keiserlige onkelen for at folket på Balkan ønsket større selvstendighet. Men en slik forståelse trenger ikke å bety at han ville gi dem nasjonal selvstendighet.

Franz Ferdinand markerte også klar motstand mot de mest aggressive offiserene i onkelens hær, som ønsket å gå langt hardere til verks mot Serbia.

Derfor var det en av bosniernes beste venner i Wien som kom for å inspisere hæren i Bosnia denne dagen. Han kom med sin kone, Sophie. I og med at erkehertugen var ute på et militært oppdrag, kunne hun sitte ved hans side. Ekteskapet deres var upopulært ved hoffet, familiebakgrunnen hennes holdt ikke mål. De to giftet seg av kjærlighet, prisen de måtte betale var at hun aldri kunne bli keiserinne og at barna hennes ikke ville ha noen krav på tronen. Ved hoffet kunne hun ikke ta plass ved sin manns side. I kortesjer fikk hun ikke sitte i samme vogn som ham.

Men når Franz Ferdinand var på militært oppdrag, kunne hun opptre som hans hustru. Den kjente britiske historikeren A.J.P. Taylor skrev: «Derfor bestemte han seg for å inspisere hæren i Bosnia i 1914. Der, i hovedstaden Sarajevo, kunne erkehertugen og hans kone kjøre i samme åpne vogn. Så for kjærlighetens skyld møtte erkehertugen døden».

Gavrilo Princip var bare 19 år da han avfyrte skuddene. Foto: Charlie Riedel

Mordere i køOrganisasjonen Den svarte hånd var en av de mange terroristgruppene i området. Den besto hovedsakelig av serbiske offiserer som ivret for et Stor-Serbia på Balkan.

I 1914 bestemte de seg for å drepe tronarvingen. Sannsynligvis forsto de at det kunne utløse krig mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. De kan også ha håpet på hjelp fra Russland. Men at drapet kunne utløse en verdenskrig, tenkte de neppe på.

Nøyaktig én måned før attentatet reiste tre unge Bosnia-serbere fra Beograd med kurs mot Sarajevo. Gavrilo Princip, Trifko Grabež og Nedeljko Čabrinović hadde fått opplæring i både bomber og skytevåpen. Den 27. juni fikk de utlevert våpen.

Ruten erkehertugen skulle kjøre i åpen bil neste dag, var godt kjent. Langs fortauene sto en imponerende mengde terrorister, men langt fra alle gjorde jobben sin.

Mislykkede terrorister

Hertugen og hans kone passerte minst tre terrorister som ikke klarte å kaste bombene sine som de skulle. Fjerdemann kastet bomben, den traff kalesjen på Franz Ferdinands bil, skled ned på veien og eksploderte under neste bil. Bombekasteren svelget en giftpille og hoppet i elven. Han klarte ikke å ta livet av seg selv heller, pillen gjorde at han kastet opp. Senere samme dag skulle 19 år gamle Gavrilo Princip svelge samme type pille, med samme resultat.

Prosesjonen satte opp farten og passerte minst tre terrorister til som heller ikke fikk kastet bombene sine. En av dem var Gavrilo Princip.

«Herr borgermester, jeg kommer på besøk hit og får kastet bomber etter meg, det er en skam!» raste Franz Ferdinand da han kom til rådhuset.

Han avlyste programmet og ville i stedet besøke noen av offiserene som ble såret av bomben.

I mellomtiden hadde Princip tatt oppstilling igjen, uvitende om at tronarvingen hadde forandret planer. Sjåføren var heller ikke helt informert, og fulgte først den opprinnelige ruten. Feilen ble oppdaget omtrent der Princip sto, bilene stoppet slik at han enkelt kunne skyte passasjerene.

Gavrilo Princip ble arrestert øyeblikkelig, han svelget en giftpille, men kastet opp og overlevde. Han var for ung til dødsstraff og satt i fengsel til han døde i 1918. Foto: Kovács Sándor/NTB Scanpix

Gnisten

Det var gnisten som skulle til. Keiseren i Wien stilte et ultimatum til kongeriket Serbia. Serberne etterkom mange av kravene, men det var ikke nok. Den 28. juli, nøyaktig én måned etter skuddene i Sarajevo, brøt krigen ut. De krigførende ba om hjelp fra sine alliansepartnere, og storkrigen var et faktum.

Aftenpostens førsteside 29. juni 1914 Foto: Aftenposten AS

Gå på historisk kildejakt

I Aftenpostens digitale arkiv har alle abonnenter tilgang til det som ble skrevet om attentatet dagene etter 28. juni 1914, nyheter, kommentarer og reaksjoner.

I «Specialtelegrammer til Aftenposten» uttaler blant annet en dame som var øyenvitne til attentatet: «Jeg sagde ... den mand (Princip) burde man egentlig gjøre politiet opmerksom paa". Leserne får dessuten vite at keiseren brast i gråt da han mottok «Meddelelsen om det grufulle mord». «Frygtelig, frygtelig! I denne verden er jeg ikke blevet sparet for noget.»

På ap.no ligger Aftenposten arkiv under menyknappen øverst til venstre. Der finner du blant annet disse sidene fra Aftenpostens aftenutgave 29. juni 1914:

afp000736762-SQF1Q62Tin.jpg Foto: Aftenposten AS

Et dikt til den sørgende keiseren, Franz Joseph, var allerede skrevet og på trykk:

afp000736761-rCI2eZGkdi.jpg Foto: Aftenposten AS

Les også:

  1. Les også

    Her døde en halv million under 1. verdenskrig

  2. Les også

    17. februar 1914: «Utenrikspolitisk er himmelen skyfri»

  3. Les også

    Hvem har «skylden» for første verdenskrig?

Les mer om

  1. Første verdenskrig

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.

  2. KRONIKK

    Katastrofen som formet et århundre

  3. VERDEN

    Snøkrabber, FN og norske soldater i Litauen: Slik preger første verdenskrig oss i dag

  4. DEBATT

    Imperiet som ble et lite land

  5. VERDEN

    Putin og Trump ville ha toppmøte i Paris søndag. Men det syntes ikke det franske vertskapet var noen god idé.

  6. NORGE

    Dagbok fra helvete