Norge

Bli med på trane-spotting

Den svære fuglen skremmer vekk naboene - og spiser både eggene og ungene deres.

  • Allefoto: Hans O .torgersen
  • Hans O. Torgersen
    Journalist

Nå er de norske tranene på vei hjem etter «vinterferien» sørpå. Nesten alle skandinaviske traner stopper ved den svenske innsjøen Hornborgasjön i Västergötland for hvil og matauk, før de legger ut på den siste etappe på ferden fra Spania til hekkeplassene.

Sist søndag talte de lokale ornitologene 19.600 traner under morgentrekket fra nattehvilen ute i vannet til fôringsplassene på de gresskledde slettene ved sørenden av sjøen. Aldri tidligere er så mange traner kommet så tidlig hit, og lyden fra 19.600 traner er øredøvende.

25.000 traner på samme dag er rekorden i Hornborgasjön.

Belastning for andre arter

«Tranen er en meget sjelden fugl i Norge. Den hekker på Dovrefjell i Trøndelag og i Pasvikdalen i Finnmark, ellers spredt på øde fjellmyrer». Slik sto det i fuglebøker på 1950-tallet, forteller Morten Ree i Norsk ornitologisk forening.

- Tranen er en av artene som har hatt kraftigst tilvekst i Norge. Det har vært en kolossal stigning, og tranen tøyer grensene. Nå hekker den helt ned til kystområdene, sier Ree.

De store fuglene med karakteristisk silhuett og rød flekk på hodet har gode betingelser i Skandinavia. Ree ser også negative sider ved tranenes suksess.

Tranen er en stor fugl og kan fortrenge andre arter.

- Jeg vil si det så sterkt som at den er en belastning for andre vadefugler. Den er variert i kosten og spiser også fugleegg og fugleunger.

Ree vet om en koloni med hettemåker som ga opp hekkeplassen sin og flyttet.

- Det var en hettemåkekoloni på 300 par i Rennebu i Sør-Trøndelag, der hekker det nå fire tranepar på et begrenset område. Der har jeg selv sett at tranen har plukket eggene til hettemåken og andre arter. Når en stor fugl på fem-seks kilo øker i så stort antall, fortrenger de andre arter. De er store fugler som trenger mye mat.

- Er økningen i antall et tegn på klimaforandringer?

- Det er været som gjør at de kommer tidligere og tidligere. Vi har hatt mange milde vintre, og de fuglene som overvintrer i Sør-Europa, kommer til Norge tidligere enn før.

Flyttet fra Afrika til Spania

Tidligere overvintret tranene i Nord-Afrika, der de ble jaktet på, men så ble det etablert store, fredede områder i Spania der de begynte å overvintre.

- Tellingene ved de store rasteplassene i våtmarksområdene i Spania har vist en økning på 50 prosent siden 2008 og frem til årets telling, hvor hele 225.000 individer overvintret i landet. I tillegg overvintrer fugl i Frankrike og noen få i Portugal. Rundt 2000-3000 fugler drar også over Gibraltarstredet til det nordlige Afrika, forteller Ree.

Ved Hornborgasjön er det noen ganger like mange traner i luften som på bakken.

Flyttingen fra Afrika til Spania er trolig også årsaken til at tranene kommer tidligere til Norge de årene det er en varm og tidlig vår. I Spania kan den kjenne på vindene at det er på tide å starte reisen mot nord. Det klarer de ikke i Afrika.

- Når de første legger i vei, følger de andre etter. Når de er fremme, er det nemlig kamp om de gode hekkeplassene, så det er om å gjøre å være tidlig ute.

Tranebestanden i Norge anslås i dag til å være rundt 3000 par, tre ganger så mange som i 1976. I tillegg kommer alle ikkehekkende fugler, tranen er rundt fire år før fuglene danner par. Teller man med disse unge fuglene, må man regne med at det kan være ca. 10.000 individer i Norge i dag, ifølge Ree.

- 133 traner i Norge er blitt fargemerket, og på disse er det nå foretatt 6500 avlesninger. Disse fuglene har gitt oss spennende informasjon om trekk og levesett, sier Ree.

150 tonn korn

Tranedansen ved Hornborgasjön i Sverige er blitt en stor attraksjon med 160.000 besøkende i sesongen. Svenske myndigheter har lagt forholdene til rette for både mennesker og fugler.

- Tiltakene ved Hornborgasjön er også en nøkkel til den enorme veksten som tranene har hatt i Norge, sier Ree.

Soloppgang i Hornborgasjön.

I likhet med 90 prosent av våtmarkene i Mellom— og Sør-Sverige var også Hornborgasjön nesten tørrlagt. Lokale bønder og myndigheter hadde gravd dreneringskanaler, og store områder ble gjort om til dyrkbar mark, men i 1988 vedtok den svenske nasjonalforsamlingen at denne viktige fuglesjøen skulle rehabiliteres. Dreneringsgrøftene ble fylt igjen, og sakte steg vannstanden til den nå har nådd 90 centimeter.

Og hver natt blir det spredt korn utover markene nærmest sjøen for at ikke de mange tranene skal spise opp avlingene til bøndene i området. I løpet av noen få, hektiske uker får tranene servert 150 tonn korn før de tar fatt på den siste delen av reisen hjem.

De er et vakkert skue, men det er blitt så mange flere traner i Skandinavia at både bønder og måker må ta sine forholdsregler.