Norge

Persontrafikken på svenske tog har økt med 80 prosent

Norge kan bli tvunget til å oppheve togmonopolet. Sverige gjorde det ved et uhell. Nå tar konkurransen av i nabolandet - der persontrafikken har økt med 80 prosent.

Et gammelt SJ-tog i fin flyt over broen til Stockholm sentrum, med Stadshuset til venstre. Foto: Vegard Grøtt, NTB Scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

Også i Norge finnes en rekke togtyper, men mangfoldet er langt større i Sverige. Selskaper som konkurrerer med SJ støvsuger markedet for togsett i inn- og utland. Foto: Vegard Grøtt

Et moderne SJ-tog på vei gjennom Stockholm sentrum. Foto: Vegard Grøtt

Midt på byggeplassen utenfor sentralstasjonen i Stockholm står statuen av Nils Ericson, den moderne jernbanens far i Sverige. Hjelmen har han fått fordi Citybanan, en ny jernbanetunnel under hovedstaden bygges. Den skal stå klar i 2017. Foto: Vegard Grøtt

Sverige har tatt i bruk dobbeltdekkere. Norge skal vurdere å gjøre det. Foto: Vegard Grøtt

Avgangstavlen i Gävle illustrerer at SJ ikke lenger er enerådende på persontog i Sverige. Foto: Vegard Grøtt

Null monopol på tog beskrives som en suksess av svensk ledende jernbaneekspert. Hvorfor hevder da så mange av hans landsmenn at «allt var mycket bättre förr»?

Se bildeserie øverst på siden.

Det første spørsmålet jeg stiller meg her på «snabbtåget» mellom Stockholm og Gävle en vanlig tirsdag er: Hvorfor er setene så mye bredere og mer behagelige enn hos NSB, med 10 cm fra knærne og frem til neste sete, selv for en med lange ben, på klasse 2?

Les også:

Les også

- Må inn i en jungel for å få tak i billetter

Det neste er: Hvorfor er det så kompliserst å finne frem i billettjungelen — med priser som stiger raskt frem mot avgang?

Vil tvinge Norge

Svenskene snublet ut av togmonopolet da de i 1988 vedtok å skille jernbaneverk fra togselskap, slik Norge gjorde i 1996. Uforvarende vedtok samtidig sosialdemokratene - som slett ikke ønsket å oppheve monopolet - å «gi bort» jernbanestrekninger de fryktet at ville blitt nedlagt, til regionale myndigheter.

«Länene» hadde allerede opphevet monopolet for busstrafikk. Da de fikk sjansen gjorde de det samme for tog. I 1989-90 tok nykommeren BK Tåg innersvingen på SJ, Sveriges NSB. Som satt like sjokkert tilbake som sosialdemokratene. Sverige hadde ved et «uhell» innført ordningen med anbud på alle strekninger som krever offentlig støtte.

Passasjerene har fått flere tog å velge mellom. Billettpriser har gått ned. Men langt fra alt beskrives som rosenrødt etter at Sverige for noen år siden opphevet monopolet på persontransport med tog. EU vil ha Norge til å gjøre det samme. Foto: Vegard Grøtt

Om NSBs monopol i Norge oppheves vil det skje med tvang og i regi av EU. Men konsekvensene kan bli de samme som i nabolandet.Vi dro til Sverige for å avdekke nettopp konsekvensene. Her er noen smakebiter:

  • Ønsket om å kjøre langt flere tog enn det i dag er plass til gjelder i dag store deler av Sverige, ikke bare distriktet rundt hovedstaden, som i Norge.
  • I 2014 kan tre selskaper konkurrere om passasjerene for Stockholm-Göteborg, med nærmere 30 avganger i døgnet.
  • I 2014 kan togtrafikken i Sverige dermed ligne mye på flytrafikken i Norge, der SAS, Norwegian og andre selskaper tildeles et visst antall «slots», kønummere for avganger.
  • Hele 47 selskaper har søkt om få drive med jernbane neste år, godt over 30 med persontrafikk. Avgjørelsen faller den 20. september.
  • Siden begynnelsen av 1990-tallet har trafikkveksten vært på over 80 prosent.
  • Boken «Det stora tågrånet» har fått mye oppmerksomhet i Sverige. Her hevder forfatter Mikael Nyberg at konkurransen har ført til avansvarspulverisering, kaos og rekord i innstilte tog.
  • Socialdemokraterna, har lovet å avvikle konkurransen når de igjen måtte komme til makten.

Hongkong-kongene kommer

SJ. Arriva. Veolia. Skandinaviska Jernbanor. Tågåkeriet. Tågkompaniet. X-tåget. Västtrafik. Hector Rail. Det Blå Tåget. Og MTR.

Ut fra antall selskaper som er i sving skulle man tro det var full konkurranse på svenske skinner. Men hittil har den bestått i å vinne strekninger som lyses ut av regionale myndigheter. Et unntak er linjen Stockholm-Malmö, der SJ daglig konkurrerer med det franskeide lavprisselskapet Veolia.

I dag driver den internasjonale banegiganten T-banen i Stockholm. Punktligheten er den beste på 60 år. For 2014 har MTR søkt om å få kjøre vanlige tog mellom Stockholm og Göteborg. Foto: Vegard Grøtt

Hittil er det nettopp Veolia som har symbolisert togkonkurransen i Sverige. Nå står giganten MTR klar til å ta scenen.

I Norge er MTR nokså ukjent. I Hongkong har de bygget og senere drevet T-banesystemet, regnet som verdens mest vellykkede banesystem over hodet. De kjører T-bane i Beijing og Melbourne og lokaltog rundt London.

I 2008 tok de full kontroll over T-banen i Stockholm, med en punktlighet i år som er den beste på 60 år. For 2014 har de søkt om å få kjøre ni avganger med tog per dag mellom Stockholm og Göteborg.

— Vi har stor konkurransekraft og tror vi kan tilføre passasjerene mye verdifullt, på sikt kanskje også i Norge, sier direktør for forretningsutvikling i Norden, Johan Söör.

Alt i alt en suksess

I tillegg til MTR har SJ og Citytåg søkt om få kjøre på svensk jernbanes indrefilet. Er det plass til alle?

— Det skal mye til å si nei hvis søkerne gir et troverdig tilbud. Spørsmålet er hvor mange togsett det blir plass til, sier Gunnar Alexandersson, med doktorgrad i økonomi og med oppdrag fra regjeringen om å utrede hvor vellykket togkonkurransen i Sverige har vært.

Gunnar Alexandersson fra Handelshøyskolen i Stockholm har fått i oppdrag av regjeringen å gjøre opp status for togkonkurransen i Sverige, og foreslå forbedringer. Foto: Vegard Grøtt

Torsdag skal han fortelle om svenske erfaringer med konkurranse på et seminar i Oslo.

— Som følge av tettere trafikk har reisetiden mellom Stockholm og Göteborg allerede gått opp. Spørsmålet er hvor mange sett det er plass til på injen, sier Alexandersson.

Han hevder at konkurransen alt i alt har vært en suksess, og at fremtidsutsiktene er lyse.

«Alt var bedre før..»

Hvorfor sier da så mange svensker at alt var bedre før? Som passasjer Claes Johansson (33) på vei til Gävle.

— Servicen. Punktligheten. Alt var mye bedre på 1960, 70- og 80-tallet, hevder Johansson.

Det er spesielt vinteren 2010 han og flere sier at illustrerer konkurransens bakside. I Norge haglet det med forsinkelser og innstillinger. I Sverige var det mye verre. Togselskaper og baneverk klaget på hverandre.

Det får sjefen for selskapet Hector Rail, Mats Nyblom (53) til å minne om den knallharde vinteren 1965-66.

Mats Nyblom, administrerende direktør for Hector Rail er uenig i at alt var bedre før, på svenske jernbaner. Foto: Vegard Grøtt

— Det kom en rapport rett etterpå. Også der het det at alt var bedre før, sier Nyblom.

- Ikke uten konkurransen

— Jeg har problemer med å se hvordan man kan være kritisk til konkurransen all den tid prisene går ned, vi får flere aktører og flere passasjerer, sier Jan-Evert Rådhström (51), nestleder og veteran i transportkomiteen i Riksdagen fra høyrepartiet Moderaterna.

- Men toget har hatt store problemer?

— Vi hadde store vinterproblemer. Og vi må erkjenne at vi har misligholdt infrastrukturen i flere tiår. Her ligger mye av forklaringen.

- Ville jernbanen oppnådd samme vekst uten konkurransen?

— Aldri. Men høyere bensinpriser ville vi uansett gitt flere passasjerer, sier Rådhström.

  1. Les også

    NSB kan miste monopolet

Les mer om

  1. Samferdsel

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Ap: «Jernbanevanviddet» må stoppes. SJ i Sverige: Konkurranse er suksess.

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Kinesisk selskap kan overta Bergensbanen

  3. NORGE
    Publisert:

    Dette er NSBs motstandere i kampen om norsk jernbane - og de har mye å by på

  4. NORGE
    Publisert:

    Skal EU eller Norge bestemme mest over norsk jernbane? Nå står slaget.

  5. NORGE
    Publisert:

    NSB vil bli «hurtigrute» på skinner

  6. NORGE
    Publisert:

    NSB vant konkurranse om «Emil»-linje i Småland