Norge

- Han sa fra seg friheten den dagen han drepte 77 mennesker

FS00027531.jpg

Unni Espeland Marcussen mistet datteren Andrine (17) på Utøya. Hun mener det er vanskelig, men riktig at terroristen behandles på en ordentlig måte.

  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

Utøya 22. juli 2011. Andrine Bakkene Espeland forsøker desperat å gjemme seg unna Anders Behring Breivik og hans våpen.

Hun skriver en melding til familien på telefonen. Klokken stopper på 18.31.55, det gjør også Andrines pust.

Hun ble trolig terroristens siste offer.

Meldingen kom aldri frem, men ble lagret i Andrines telefon. To minutter senere, klokken 18.34 pågrep politiet drapsmannen.

Andrine Bakkene Espeland skulle på Utøya for første gang i 2011. Hun ble trolig terroristens siste offer da hun ble skutt i hodet og brystet få minutter før han ble pågrepet. I stuen hjemme i Sarpsborg står bildene av Andrine alltid fremme. -Hun er alltid med oss. Vi snakker om henne hver dag, sier moren.

— Jeg hater ham ikke, men hverken jeg eller andre i familien ønsker at han skal ødelegge mer enn han har gjort. Det som føles urettferdig, er at staten bruker så mye penger på ham, mens det rundt i Norge er svært mange mennesker som ikke har klart å fullføre utdanning, ikke klarer å jobbe, som er blitt syke og som har fått dårlig økonomi etter å ha opplevd terroren, sier Unni Espeland Marcussen.

Hun synes det er vanskelig å ta terroristen på alvor, og mener de strenge sikkerhetsreglene han har i fengselet er iverksatt fordi han ikke skal bli utsatt for krenkelser fra medfanger og fordi han ikke skal få mulighet å påvirke mennesker rundt seg med sin høyreekstremistiske propaganda.

- Rettsstaten fungerer

— Jeg er svært glad for at jeg bor i et demokrati og en rettsstat som fungerer. Et samfunn som Breivik forakter. Til tross for at han forakter samfunnet vårt, gjelder de samme regler for han når han saksøker staten. Jeg mener det er betryggende å vite at han ikke blir behandlet spesielt, men slik fanger i Norge blir. Jeg ser ikke på dette som manipulasjon, men som et bevis på at rettsstaten fungerer.

Se minidokumentaren om Unni Espeland Marcussen etter terrorangrepet. De andre episodene ligger nederst i artikkelen:

Hun føler seg sikker på at retten vil klare å holde riktig fokus, nemlig på forholdene i fengselet, som han klager over og at han ikke får anledning til å manipulere og spre tankegodset sitt. Hun er derfor glad han ikke får mulighet til omgås andre fanger.

Har snakket om rettssaken i familien

— Rettssaken kommer til å bli vanskelig å forholde seg til for mange. Det er vanskelig at han skal bli regnet med og bli behandlet på en ordentlig måte. Likevel, jeg mener at staten må behandle han på lik linje med andre, ellers gjør vi ham spesiell. Da hadde vi gjort det han ønsker, å gjøre han til et menneske som skal ha andre regler enn andre som har begått kriminelle handlinger av ulikt slag.

Unni Espeland Marcussen sier hun har snakket noe om rettssaken i familien.

Unni Espeland Marcussens datter var den siste som ble skutt og drept av terroristen på Utøya. Gjørvkommisjonen konkluderte med at politiet kunne ha vært på øya 15 minutter tidligere. -Jeg har tenkt mye på aksjonen som gikk feil, men så har jeg landet på at jeg ikke lenger kan bruke krefter på det jeg ikke får gjort noe med. Uansett når politiet hadde kommet til øya, ville noen sitt barn vært det siste som ble drept.

— Vi prøver å la terroristen være en «ikke-person» i våre liv. Det er tanker som skaper sinne. Ja, jeg har forberedt meg mentalt og jeg har tenkt over hvordan jeg vil forholde meg til det som kommer denne uken. Jeg kommer til å følge med i noe grad, men jeg vil ikke la det prege livet mitt de dagene rettssaken pågår. Jeg tenker det er viktig at pressen er til stede. Hadde det vært en lukket rettssak, ville vi igjen gjøre Breivik spesiell og det ville fort kunne bli spekulasjoner om hva som ble sagt og skjedde i rettssaken.

Følger lite med i mediene

Cecilie Herlovsen (21) fra Sarpsborg var Andrine Bakkene Espelands beste venninne. Hun overlevde Utøya, men ble hardt skadet. Hun måtte blant annet amputere armen etter skuddskader.

Cecilie Herlovsen ble hardt skadet på Utøya.

— Jeg følger veldig lite med på hva som skjer i media, og det er bevisst. Men jeg har fått med meg at rettssaken skal gjennomføres og hva den handler om. Og jeg tenker at uansett hva folk mener, har han rettigheter som alle oss andre, og at det er bra at den saken her blir tatt opp på samme måte som alle andre saker, sier Cecilie Herlovsen.

-Sår åpnes

– Vi ønsker selvfølgelig at terroristen får minst mulig oppmerksomhet og omtale, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

— Den kommende rettssaken handler om terroristens soningsforhold og ikke om de berørte. Han vil få stor oppmerksomhet, og det vil nok gjøre vondt for mange. Vi håper han ikke får anledning til å bruke rettssaken som en talerstol for sine politiske meninger, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Røyneland mistet selv datteren sin Synne (18) på Utøya. Hun sier at rettssaken vil være belastende og vond for mange og vil kunne oppleves som en trigger.

— Slike triggere kommer jevnlig ogalt som publiseres om ham, kan åpne sårene igjen for oss som er direkte berørt. Støttegruppens henstilling til pressen er å vise varsomhet i størst mulig grad, spesielt når det gjelder bruk av bilder av terroristen og hvordan førstesidene på aviseneutformes, sier Røyneland.

Les alt om rettssaken her:

Les også

«Alt står på spill om Norge dømmes. Da har vi feilet i oppfølgingen»

Les også:

Les også

Staten ber om delvis lukkede dører i Breivik-rettssaken

Vi laget en dokumentarserie med Espeland Marcussen året etter terrorangrepet. De ser du her: