Norge

Er du trygg, pågående eller unnvikende som kjæreste?

Barndommen avgjør hvordan du takler forelskelse.

klimt.jpg
  • Bodil Fuhr

Det kan virke så enkelt. Han møter henne, hun møter ham. Søt musikk oppstår i hjertet, gjerne med en bassnote i underlivet. Dansen er i gang.

Herfra kan det gå rett til alteret eller ut på sidelinjen – blant annet avhengig av hvilket tilknytningsmønster vi har, ifølge samlivsterapeutene.

Det trygge, det pågående og det unnvikende mønsteret beskriver måten vi knyttet oss til foreldrene på de første leveårene. Tilknytningsmønstrene vi lærte i barndommen preger også måten vi danner voksne kjærlighetsforhold på, viser nyere forskning.

— Samtidig bidrar også erfaringer man gjør seg senere i livet, på godt eller vondt, til å forme vår tilknytningsstil som voksne, understreker Frode Thuen, samlivsterapeut og professor ved Høgskolen i Bergen. Han er også A-magasinets samlivsspaltist.

Har man for eksempel i utgangspunktet en engstelig tilknytningsform, men i voksen alder innleder et trygt forhold med mye omsorg og bekreftelse, kan de indre forestillingene man har utviklet i barndommen justeres.

Og motsatt; Usikker tilknytning fører i mange tilfeller til en negativ utvikling. Det oppstår utviklingssår fordi de to ikke gir hverandre den støtte og omsorg de har bruk for.

Hjernen er alene

— Det kan virke som om de med den trygge tilknytningsstilen vinner denne kjærlighetsdansen uansett, sex- og samlivsterapeut Kristin Spitznogle?- Det kommer litt an på hva man ønsker seg av en parrelasjon og hvor trygghetssøkende eller spenningssøkende hver av partene er. Noen er mer erotofile og tillegger sex avgjørende betydning, mens andre heller mer mot det erotofobe, sier Spitznogle.

I tillegg kommer det kompliserende faktum at hjerte og hjerne ikke alltid spiller på lag i kjærlighetsdansen. Ikke psykologien og biologien heller.

— Seksualiteten vår er ofte langt mer biologisk fundamentert enn vi tror. Det kan i noen tilfeller føre til et stabilt samliv, men like gjerne lede til en partner som løfter oss til høyder seksuelt, men drar oss ned i avgrunnen emosjonelt, sier Spitznogle.

I sistnevnte tilfelle er det særlig pågående kvinner som faller for unnvikende menn som er utsatt – fordi de kan ha et nesten umettelig behov for emosjonell tilfredsstillelse, mens den unnvikende mannen kan ha et svakt tilknytningsbehov uten savn av kjærlighet til andre.

Falskt steinansikt

Men de unnvikende er ikke nødvendigvis ufølsomme, målinger har vist at de ofte har en høy aktivitet i kroppen som de skjuler bak et steinansikt. De blir rett og slett overveldet og handlingslammet av partneren – som oftest den pågående og engstelige – som peprer dem med beskyldninger.

— For den unnvikende gjelder det å kjenne på de negative følelsene, samtidig som man forsøker å uttrykke dem, for eksempel «Jeg blir overveldet, jeg trenger en pause». Slik får partneren en idé om hva som skjer, råder Thuen.

Et stenansikt er nemlig som bensin på bålet for en pågående, engstelig person.

Den pågående, på sin side, må lære seg til å romme fortvilede følelser uten å utagere og overkommunisere i form av anklager, bebreidelser og kritikk.

Sexlim

Men nettopp utryggheten kan i noen forhold fyre opp under lidenskapen og intensiteten og skape sterke forbindelser og opplevelser på det seksuelle planet.

— Man nedlegger og gjenerobrer hverandre – altså utfordres usikkerheten hver gang man er sammen seksuelt. Sex blir da brukt som konfliktløser og intimitetsskaper, sier Spitznogle.

Om sexen fungerer svært bra, kan den ha funksjon som «lim» i forholdet.

Likevel – når det er for mye utrygghet i et forhold, blir gi- og ta-mønstrene, som er vanlige i alle forhold, mindre fleksible og mer og mer ekstreme. Til slutt kan de ende opp i uforsonlige spor.

Skritt til siden

— Hva gjør man da?

Jo mer utrygg partene føler seg, jo vanskeligere blir det jo å snu, men i prinsippet kan man gjøre noe med det man har innsikt i. Det aller viktigste er at hver av partene gjenkjenner sitt eget tilknytningsmønster, sier Thuen.

Han minner om at vi har to øyne, og det ene blikket kan vi ha på det vi faktisk holder på med, det andre på selve prosessen, altså hva som skjer inni oss. Det gjelder å ta et skritt til siden, rett og slett, og betrakte seg selv i kampens hete.

En trygg tilknytningsstil gir selvfølgelig de beste forutsetninger for trivsel, men det viser seg også at det generelt sett er en fordel at partene har samme tilknytningsstil, skriver den danske parterapeuten Steen Rassing. På nettsiden hans kan du sjekke hvilken tilknytningsstil som er mest typisk for deg: steenrassing.dk/artikler/tilknytningsstile/

Handlingsvilje

— De færreste er heldige og finner en bra match på alle plan, mentalt, emosjonelt og seksuelt. De fleste er nødt til å velge hva som er viktigst i det lange løp. Men det er alltid bra å kjenne på og bli bevisst hvilke drivkrefter som ligger bak de valgene vi tar, sier Spitznogle.

På sin blogg kristinspitznogle.blogg.no har hun også lagt ut den moderne definisjonen av de gamle greske begrepene for forskjellig kjærlighetsstil – fra den vennskapelige (storge) til den erobrende (ludus). Disse modellene kan også bidra til å bevisstgjøre måten vi agerer på i pardansen.

- Men det hjelper lite å observere og klargjøre, om ikke begge danser etter de nye notene, Thuen?

— Nei, handling må til. Du må ikke bare ha evnen til å se ditt eget mønster, men også viljen til å gjøre noe med det når ting har kjørt seg fast med partneren. Og begge må ta tak i problemet på en oppriktig måte. Hvis ikke, må man nok definere forholdet som en tapt sak.

Les mer om tilknytningsmønstre her