Les listen. Dette er årets nyord.

Plogging, fattigdomslykke og videoassistert dømming tapte i konkurransen mot årets nyord: Skjebnelandsmøte.

Kristelig Folkepartis veivalg på Gardermoen i november veide tyngst. «Skjebnelandsmøte» er årets nyord.

Språkrådet plukker ut en vinner blant de ti ordene som har dukket opp mest i avisene i løpet av året.

– Det er ord som har satt sitt preg på Norge i 2018 og i avisene. Ord som plutselig er blitt tunge i bruk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Her er de ti ordene som kjempet om prisen:

1. Skjebnelandsmøte

– Det beskriver det berømmelige landsmøtet som fikk betydning for hvilken regjering Norge skulle ha. Ordet dukket opp om og om og om igjen i avisspaltene, sier Wetås.

2. Grottegutt

– Dette er et fortettet og godt ord som beskriver en utrolig dramatisk hendelse i Thailand som på mirakuløst vis endte bra. Det har god kvalitet og i tillegg bokstavrim, mener språkdirektøren.

3. Sosionomisere

– Dette er jo egentlig en fornærmelse mot en hel yrkesgruppe, sier Wetås og ler.

– Det tar utgangspunkt i myten om at sosionomer er så forståelsesfulle at det tipper over. I den politiske debatten er det blitt brukt til å unnskylde eller bortforklare kriminelle hendelser. Statsministeren brukte det på talerstolen, så det er språklig interessant.

4. Plogging

– Denne var en av mine favoritter. Kombinasjonen jogging og søppelplukking er blitt en treningstrend. Dette viser hvordan språkbrukerne bestemmer hvilke ord som tas i bruk.

5. Fattigdomslykke

– Dette er interessant fordi det har en så stor motsetning. Det var et ord som provoserte på seg mange, sier Wetås.

Forfatter Martin J. Nygaard skriver bok om å føle seg rik selv om man lever med lav inntekt, og begrepet har skapt reaksjoner.

6. Matredder

– Dette handler om ikke å sløse bort mat som kastes. Bruken av ordet eksploderte i 2018. Flere og flere velger en slik livsstil.

7. Videoassistert dømming

– Dette var sommerens store snakkis. Begrepet beskriver ny teknologi som gir fotballdommere videoassistanse, sier Wetås.

– Under VM brukte vel de fleste den engelske forkortelsen VAR?

– Ja, men det er et poeng i seg selv at det lages en norsk variant slik at man bedre forstår hva som ligger i ordene.

8. Slitertillegg

– Dette er et ord som har vært brukt tidligere også. Men det ble brukt i lønnsforhandlinger i år, om overgangsordningene når ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) forsvinner. Det er godt og beskrivende.

9. Påvirker

– Det er et norsk alternativ til engelske «influencer». Vi ser at den norske varianten har økt. Derfor løftet vi ordet frem, forteller språkdirektøren.

– Hva skal til for at den norske varianten tas mer i bruk enn den engelske, kan det ikke miste litt piffen på norsk?

– Det må være ord man kan trykke til sitt bryst, akkurat som at nettbrett erstattet «tablet». Det må ligge godt i munnen. Og det mister ikke piffen, påvirker er et veldig godt ord.

10. Gladbobler

– Dette stammer fra en hendelse under NATO-øvelsen Trident Juncture. En offiser oppfordret naboer til å nyte synet av øvelsen med et glass med bobler i. Det skapte reaksjoner på grunn av alvoret som NATO-øvelsen har i seg, sier Wetås.