Norge

Les listen. Dette er årets nyord.

Plogging, fattigdomslykke og videoassistert dømming tapte i konkurransen mot årets nyord: Skjebnelandsmøte.

Knut Arild Hareide omgitt av pressekorpset under landsmøtet i KrF. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Magnus Kallelid
    Magnus Kallelid
    Journalist

Kristelig Folkepartis veivalg på Gardermoen i november veide tyngst. «Skjebnelandsmøte» er årets nyord.

Språkrådet plukker ut en vinner blant de ti ordene som har dukket opp mest i avisene i løpet av året.

– Det er ord som har satt sitt preg på Norge i 2018 og i avisene. Ord som plutselig er blitt tunge i bruk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Direktør i Språkrådet Åse Wetås Foto: Moment Studio

Her er de ti ordene som kjempet om prisen:

1. Skjebnelandsmøte

– Det beskriver det berømmelige landsmøtet som fikk betydning for hvilken regjering Norge skulle ha. Ordet dukket opp om og om og om igjen i avisspaltene, sier Wetås.

2. Grottegutt

– Dette er et fortettet og godt ord som beskriver en utrolig dramatisk hendelse i Thailand som på mirakuløst vis endte bra. Det har god kvalitet og i tillegg bokstavrim, mener språkdirektøren.

3. Sosionomisere

– Dette er jo egentlig en fornærmelse mot en hel yrkesgruppe, sier Wetås og ler.

– Det tar utgangspunkt i myten om at sosionomer er så forståelsesfulle at det tipper over. I den politiske debatten er det blitt brukt til å unnskylde eller bortforklare kriminelle hendelser. Statsministeren brukte det på talerstolen, så det er språklig interessant.

4. Plogging

– Denne var en av mine favoritter. Kombinasjonen jogging og søppelplukking er blitt en treningstrend. Dette viser hvordan språkbrukerne bestemmer hvilke ord som tas i bruk.

5. Fattigdomslykke

– Dette er interessant fordi det har en så stor motsetning. Det var et ord som provoserte på seg mange, sier Wetås.

Forfatter Martin J. Nygaard skriver bok om å føle seg rik selv om man lever med lav inntekt, og begrepet har skapt reaksjoner.

6. Matredder

– Dette handler om ikke å sløse bort mat som kastes. Bruken av ordet eksploderte i 2018. Flere og flere velger en slik livsstil.

7. Videoassistert dømming

– Dette var sommerens store snakkis. Begrepet beskriver ny teknologi som gir fotballdommere videoassistanse, sier Wetås.

– Under VM brukte vel de fleste den engelske forkortelsen VAR?

– Ja, men det er et poeng i seg selv at det lages en norsk variant slik at man bedre forstår hva som ligger i ordene.

8. Slitertillegg

– Dette er et ord som har vært brukt tidligere også. Men det ble brukt i lønnsforhandlinger i år, om overgangsordningene når ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) forsvinner. Det er godt og beskrivende.

9. Påvirker

– Det er et norsk alternativ til engelske «influencer». Vi ser at den norske varianten har økt. Derfor løftet vi ordet frem, forteller språkdirektøren.

– Hva skal til for at den norske varianten tas mer i bruk enn den engelske, kan det ikke miste litt piffen på norsk?

– Det må være ord man kan trykke til sitt bryst, akkurat som at nettbrett erstattet «tablet». Det må ligge godt i munnen. Og det mister ikke piffen, påvirker er et veldig godt ord.

10. Gladbobler

– Dette stammer fra en hendelse under NATO-øvelsen Trident Juncture. En offiser oppfordret naboer til å nyte synet av øvelsen med et glass med bobler i. Det skapte reaksjoner på grunn av alvoret som NATO-øvelsen har i seg, sier Wetås.

Les mer om

  1. Språk
  2. Språkrådet

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Årets Julequiz inspirert av ordene som satte preg på 2018. Test hvor godt du har fulgt med!

  2. KULTUR

    Våren er full av blomstrende koronaspråk

  3. KOMMENTAR

    Klimabrøl og Greta-effekten. Slike nye ord er frempek mot tiden som ligger foran oss.

  4. KULTUR

    Woke? Cancel culture? Språkforskere og medier er uenige om hva de nye ordene bør hete på norsk.

  5. NORGE

    Det store romjulsdilemmaet: «God jul» eller «gledelig jul»?

  6. KULTUR

    Helene Uri: Nå tenner vi snart det tredje adventslyset, og da er det på tide med en oppsummering av språkåret