Norge

Norsk kvinnekvotering i styrene har beveget Europa

Stadig flere jenter velger lederutdanning. Kvoteringsloven har banet vei for kvinner i styrene og i konsernledelsen. Men bare 9 av de 126 største selskapene har kvinnelig administrerende direktør.

Anne Tanberg Versland (22), studerer økonomi og administrasjon på tredje året: Når jeg er trent opp til det, vil jeg gjerne inn i en lederjobb.
  • Siri Gedde-dahl
Christine Midthaug (24), studerer økonomi og administrasjon på tredje året, salgsleder i Peppes Pizza på si: Jeg vil bli leder, og jeg frykter ikke kombinasjonen lederjobb og familie.
Kristin Bakke (25), masterstudent i ledelse og organisasjonspsykologi: Jeg kan tenke meg å vokse inn i en lederstilling. Man må tørre å stole på egne egenskaper og egen kompetanse.
Nazdar Assad (25) studerer ledelse på tredje året: Jeg vil bli leder. Vi kvinnfolk må bli tøffere til å ta utfordringene. Mannfolk kan jo ikke gjøre den jobben for oss.

Kvoteringslovens far, Ansgar Gabrielsen (H), oppsummerer loven som en knallsuksess. Mens partifelle Kristin Clemet fortsatt er mot loven.

- Etter 10 år opplever jeg at alle negative spådommer er gjort til skamme, først og fremst at det ikke skulle være mulig å finne kvalifiserte kvinner, sier tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H).

Lovpålegget om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA) slo ned som en bombe da Gabrielsen i 2002 lanserte det i VG. Hverken partiet hans eller regjeringen hans var informert, men Høyres stortingsgruppe svelget kamelen og sikret flertall.

Aftenposten møter fire kvinner på Handelshøyskolen BI i Nydalen. Alle er klare i talen: «Ja, jeg vil bli leder».

Gutter har mer tro på seg selv, mens jenter gjerne safer litt, mener Kristin Bakke.

— Vi kvinnfolk må bli tøffere til å ta utfordringene. Mannfolk kan jo ikke gjøre den jobben for oss, sier Nazdar Assad

Kvartetten er enige om at jenter i dag har like gode muligheter som menn til å bli ledere. Familie er ingen hindring.

Stadig flere jenter velger lederutdanning, og de møter et mye mer likestilt næringsliv i dag enn da Gabrielsen var næringsminister på begynnelsen av 2000-tallet.

AS-ene fulgte etter

Da fristen for kvinnekvote gikk ut i 2008 var de fleste selskaper i mål. Pr. desember 2013 er kvinneandelen 38,5 prosent i ASA-styrene. Det mest interessante nå, er at kvinneandelen i AS-styrene, en selskapsform som ikke er omfattet av loven, har tatt et kraftig hopp oppover: fra 27 prosent i 2009 til 30 prosent i 2013.

- Kvoteringsloven har hatt en effekt ut over de selskapene den var laget for, fastslår Marit Hoel ved Center for Corporate Diversity, som har samlet inn og analysert tallene.

Hun viser til eksporten av kvoteringsloven til andre land.

  • Spania og Nederland kom raskt etter Norge med en nokså lik lov vår med 40 prosent.
  • Frankrike innførte en ny lov om en kvinneandel på 20 prosent i styrene innen 2014 og 40 prosent innen 2017.
  • I Italia må en tredjedel av styremedlemmene være kvinner innen 2015.
  • Tyskland vedtok i november i fjor minst 30 prosent av hvert kjønn i selskapsstyrene.
  • I Finland gjelder loven bare statsselskaper.

Ringvirkninger

Hoel mener også at debatten om styrekvotering i seg selv har bidratt til at flere kvinner har kommet inn i styre og ledelse. Det gjelder blant annet Sverige, som uten lovfesting har hatt tilsvarende positiv utvikling. Det kan også være tilfellet for våre egne AS-er.

Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) oppsummerer kvoteringsloven som en knallsuksess.

- Jeg håpet og trodde at loven skulle ha smitteeffekt både til ordinære aksjeselskaper og til ledende stillinger. Det jeg ikke tenkte på i det hele tatt var den enorme, internasjonale interessen, sier Gabrielsen.Høyrepolitikeren fra Sørlandet tar fortsatt imot TV-team, forskere, næringslivsfolk og studenter fra store deler av verden. Alle vil høre om loven.

Ikke like bra i ledelsen

Også i konsernledelsen går det fremover. Men kvinnene står ikke like sterkt i administrasjonen som i styrene.

Kvinneandelen i konsernledelsen økte fra 17 prosent i 2009 til oppunder 19 prosent i 2013, og det er faktisk større kvinneandel i AS-ledelsene enn i ASA-ledelsene.

Mens ASA-konsernledelsen har stått stille de siste fire år, har konsernledelsen i AS-selskapene fått enda flere kvinner.

En håndfull enkeltselskaper er fortsatt helt uten kvinner i styre og ledelse. Det er først og fremst disse selskapene som nå holder tallene nede, forteller Hoel. Mye tyder på at «demningen brister» når døren først er åpnet for kvinner.

Hoel mener dessuten at utviklingen av en langt mer familievennlig bedriftskultur har vært minst like viktig som kvoteringsloven for å få flere kvinner inn i ledelsen.

LES OGSÅ:

Les også

- Mange kvinner er ikke villige til å yte det som kreves. Det forstår jeg godt.

Misliker tvang

Kristin Clemet (H) i den liberale tankesmien Civita, er blant dem som fortsatt argumenterer mot styrekvotering. Hun mener at den gode hensikt, nemlig flere kvinner i styret, ikke rettferdiggjør «bruk statlige tvangsmidler overfor private selskaper».

- Det som har kommet ut av loven, er 40 prosent representasjon av kvinner i styrene, og det skulle bare mangle. Noe annet ville vært ulovlig. De andre påståtte effektene, som økt lønnsomhet og smitteeffekt til ledelsen, er ikke dokumentert, sier Clemet.

Kynisk spill

Mange høyrefolk mente Gabrielsen snakket over seg da han i 2002 sa han var «møkklei gutteklubben Grei» og skulle tvinge eierne til å hente inn kvinner. Han har siden forklart utspillet som en kynisk strategi for å slå ut konservativ motstand. Han mente vi «ikke hadde råd til å la være» å ta i bruk ressursene i halvparten av befolkningen.

Sjansen for å få de beste til topps var vesentlig redusert den gangen man bare lette i halvparten av befolkningen. Derfor mener Gabrielsen at loven hans har styrket konkurransekraften i næringslivet.

Kvoteringsloven er i alle fall blitt Gabrielsens største politiske suksess, illustrert ved at BBC i 2009 lot ham spille hovedrollen i dokumentaren Thinking big: A womans place is in the boardroom.

LES OGSÅ:

Les også

  1. «Statsministeren er kvinne. Finans- ministeren er kvinne. LO-lederen er kvinne. NHO-sjefen er kvinne»

  2. «Glasstaket» er ikke borte

  3. LO-lederen: - Kvinner møter flere hindringer enn menn på sin vei til toppen

I

Les også

"Kvinner sutrer for mye om dobbeltarbeid"