Forsvarssjefen: Forsvaret svakere i 2015 enn i 2014

Mindre trening og øvelser. Kritisk mangel på reservedeler til kampfly, krigsskip og hærmateriell. Forsvaret er svekket, samtidig som landets sikkerhetssituasjon er blitt vanskeligere.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) mottar «Årsrapport» 2015 fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Mandag formiddag leverte Haakon Bruun-Hanssen sin årsrapport for 2015 til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Her sies det rett ut at Forsvaret er svekket sammenlignet med i 2014.

Admiral Bruun-Hanssen etterlater ingen tvil om dette, i en tid da det var meningen at Norge skulle drive med styrkeoppbygging.

Utviklingen skjer altså samtidig som sikkerhetssituasjonen for Norge er blitt vanskeligere, med et mer aggressivt Russland, med annektering av Krim og situasjonen i Ukraina.

«Forsvaret leverer bra i det dalige, men...»

Forsvaret har i dag oppdrag mange steder i verden, der små avdelinger er ute. Militære avdelinger deltar også på NATO-oppdrag, andre er på beredskap. Denne delen av Forsvaret leverer godt, og holder høy kvalitet, sier admiral Bruun-Hanssen.

Men utgiftene og personellsluket som kreves for å holde disse avdelingene med støtteapparat og utstyr, får konsekvenser.

Konsekvenser får også valutasvingninger, og summene som må settes av til innkjøp av nytt materiell.

Dette går ut over forsvaret vårt her hjemme, det som skal være på plass for å forsvare Norge.

OPT_20160411tk_R7648_doc6p8v4eoivso1h2kzpd0g-3RbIMj7lQ4.jpg

Svakhetene punkt for punkt:

Punkt for punkt trekker Bruun-Hanssen i «Årsrapport 2015» frem svakheter som dokumenterer at Forsvaret er svekket sammenlignet med 2014:

  • Kampfly av typen F-16, krigsskip av typen fregatter og MTB-våpen, helikoptre og hærmateriell var mindre tilgjengelig i 2015 enn 2014.
  • Det er mangel på nøkkelpersonell i avdelinger med nøkkelkompetanse.
  • Bemanningen er så lav i avdelinger som ikke er plukket ut og som skal ha kort reaksjonstid, at de ikke er i stand til å levere som de skal.
  • Sjøforsvaret seilte mindre i 2015 enn det som var planlagt — med et minus på 155 seilingsdøgn.
  • Luftforsvaret øvet mindre i 2015. Delvis på grunn av manglende mannskaper og tekniske utfordringer, delvis på grunn av oppdagelse av nye og alvorlige sprekker i F-16 flyene.
  • Hæren trente mindre i 2015 enn i 2014.
  • 200 millioner kroner gikk rett ut som følge av valutaendringer. Også dette medførte ytterligere redusert operativ evne.
    Det står også i rapporten at investeringer kan bli utsatt. Forsvaret sier at dette likevel ikke vil ramme kjøps av F-35 kampfly.
  • Slik vurderer E-sjef Morten Haga Lunde Russlands situasjon:
Les også

«Arktis redningsplanke for Russland»

Liten utholdenhet om det skulle oppstå en krise

Oppsummert i militært språk:

«Forsvaret er ikke i tilstrekkelig tilpasset for å gjennomføre en styrkeoppbygging samtidig med opptrening og integrering av reservestyrker i strukturen og pågående operasjoner.»

Oppsummert med rene ord:

Forsvarer klarer ikke å bli sterkere samtidig som det skal løse oppgavene det har i det daglige. Dersom en krise skulle oppstå er Forsvarets utholdenhet svak.

— Må få utnyttet det Forsvaret vi har i dag maksimalt

Etter planen skal regjeringen legge frem en ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret nå i vår, som Stortinget skal behandle og avgjøre.

Etter at årsrapporten var presentert spurte Aftenposten Bruun-Hanssen om hva som er det aller viktigste som må på plass i planen.

— På kort sikt må det gjøres noe med driftssituasjonen i Forsvaret. Slik at vi blir i stand til å utnytte maksimalt det forsvaret som er vedtatt politisk.

— Dernest må eldre materiell skiftes ut med nytt, sier Bruun Hanssen.

  • I helgen bragte Aftenposten en større analyse av Norges forsvar, og trakk sammenligninger med Finland: