Norge

Slik kan Norge bli trukket inn i krig

Forsvarsministerens ekspertgruppe har vurdert forsvarsevne og trusselbildet mot Norge.

Forsvarets avdelinger har god kvalitet. Den vil bli enda bedre når nye kampfly og ubåter er på plass. Men Forsvaret er ikke sterkt eller utholdende nok til å møte en krig i vårt nærområde, fastslår forsvarsministerens ekspertgruppe.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det er ikke veldig sannsynlig. Men her er fire situasjoner som Norge kan bli utsatt for, og Forsvaret må bidra til å løse, ifølge rapporten «Et felles løft» fra forsvarsministerens ekspertgruppe.

I rapporten, som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fikk overlevert på Nobelinstituttet i går formiddag, trekker ekspertgruppen frem fire trusselbilder. Eller «tenkte situasjoner» som illustrerer bredden i Norges utfordringer — og som er aktuelle på kort og lang sikt.

Opptrapping av krise Norge-Russland

Med utgangspunkt i et vanskelig forhold mellom Vesten og Russland skjer følgende: På kort varsel trapper Russland opp en uoverensstemmelse med Norge i havområdene i nord. Uten forvarsel annonserer den russiske marinen en større militærøvelse nord for Finnmark, som krever at sivile skip og fly av sikkerhetshensyn må holde seg unna. Fiskebåter og annen skipstrafikk stanses.

Det gjennomføres skjulte cyberangrep mot norsk kritisk infrastruktur over hele landet. Mindre russiske enheter av spesialstyrker og etterretningsagenter settes i hemmelighet inn ved sentrale knutepunkter i Finnmark. Etterretnings-instrumentene om bord i et norsk overvåkingsfly nøytraliseres av russiske støysendere.

Regjeringen og Forsvaret får problemer med å få oversikt over hva som foregår. Men regjeringen beslutter å sende ekstra militære styrker nordover.

Norge må sende styrker til Baltikum

Russiske minoriteter i Baltikum rammes av økonomiske og sosiale problemer i flere europeiske land, som gir seg utslag i økt nasjonalisme og fiendtlighet overfor innvandrere og minoriteter.

Ifølge Russland utsettes russiske minoriteter i Estland, Latvia og Litauen for alvorlig diskriminering og trakassering. Det vokser frem militser i minoritetsmiljøene som reagerer mot det de kaller høyreekstreme krefter. Sammenstøt mellom disse og politiet får militær karakter. Russland intensiverer sin informasjonskampanje med en blanding av fakta og desinformasjon. Russiske militære styrker flyttes til områder nær Baltikum. Marinefartøyer øker aktiviteten i Østersjøområdet. NATO sender styrker til de baltiske landene for å motstå militært press og avskrekke et mulig militært angrep. Det norske forsvaret må stille opp for å demonstrere politisk vilje og praktisk evne til kollektivt forsvar.

Norsk passasjerferge kapres

En rekke europeiske land har bidratt i militære operasjoner i Irak og Syria for å bekjempe IS. En norskeid og norskflagget passasjerferge mellom Oslo og Kiel kapres i Skagerrak. Terrorangrepet finner sted i internasjonalt farvann. Terroristene krever at jihadistledere løslates og at militære styrker må trekkes ut av Syria og Irak. E-tjenesten advarer om sannsynlige anslag på norsk territorium. Men hvem eier krisen? Politiet, Forsvaret eller kanskje et annet land?, spør ekspertgruppen.

Langtrekkende missiler

Moderne missilteknologi gjør Norge og allierte land sårbare, fordi dagens luftforsvarssystemer ikke nødvendigvis gir beskyttelse. Missilene, som kan avfyres fra land, kjøretøyer og krigsskip, utgjør en trussel mot Norge i en konflikt.

Slik bør svaret være

Disse tenkte scenarioene er eksempler på hva Norge og Forsvaret må kunne takle, sammen med NATO, mener ekspertgruppen. Stikkord for å klare det er: Bedre etterretning og overvåking. Norske og allierte styrker som er klare på kort varsel. Norge må være til stedet i utsatte områder kontinuerlig. Det militære må få en sterkere støtte fra resten av samfunnet.