Hadia Tajik er bekymret for valg som noen høyt utdannede unge kvinner tar

De tar høyere utdanning. Men når norskfødte, unge kvinner med innvandrerbakgrunn fyller 25 år, skjer det noe som bekymrer Hadia Tajik.

Hadia Tajik (Ap) ble torsdag kåret til Norges mektigste kvinne av avisen Kapital. Men arbeids- og inkluderingsministeren er bekymret. Bekymret for at flinke, driftige og høyt utdannede unge kvinner i Norge ikke bruker utdanningen sin. De jobber ikke.

Det skapte begeistring at mange norskfødte jenter med innvandrerforeldre valgte høyere utdanning. Faktisk i større grad enn den øvrige befolkningen, 3,9 prosentpoeng flere. Men det har vært knyttet spenning til om barna, ikke minst døtrene, til de første arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet, ville gå ut i arbeidslivet. Eller ville de prioritere en hjemmetilværelse med familie og barnepass?

Tajik er uroet over utviklingen

– Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn utgjør en lavere andel av dem som er i arbeid og utdanning, enn majoritetskvinnene. Særlig gjelder det kvinner i alderen 25–39 år. Det bekymrer meg, sier Tajik.

– Det er grunn til å spørre hva som er så spesielt når kvinnene passerer 25 år. Dette er damer som har vist seg å ha et enormt driv, mange har tatt høyere utdanning med gode karakterer.

Statsråden viser til tall fra 2018 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men også ferskere tall, fra 2020, som Aftenposten har innhentet fra SSB, viser samme trend:

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn har 8 prosentpoeng lavere deltagelse i arbeidslivet enn majoritetskvinner. Etterkommere av innvandrere fra Pakistan utgjør den største gruppen.