Domstolen reduserte straffen for IS-tiltalt kvinne – nå anker hun igjen

Den IS-tiltalte kvinnen ble i tingretten dømt til fengsel i tre år og seks måneder. Lagmannsretten har redusert straffen til fengsel i to år og seks måneder. Nå anker kvinnen til Høyesterett.

Advokat Nils Christian Nordhus forsvarer den IS-tiltalte kvinnen. Han mener hun ble fange i terrorstaten IS i Syria.

En historisk rettssak har gått for to norske domstoler. Først i tingretten. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet med sin dom. På flere punkter var dommerne uenige og delte seg i et flertall og mindretall.

Kvinnen ble dømt til fengsel i to år og seks måneder. Men nå har hun anket til Høyesterett.

– Hun synes ikke resultatet er rettferdig. Hun forstår ikke at det å være «ektefelle, husmor og barnepasser» kan sies å være deltagelse i ISIL. Enda vanskeligere er det for henne å godta resultatet, når lagmannsretten mener at hun i mesteparten av tiltaleperioden ble utnyttet som offer for menneskehandel, sier advokat Nils Christian Nordhus til NTB.

Slik var tiltalen

Den 31 år gamle kvinnen fra Oslo ble tiltalt for å ha vært deltager i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) i nesten seks år. Hun avviser at det var sånn, selv som hun dro frivillig.

Aktoratet med statsadvokat Geir Evanger i spissen mente at kvinnen visste hva hun dro til. Hun angret, men så slo hun seg til ro i terrorstaten. Aktor mente at hun bidro til IS-regimet i Syria ved å passe barn og gjøre husarbeid.

Kvinnen har forsøkt å overbevise retten om at hun ikke var IS-medlem. Men at hun endte opp med å være i Syria mot sin vilje.

I mai 2021 ble 31-åringen i Oslo tingrett dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS).

Tingretten mente at hun med barnepass og husarbeid la til rette for at de tre ektemennene kunne krige for IS. Hun oppfostret neste generasjon IS-rekrutter. Hun anket.

Onsdag forelå dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Nesten seks år med IS

Under ankebehandlingen stilte lagdommer Christian Lund flere spørsmål om hva hun gjorde for å komme seg tilbake til Norge, ikke minst etter at ektemannen Bastian Vasquez døde.

Aktoratet i rettssakene mot den IS-tiltalte kvinnen, politiadvokat Line Nygaard og statsadvokat Geir Evanger. De mener passende straff er fengsel i tre år og seks måneder.

Hun dro til Syria i februar 2013. Nesten seks år senere, i januar 2020, ble hun hentet tilbake til Norge med sine to barn. Det ene barnets helsesituasjon var grunnen til at norske myndigheter hentet dem hjem fra Al-Hol-leiren i det østlige Syria.

Det førte til at Fremskrittspartiet gikk ut av Solberg-regjeringen.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten legger til grunn at hun ikke hadde noen planer om å reise tilbake til Norge. Hun flyttet til Syria for godt.

Retten tror henne på at hun ikke hadde noen innflytelse på at ektemannen Bastian Vasquez ble med i IS.

Samtidig ble ikke retten overbevist om at hun ville tilbake til Norge allerede i juni 2013. Men her har retten delt seg:

Flertallet finner det bevist at tiltalte på det tidspunkt ikke hadde tatt et klart standpunkt om retur til Norge. Det vises til bevisgjennomgang, kommunikasjon med venner som snarere viser det motsatte. Hun ville ikke hjem. Mindretallet mener hun ville hjem etter at ektemannen brukte vold mot henne.

Retten: Det snudde i 2014

Lagmannsretten er ikke i tvil om at kvinnen hadde et reelt ønske om å forlate Syria fra januar 2014. Ifølge dommen gjorde hun aktive forsøk for å få det til. Med unntak av en meddommer mener flertallet at det er bevist at hun fra årsskiftet 2013/2014 ønsket å forlate Syria, men at det ikke var mulig.

«Det lyktes imidlertid ikke, i all hovedsak fordi Vasquez ikke tillot at hun reiste ut av Syria», står det i dommen.

Flertallet mener dessuten at hun etter Vasquez’ død i april 2015, må anses som offer for menneskehandel. Det har forsvarerne hennes argumentert for. «Som kvinne og enke med barn i ISIL var hun åpenbart i en svært sårbar situasjon», står det i dommen.

Hun ble holdt der mot sin vilje, i en av vår tids verste terrororganisasjoner.

Retten mener det er forståelig at hun i løpet av seks år resignerte i perioder og ga uttrykk for at hun ønsket å bli i Syria. Hun hadde ikke noe annet valg enn å gifte seg på nytt da ektemannen døde.

Men da hun dro til Syria, var hun klar over at hun ville få sterkt begrenset handlefrihet, på grunn av en svært konservativ tolkning av sharia. Det konstaterer dommen.

Dessuten: Hun visste at hun ville være underlagt ektemannen. Hun kunne ikke vise seg offentlig uten å være ledsaget av en mann. Hun måtte bruke nikab. Hun visste at muligheten for å reise tilbake til Norge var prisgitt ektemannens tillatelse. Kvinnen, ble ifølge dommen, «sterkt religiøs i hele perioden hun var i Syria, basert på en konservativ og puritansk trosretning».

Ikke bare uskyldig husmor

Deltok hun i en terrororganisasjon? Her delte også retten seg. Flertallet med lagmann Christian Lund mener det er bevist at hun flyttet til Syria for å utøve en streng og bokstavtro tolkning av Koranen. Hun støttet Vasquez som var fremmedkriger. Og hun støttet Nusrafronten som i likhet med IS var en svært voldelig terrororganisasjon.

Da hun reiste til et område i Syria kontrollert av Nusrafronten, knyttet hun seg aktivt til en terrororganisasjon. Også rollene som kone og mor var viktige da IS forsøkte å bygge sitt kalifat.

Flertallet mener dermed at det ikke får betydning for skyldspørsmålet at hun reiste før straffeforbudet trådte i kraft.

Mindretallet mener det motsatte, at hennes rolle med ansvar for husarbeid og barnepass ikke omfattes av deltagerbegrepet i straffebestemmelsen.

Ville frifinne

Lagmannsrettens flertall konkluderte med at det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har vært deltager i IS.

Mindretallet bestående av to meddommere gikk for frifinnelse.

Lagmannsretten idømmer henne en straff på to år seks måneder, altså lavere straff enn i tingretten. Og lavere straff enn aktoratets påstand som var tre år og seks måneder. Blant formildende omstendigheter er ønsket å komme seg ut av Syria, men at det ikke ble mulig. Og at hun har samarbeidet med politiet etter at hun kom til Norge.