Forsvarssjefen: Russland kan bli stående lenge ved grensen til Ukraina

– En invasjon er enklere å gjennomføre mens det er frost i bakken, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er Norges ledende militære ekspert. Han mener vi bør være bekymret for situasjonen i Ukraina, der Russland står nær grensen med 100.000 soldater.

– Den store oppbyggingen av styrker som Russland har gjort, kan i seg selv føre til misforståelser, unødvendig eskalering eller uhell, sier Kristoffersen.

– Vi vet ikke hva som er Vladimir Putins egentlige målsetting. Han har styrker på plass nå til å gjennomføre en konvensjonell invasjon. Men hva kan han oppnå med det, på kort og lang sikt? Kostnadene rent menneskelig, humanitært og militært vil være store. Ukraina har befunnet seg i krig siden 2014, sier Kristoffersen.

Og følger opp:

– I dag snakkes det mye om sammensatte trusler. Om cyberangrep og annen truende aktivitet. Nå kan vi konstatere at militær makt fortsatt brukes som tvangsdiplomati og i verste fall i tradisjonell forstand, med angrep.

Slik har Forsvaret økt beredskapen

Svenske soldater har patruljert gatene på Gotland siden sist helg, som en reaksjon på konflikten. Før jul tok den norske forsvarssjefen flere grep som følge av den spente situasjonen:

• Det ble innført økt årvåkenhet, spesielt for etterretningstjenesten og cyberforsvaret.
• Det militære planverket ble gjennomgått.
• Russland ble varslet om Natos storøvelse Cold Response, som skal foregå i Norge i februar og mars.
• I møter mellom de nordiske forsvarssjefene sa Norge fra om at vi står ved våre forpliktelser, med soldater i Litauen og med en norsk fregatt som seiler med en amerikansk hangarskipsgruppe i Middelhavet.

Men kanskje det viktigste: Norsk militær aktivitet skulle fortsette som før.

– Denne aktiviteten er allerede så synlig at det ikke har vært nødvendig å gjøre andre synlige tiltak, som Sverige har hatt behov for å gjøre, sier Kristoffersen.

Forsvaret er likevel forberedt på en eskalering.

Har det vært unormal aktivitet rundt Norge?

Konstante angrep på norske datanettverk

På høsten gjennomfører Russland vanligvis en stor øvelse for ballistiske, kjernefysiske våpen i norske nærområder.

– I fjor skjedde det ikke. Det var uvanlig. Ellers har russisk aktivitet vært normal, kanskje heller lavere enn forventet, sier forsvarssjefen. Det er heller ikke sett en økning i cyberangrep mot Norge.

– Er det flyttet styrker fra Nordflåten, i det daglige de styrkene som er nærmest Norge, til Ukraina?

– Nei, men det ser ut som om det kan komme til å skje nå.

– Russland har sendt landgangsfartøyer ut i Østersjøen, og Sverige opplever overflyvninger fra droner. Er du i tvil om at også dronene er russiske?

– Det blir å spekulere, men det er vanskelig å forstå hva russerne vil oppnå. Jeg er overbevist om at Russland har alt å tjene på å isolere konflikten til Ukraina, at den ikke eskalerer til andre steder.

– Har dere sett tydeligere spor av fiendtlige cyberangrep enn før?

– Det har i langt tid vært konstante angrep på norske nettverk, rettet mot Stortinget, Forsvaret, industri og forskningsaktivitet. Men vi har ikke sett en økning nå.

Kommer Russland til å angripe Ukraina?

Ifølge forsvarssjefen har Russland nå kapasitet ved grensen til å gjennomføre en stor invasjon av landet. De har tatt så mange grep, med flystyrker som er klare, med fartøyer i Svartehavet, de har nesten omringet hele Ukraina. Dette gjør dem også i stand til å fortsette sitt tvangsdiplomati eller gjennomføre mindre presisjonsangrep.

– Hva kan en småskala provokasjon gå ut på?

– Det kan være alt fra det å krysse grensen til mindre trefninger mellom russiske og ukrainske styrker, som det ikke er gitt ordre om. Det kan skje rene uhell når det også er stor alliert aktivitet i nærheten. Derfor er det nå så viktig å snakke sammen, slik vi i Norge har tjent på å samarbeide med Russland i nord, sier Kristoffersen.

Vanskelig å se at Putin bare skulle trekke seg ut

– Vil det være pinlig for landet og Putin om russerne skulle trekke seg tilbake uten å gjennomføre noe angrep?

– Da er du inne på politikk. Det er vanskelig å se for seg at Putin bare skulle trekke seg ut, uten å få noe ut av situasjonen, etter å ha brukt enorme ressurser. Det er dette man må finne ut av gjennom diplomati.

– Om det blir strid, hva skal til for at den begrenses til grenseområdene mellom Russland og Ukraina?

– Ukraina er ikke medlem av Nato. Det gjenstår å se hvordan Vesten vil reagere. Men det er vanskelig å okkupere Ukraina. Forsvarsviljen er stor, og ukrainerne har fått støtte fra flere vestlige land.

– Russland kan bli værende lenge

– Hvor lenge kan Russland bli stående med så store styrker nær grensen til Ukraina?

– Lenge, tror jeg. Russland har tidligere vist at de har stor seighet og utholdenhet. Men rent militært har de ikke så god tid på seg. En invasjon er enklere å gjennomføre mens det er frost i bakken, sier Eirik Kristoffersen.

– Hva krever det å ha så store styrker samlet på et område som dette, over tid?

– De har 100.000 i frontlinjen og har mobilisert like mange i reservestyrker. Det krever vann, mat, ammunisjon. Men det lar seg gjøre. Nato hadde på det meste over 100.000 soldater i Afghanistan.