Norge

Hvorfor elsker vi quiz når vi hater å pugge?

Finn Bjelke arrangerer også radiosuksessen Popquiz i levende live. Her får han ferske Blindern-studenter til å lure på hvem som hadde en kjempesuksess med «A whiter shade of pale». Svaret var – og er: Procol Harum.

– Folk elsker åpenbart å gå opp til muntlig en gang i uken, sier Finn Bjelke, radiomannen som har klart å gi spørrekonkurransen – quizen – et ansikt.

  • Stein Erik Kirkebøen

Les også: Test deg selv

Det er tid for påske. Det betyr tid for marsipan, Yatzy, appelsiner, rødt klister og kinasjakk. Og for de gamle spørrebøkene.

For Thomas Kolåsæter var det sånn det begynte, med Kåre Katts spørrebok fra 1983. Hvor det ender, er ikke godt å si, men han er nesten verdensmester i spørrekonkurranse. Han ble nummer fire i Norway Open, som ble arrangert i begynnelsen av april og som samlet 257 quizere fra hele verden, han koser seg med å pugge oversikter over Oscar— og nobelprisvinnere og svarer på de vanskeligste spørsmål.

Pop med pop

— Å lage vanskelige spørsmål er lett. Å lage passe spørsmål, er vanskelig. For meg er de beste spørsmålene de som er sånn at lytterne kan si at de kjenner både sang og artist – når de får svaret, sier Finn Bjelke. Han er i norgeseliten, faktisk helt i toppen, i radio: –Ja, Popquiz er visstnok det nest mest hørte radioprogrammet i Norge, bare slått av Nitimen/Reiseradioen, sier Bjelke.

De som steller med å måle den slags, sier at det ikke er så lett å sammenligne, men de har målt seg frem til at 651.000 lyttere har vært innom hvert eneste program så langt i år. Det er nesten 60 prosent av dem som hører radio på den tiden, og det er veldig imponerende.

Bjelke er så beskjeden at han ikke tror det skyldes programlederen at timen fra klokken 11 på lørdag i 12–13 år har vært hellig i mange hjem.

— Spørrekonkurranse er gøy, og veldig mange er interessert i musikk. Populariteten skyldes først og fremst konseptet, et konsept som gir veggpryden en sjanse til å blomstre. Vi gir noen av dem anledning til å briljere på riksdekkende radio. Og det gjør de, jeg er mektig imponert over hva folk som sitter rundt radioapparatene vet, sier Bjelke.

Fra England

Ole Martin Halck vet sikkert hva Burger King heter i Australia og hva som er Buhtans høyeste fjell, men han har ikke hørt om Bjelkes radioprogram, og det til tross for at han er president i Norges Quizforbund. –Quiz er mye mer enn musikk, de aller fleste av de quizene vi har registrert, er allmennquizer.

Forbundet har ikke mer enn cirka 300 medlemmer, men aktiviteten er mye større. På sin liste har det bortimot 200 pubquizer.

— Hvis alle har quiz en gang i uken med 50–100 deltagere hver gang, så blir det en ganske stor aktivitet, sier Halck, som mener fenomenet kom til Norge midt på 90-tallet.

— Det er helt sikkert at pubquizen kom fra England, hvor det har vært populært lenge. Hvor det oppsto her i landet er mer uvisst. Jeg tror Belfreys, en tidligere irsk pub i Oslo, var tidlig ute, andre sier at det kom først til Haugesund.

Det er det samme for Harald «PubQuiz» Indset. Han arrangerer ukentlig quiz på City Pub, som morsomt nok ligger et stykke unna city, på Gran på Hadeland.

— Det kommer 50–100 deltagere hver torsdag. De er fra 17 til 70 år, og de kommer for å kose seg. Det er ingen tvil om at quiz trekker folk, på de andre ukedagene tror jeg det er ganske glissent på puben, sier Indset.

Om spørrebøkene har høysesong akkurat i påsken, så er spørrekonkurranser blitt helårsidrett. Det er et paradoks, men i et land som i internasjonale skoleundersøkelser faller gjennom på grunn av at faktakunnskap i årevis har stått lavt i kurs, strømmer folk til puben for – i beste fall – å briljere med faktakunnskapen sin.

Moro

Finn Bjelke er ikke sikker på at det bare er kunnskapstørsten som trekker folk til pubene.

— Det kan også være fordi det er et påskudd for å drikke øl på en torsdag, sier Bjelke, som ser at skjenkeetablissementer klarer å lokke til seg gjester selv på tirsdager ved å ha quiz på programmet. Men quizen er mer enn en unnskyldning for å drikke øl.

— Det er en måte å treffe folk på, det er en måte å tabbe seg ut på uten å løpe rundt i skogen og gjøre dumme ting. Noen har nok et håp om å kunne briljere for et publikum. Alle treffer likesinnede, som de på forhånd ikke visste led av det samme. Men først og fremst så er det rett og slett moro. Verre er det kanskje ikke, sier Bjelke.

Han avslutter med å score åtte poeng på Aftenpostens påskevariant av Popquiz.

— Den var vanskelig, så det er jeg veldig fornøyd med.