– Jeg hadde vel en følelse av at det var jappetiden 20 år etter jappetiden, sier en konsulent. Han fikk både massasje og badebukse på skattebetalernes regning. Mer om ham senere.

Dette er historien om hvordan det meste gikk galt, da Rogaland fylkeskommune skulle lage Nord-Jærens mest attraktive boligområde på Dale i Sandnes, fortalt gjennom et omfattende arbeid av Aftenbladets journalister.

Café de France, fredag 8. februar 2013

Festkledde mennesker samler seg rundt bordet i den eksklusive og tradisjonstunge restauranten på Eiganes for å markere et forsinket julebord. Det er ansatte i Dale Eiendomsutvikling, aksjeselskapet som i 1997 ble opprettet av fylkespolitikerne i Rogaland for å lage en helt ny bydel i Sandnes, som skal feire.

Når regningen gjøres opp like før midnatt, har de 18 feststemte deltagerne spist og drukket for mer enn 34.000 offentlige kroner – hvorav 14.000 er utgifter til alkohol. Pengene har blant annet gått til å betale for tre flasker champagne og én flaske portvin som alene koster 1765 kroner. Regningen ble anvist av daglig leder Svend Erik Haavik og kommer aldri styreleder Ragnhild Osmundsen for øye. Hverken hun eller andre styremedlemmer deltok på julebordet.

Festen på Café de France er ingen enkeltstående hendelse, den daglige lederen er ofte på finere restauranter. Over 180 bar- og restaurantbesøk finnes i dokumentene Aftenbladet har undersøkt fra perioden 2011 til 2015.

Hadde eiendomsutvikler Lars Stangeland (til venstre) og daglig leder Svend Erik Haavik i Dale Eiendomsutvikling fått det som de ville, ville det yret av liv i både eplehagen og en totalrenovert hovedbygning.
Jonas Haarr Friestad

I naturskjønne omgivelser ved Gandsfjorden ville fylkestinget i Rogaland bygge «regionens mest attraktive boområde», som det heter i egenomtalen. Gjennom det hundre prosent fylkeskommunalt eide aksjeselskapet ville politikerne lage en helt ny bydel i Sandnes. Området skulle bygges ut med morgendagens energiløsninger og bli et forbilde for framtidig utbygging av boområder i Norge. Målet var at den nye bydelen i stor grad skulle bli selvforsynt med fornybar energi.

Gigantprosjektet skulle gjennomføres ved hjelp av et selskap med en håndfull ansatte i administrasjonen og et styre bestående utelukkende av fylkespolitikere – de fleste av dem ledende representanter i sine partier og kjente ansikter i samfunnsdebatten. Tungvektere som Pål Morten Borgli, Tom Tvedt, Odd Arild Kvaløy og Gro Skartveit er blant dem som stilte seg til disposisjon for styreverv i Dale Eiendomsutvikling som helt fra 2000 var ledet av Høyre-politikeren Ragnhild Osmundsen.

Et EU-prosjekt skulle være døråpner og få fortgang i utbyggingen. Jubelen sto i taket da søknaden fra Dale ble vurdert som den aller beste av til sammen 32 søknader fra hele Europa. Dale ble en del av EUs sjuende rammeprogram (FP7). Prosjektet fikk navnet Play It More Efficient, Sam – PIME’S. Med medvind fra EU skulle Dale-drømmene realiseres, men EU-prosjektet hadde så strenge tidsfrister at det nærmest lå i kortene at det ville være umulig å oppfylle kravene, dersom vanlige regler for utvikling av eiendom skulle følges.

Hvordan påvirket dette pengebruken i selskapet?

Hvordan ble Dale fulgt opp av styret?

Pengene sitter løst

I 2009 og 2010 bestemte fylkespolitikerne seg for virkelig å satse på eiendomsselskapet. Da det ble en del av EU-prosjektet PIME'S, satt plutselig skattekronene svært løst. Ikke minst etter at politikerstyret i Dale Eiendomsutvikling sommeren 2009 fant mannen som skulle lede det lille selskapet med de store vyene. Svend Erik Haavik arbeidet med eiendom og økonomi i Kristiansand kommune før han kom til Nord-Jæren.

Utgangspunktet var alt annet enn enkelt for mannen som fikk ansvaret for å lede og gjennomføre fylkeskommunens eksperiment. Fylkespolitikerne i styret var politikere uten erfaring med eiendomsutvikling. Dessuten opplevde daglig leder Haavik at eieren, Rogaland fylkeskommune, framsto som temmelig fraværende i forhold til selskapet.

Kombinasjonen av å være offentlig reguleringsmyndighet og eiendomsutvikler førte til at politikerne i Dale-styret ofte møtte seg selv i døren. Det ville i beste fall være umusikalsk å gi seg selv fordeler som andre utbyggere ikke hadde. Og samarbeidet med Sandnes kommune hadde langt fra vært knirkefritt. I Sandnes var både de folkevalgte og administrasjonen mer interesserte i å utvikle andre deler av kommunen for å vokse videre, enn fylkets praktområde ved Gandsfjorden. Ikke en gang fylkeskommunen selv hadde lagt utvikling av Dale inn i sine regionale planer – ikke før langt inn i framtiden.

Problemene sto i kø. Men ingen skal si annet enn at den ambisiøse sørlendingen kastet seg ut i det. I februar 2013 hadde Haavik hatt jobben på Dale i tre og et halvt år. Flere titall skattemillioner var svidd av. Det viser også Aftenbladets gjennomgang av fakturaer – en rekke konsulentselskaper er på dette tidspunkt hyret inn for å gjøre store utredninger og planarbeid på Dale. Konsulentselskapene sender fakturaer til Dale nær ukentlig, det faktureres for tusenvis av arbeidstimer. Og selv om pengebruken eksploderer i det fylkeskommunale selskapet etter at den nye daglige lederen blir ansatt, preges ikke styremøtene av de store, kritiske spørsmålene om hvor pengene blir av. Og fortsatt framstår byggestart på Dale-eiendommen som en fjern drøm.

Men denne fredagskvelden på Café de France skal det ikke legges noen demper på stemningen. I tillegg til de ti ansatte fra Dale Eiendomsutvikling har Haavik invitert medarbeiderne til å ta med en partner. Fem av dem gjør det. Haavik tar selv med sin kone, Ida Dybdal Holthe, som noen måneder tidligere hadde sluttet som fylkesadvokat i Rogaland fylkeskommune. I tillegg er den innleide kommunikasjonsrådgiveren Borghild Eldøen invitert, med følge.

Hvor endte alle millionene som Rogaland fylkeskommune pøste ut til sitt eget utviklingsselskap her på Dale? Aftenbladet har gransket flere tusen dokumenter i jakten på svar.
Pål Christensen

Dale, januar 2017

Knust glass ligger strødd utover parkettgulvet i festsalen. Rutene i glassfronten er knust, svømmebassenget er tomt for vann og grell graffiti dekker flisene i bassengveggen. En gang var dette selve storstua i Sandnes. Onsdag 24. september 1975 var det åpning av det nyeste bygget på Dale, velferdsbygget. «Vakkert og praktfullt» var ord som ble brukt om nybygget under åpningsfesten. Her skulle pasientene ved landets nest største mentalsykehus både få et vakkert møtested og et innbydende lokale for fysisk trening. Men velferdsbygg er egentlig ikke et dekkende ord. Dette var Sandnes sin fineste festsal, storslått plassert i skråninga over sykehuset og med utsikt over fjorden helt til Stavanger.

Vinteren 2017 er det tidligere praktbygget et sørgelig syn. Dører og vinduer er dekket med bygningsplater, forsvarlig boltet og spikret fast i et forsøk på å holde vandalene ute. Innvendig er det enda verre. Et flerra tøystykke henger i laser ned over scenen. Parkettgulvet svulmer opp. En stor, svart flekk på gulvet i gangen forteller at noen har forsøkt å tenne opp et bål.

Velferdsbygget er bare ett av flere eksempler på forfallet som har fått gripe om seg på Dale. Også på selve hovedbygningen slår murpussen sprekker og ramler av i store flak. Regnet siler fritt fra taket og ned langs veggene.

Innvendig er det svære, tomme signalbygget preget av at politiet har fått drive terrorøvelser. Der folk tidligere ble lagt i tvangstrøyer, har tungt væpnet politi stormet gjennom gangene.

Kontrasten er enorm mellom virkeligheten og tegningene og animasjonsfilmen Koko Arkitekter fra Tallinn i Estland laget, etter å ha jobbet for Dale Eiendomsutvikling fra 2012 til 2014. På filmen yrer det av liv mellom moderne bygninger en solskinnsdag i den vestvendte skråningen mot Gandsfjorden.

Her skulle i første omgang 159 miljøvennlige boliger bygges, og senere mange flere. Det estiske arkitektselskapet kostet alene Dale Eiendomsutvikling mer enn 4,7 millioner kroner. Tegningene kommer aldri til å bli brukt til noe som helst. De nye eierne av eiendommen opplyser til Aftenbladet at de vil lage sine egne tegninger og arrangere sin egen arkitektkonkurranse.

Men det ble laget planer, utredninger og tegninger for langt mer enn 4,7 millioner kroner. Stavanger-avdelingen til ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak har knapt hatt større oppdrag enn det som kom fra Dale Eiendomsutvikling. I perioden fra 2011 og fram til mars 2015 faktureres det for nærmere 10 millioner kroner – langt over 7000 arbeidstimer.

– Det var tragisk at arbeidet måtte legges ned uten at planen kom fram til behandling i kommunen. For min del er det knyttet til at det ble gjort et omfattende faglig arbeid. Det er trist å se at det havnet i en skuff – eller om det allerede har havnet på fyllingen. For meg er dette som å være en sportsutøver som gjør seg klar til å hoppe. Du gjennomfører tilløpet, men blir stoppet på hoppkanten. Som om det skulle vært en sportsgren som het «tilløp uten hopp», sier Ivar Fett, oppdragsansvarlig for Dale hos Asplan Viak.

Til sammen har Dale Eiendomsutvikling bare i perioden 2011 til 2015, som er årene Aftenbladet har hatt tilgang til fakturaer for, betalt 35,1 millioner kroner i rene konsulenthonorarer. Og selv om fylkesrådmann Trond Nerdal alt 27. januar 2014 – i et hemmeligstemplet notat til fylkestinget – ber politikerne kvitte seg med hele eiendommen, fortsetter fakturaene å strømme inn på Dale. Det faktureres for store beløp i hele 2014, og så sent som våren 2015 betalte Dale Eiendomsutvikling fortsatt for konsulentvirksomhet.

Dyre restaurantbesøk

I løpet av tre år fra 2011 betalte Dale Eiendomsutvikling AS for 162 restaurantbesøk. Til sammen kostet maten og drikkevarene det fylkeskommunale selskapet 334.296 skattekroner. Mer enn 122.440 kroner gikk med til champagne, vin, drinker og øl. I 2014 hadde spisevirksomheten roet seg betraktelig. Dette året var det bare 16 restaurantbesøk, der den samlede regningen ble 40.933 kroner. Av dette var 9621 kroner utgifter til alkohol.

Hvem var det som godkjente disse utgiftene?

Styreleder Ragnhild Osmundsen attesterte på bare 49 av de til sammen 180 restaurantregningene, fordi de var bilag til reiseregningene hun fikk tilgang til. Resten godkjente den daglige lederen selv. På flere av regningene er det ikke oppført hvem som har spist og hva anledningen har vært, slik prosedyren skal være.

Lars Atle Kjøde er revisjonsekspert og leder for masterutdanningen i regnskap og revisjon ved Universitetet i Stavanger.
Jarle Aasland

– Jeg tror knapt jeg har sett noen som er så mye ute og spiser og drikker på et selskaps regning, sier universitetslektor Lars Atle Kjøde.

Etter å ha jobbet som revisor i blant annet Ernst & Young i flere år, har Kjøde siden 2014 vært studieleder for masterstudentene i regnskap og revisjon ved Universitetet i Stavanger. Aftenbladet har latt ham gå gjennom materialet som avisen har samlet inn.

– Det blir ikke mindre spesielt av at dette finner sted i en offentlig eid virksomhet med få ansatte, mener Kjøde.

Trond Nerdal er fylkesrådmann og øverste administrative sjef i Rogaland fylkeskommune.
Kristian Jacobsen

Aftenblad-bygget, tirsdag 17. januar 2017

– Dette høres ikke greit ut i det hele tatt. Ikke sånn som dere beskriver det. Det kan høres ut som om det er grunn til å spørre seg om styret har hatt kontroll med hvordan pengene er brukt. Det skal alltid stå hvem som har vært til stede på middagen og hvorfor det skjer. For å si det sånn; min private oppfatning, uten å ha hørt deres versjon, er at dette er veldig mye, og at dette kan være brudd på bokføringslov og forskrifter, sier fylkesrådmann Trond Nerdal.

Han har hatt fylkeskommunens eierskap til Dale Eiendomsutvikling AS som en del av sitt ansvarsområde helt siden han tok over jobben som fylkets fremste embetsmann i 2010. Han legger ikke skjul på at han er ubekvem med opplysningene Aftenbladet har konfrontert ham med. Giganteiendommen på 4500 dekar og med 5000 meter strandlinje har de siste årene voldt ham mange bekymringer.

Siden mars i fjor har fylkesrådmannen vært kjent med at Aftenbladet har gått gjennom flere tusen dokumenter om Dale Eiendomsutvikling AS. Da søkte Aftenbladet innsyn i fakturaer, reiseregninger og andre dokumenter knyttet til det fylkeskommunale utviklingsselskapet, etter at en granskningsrapport fra Rogaland revisjon høsten 2015 hverken ga svar på nøyaktig hvor mye penger som er gått med på Dale siden 1997, eller hvordan midlene ble brukt.

Fylkesrådmannen har gitt Aftenbladet fullt innsyn og har besørget at fylkeskommunens økonomiavdeling har gått gjennom sine tall, for å finne ut eksakt hvor mye penger som er overført til Dale Eiendomsutvikling.

Her er oversikten som viser hvor mye penger som egentlig har gått med til politikernes drøm om å utvikle en ny bydel i Sandnes:

  • Fylkeskommunen har i alt overført til sammen 88 millioner skattekroner til utviklingsselskapet. Av dette er drøyt 80,7 millioner tilført etter at kalenderen bikket 2010.
  • I tillegg har Dale-prosjektet mottatt 2 millioner kroner fra EU.
  • Dale Eiendomsutvikling har også hatt rundt 164 millioner kroner i inntekter, i all hovedsak på å leie ut lokaler til andre virksomheter i den samme perioden. Dette er midler som selskapet selv har disponert og brukt. Dale Eiendomsutvikling har aldri overført ei eneste krone som utbytte til eieren, Rogaland fylkeskommune.
  • Til sammen er det altså brukt rundt 254,5 millioner kroner på eiendommen som politikere og ledende ansatte i fylkeskommunen høsten 2014 var så ivrige etter å bli kvitt, at de var klare til å gi den vekk.
Fylkesordfører Janne Johnsen (H) var beredt til å selge Dale-eiendommen for ei krone.
Pål Christensen

– Jeg tenkte mange ganger at det greieste ville vært om vi bare hadde gitt den vekk for ei krone, slik vi gjorde med Bakkebø for en tid siden, så var vi kvitt driden. Unnskyld uttrykket, sier Janne Johnsen. Som fylkesordfører for Høyre fra 2011 til 2015 var hun generalforsamling – og dermed øverste myndighet – i Dale Eiendomsutvikling.

Medieomtale førte imidlertid til at fylkespolitikerne slapp å gi vekk Dale. Da det ble kjent at fylket faktisk vurderte å kvitte seg med hele eiendommen for ei krone, meldte en rekke profesjonelle eiendomsaktører seg. Budkrigen som fulgte førte til at fylkeskommunen aksepterte et tilbud på 31,5 millioner kroner, samt nye utbetalinger dersom det en gang virkelig blir utbygging av en ny bydel på Dale.

Fylkesrådmann Nerdal mener alle leieinntektene uansett ville gått med til vedlikehold av den forfalne bygningsmassen på området. Og at det reelle tapet for skattebetalerne er de 88 millionene som er overført fra fylkeskommunen, minus de 31,5 millionene som ble tilbakebetalt gjennom salget – altså 56,5 millioner kroner.

– Noen ganger er det sånn at man prøver å utvikle et prosjekt, og så kommer man ikke i mål. Så er det alltid et spørsmål: Når stopper du? Det er jo et uttrykk som heter å hive gode penger etter dårlige penger. Da vi stoppet, sluttet vi i hvert fall å hive gode penger etter dårlige penger, sier Nerdal.

Dyr PR for luftslott

Selv om det aldri ble satt så mye som en spade i jorden, gikk mer enn 4,4 millioner kroner til markedsføringsutgifter. Flere PR-, reklame- og kommunikasjonsfirmaer gjorde gode penger på en bydel som aldri ble noe av. Det finnes også noen advokater som kan si seg fornøyde med uttellingen. De siste årene trengte Dale Eiendomsutvikling blant annet hjelp til å tolke lovverket både i forbindelse med hvordan selskapet skulle organiseres og knyttet til stridigheter rundt utleievirksomheten. Nesten 1,5 millioner kroner gikk med til å betale advokater som jobbet for utviklingsselskapet.

– Hele denne historien er trist. Her er det svidd av 90 millioner, og så selges det hele for 31,5 millioner. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin. Jeg har lest årsberetningen fra 2010. Allerede der sto det at prosjektet var 90 prosent ferdig planlagt. Likevel fortsatte pengene til utvikling å renne ut i større skala enn noen gang i årene etter. Styret hadde definitivt ikke kontroll på pengebruken, mener Lars Atle Kjøde ved Universitetet i Stavanger.

Det nye velferdsbygget ved Rogaland psykiatriske sykehus på Dale er klar til offisiell åpning 24. september 1975. Byggekostnad er estimert til ni millioner kroner. Her fra den 670 kvadratmeter store forsamlingssalen.
Leif Sirevåg

Dale før 2000

Det var vedtaket om å reformere psykiatrien på 1970-tallet som ga startskuddet for Dale-prosjektet. Pasientene skulle flyttes ut i mindre institusjoner. Dale-sykehuset med sine 500 pasienter hørte fortiden til. Nå skulle ikke lenger pasientene gjemmes bort, men få et bedre tilbud nær hjemstedet. Ut over 1980- og -90-tallet ble Dale tømt. Hva skulle nå den unike plassen brukes til?

Eiendommen på 4500 dekar omfattet et stort gårdsbruk og en stor park. Dessuten var det mange bygninger, fra små hytter til store kjemper. Totalt var det 43.000 kvadratmeter under tak. Mulighetene var åpenbare. Stavanger-halvøya knaket under presset fra oljesmurt vekst og folkeøkning. Sentrale myndigheter, med Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch i spissen, ville ha slutt på den utemmede veksten midt i matfatet. Dale var eid av Rogaland fylkeskommune, og det var toppene i fylkespolitikken som skulle gi Dale en ny framtid, da sykehuset etter hvert ble avviklet på 1990-tallet.

18. februar 1997 opprettet fylkeskommunen selskapet Dale Eiendomsutvikling. Det skulle være redskapet som skulle få fart på Dale. Formålet var å utvikle eiendommen slik «regionen og distriktet på en samfunnsmessig måte er tjent med», heter det i vedtaket.

Det er lett å tenke seg hvor flott Dale-byen kunne blitt. Utsikt over til Gausel, et av Stavangers beste strøk. Med bru over Gandsfjorden ville ikke Dale vært stort lenger unna sentrum enn Hundvåg. Det ville vært mulig å ta en bytur både til fots og på sykkel. På dobbeltsporet rett over fjorden suser tog ustanselig mellom Stavanger og Sandnes.

Det forteller mye om mangelen på samarbeid over kommunegrensene at de solvendte liene på vestsida av Gandsfjorden ligger der nesten uten bebyggelse. For hvert år sluker kommunene på Nord-Jæren matjord i store jafs. Å flytte veksten østover til mindre fruktbare områder i Sandnes ble svaret. I dette bildet passet Dale inn som hånd i hanske. Bru over Gandsfjorden måtte komme, og bru hadde det allerede vært snakk om lenge. Men dét skulle vise seg å bli en av snublesteinene for Dale-byen. For brua fikk aldri den nødvendige politiske oppbakkingen, heller ikke av de samme fylkespolitikerne som bestemte på Dale. Det endelige nådestøtet kom da fylkestinget i desember 2014 vedtok bymiljøpakken for Nord-Jæren. Milliardene fra den nye bomringen på Nord-Jæren skulle gå til mange vei- og kollektivprosjekter, men penger til bru var det ikke plass til. Det avgjorde et tverrpolitisk flertall av Høyre, Ap, KrF, Venstre, SV og tre uavhengige representanter.

Men før det, i november 2009, ble et annet viktig premiss lagt som gjorde utbygging på Dale vanskelig. Da ble dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes åpnet. 2,2 milliarder kostet det, og jernbanestrekningen pekte også ut retningen for utbygging på Jæren. Stikkordet var fortetting langs den nye jernbanelinjen, og i det bildet passet ikke Dale inn. Disse momentene var ikke avgjørende for Dale Eiendomsutvikling da styret – og fylkespolitikerne – bestemte seg for å sette høytrykk på planleggingen av Dale-byen.

Vi skriver 2009, og nå var Dale-utbyggingen havnet på EU-kartet. Med full støtte fra Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune hadde Dale fått napp i EU-prosjektet Concerto. En framtidsby skulle bygges på Dale med minimale klimautslipp og miljø i høysetet.

– Et spennende prosjekt som setter Sandnes på kartet, uttalte daværende Sandnes-ordfører Norunn Østråt Koksvik (H) i mars 2010, da Sandnes la 350.000 kroner på bordet til EU-søknaden.

Brussel sa ja. Dale ble sammen med Vitoria-Gasteiz i Baskerland i Spania og Szentendre i Ungarn utpekt til å utvikle EU-planene for morgendagens bysamfunn i Europa.

Rogaland fylkeskommune skulle attpåtil være «lead partner» – hele EU-prosjektet skulle ledes fra Rogaland.

Framtidsby på Dale

Endelig. Nå skulle det bli fart i utbyggingen. I de mer enn ti årene som hadde gått siden Dale Eiendomsutvikling ble startet, hadde lite skjedd. Bare forfallet hadde fått utvikle seg. Økonomisk gikk det likevel rundt, så lenge det ikke ble tatt større skippertak med oppussing. Utleie av bygninger ga gode leieinntekter. Den største leietakeren var Hero, som opprettet asylmottak på Dale på 1990-tallet.

EU-prosjektet skulle gi 159 boliger på Dale og være brekkstangen som fikk den virkelig store utbyggingen i gang. Senere skulle flere boliger komme. Mange flere. Opp mot 10.000 mennesker skulle inn i den nye bydelen. For fylkeskommunen var Dale-eiendommen en pengekiste for en ellers slunken fylkesøkonomi. Det var på denne tiden selskapet fikk ny ledelse. Sørlendingen Svend Erik Haavik var imidlertid svært lite fornøyd med planene som forelå, og som hadde vært utgangspunktet for at Dale fikk EU-status noen måneder før han tiltrådte i slutten av august 2009.

– De (tegningene, red.anm.) viste en svær drabantby med 3000 boenheter oppover fjellsiden. For å si det forsiktig, hadde det fått den utskjelte Groruddalen til å bli pen i sammenligning, sa Haavik til Sandnesmagasinet i et intervju fra 2014.

Den ferske daglige lederen kastet ikke vekk tiden. Nye folk ble ansatt i administrasjonen og konsulenter og advokater ble hyret inn. Selskapet satt ikke selv på kompetansen som var nødvendig for å planlegge utbyggingen. Hjelp utenfra måtte hentes inn. Regningene fra selskaper som Asplan Viak, Rambøll, Norconsult og Multiconsult ble mange. Til og med en snøskredanalyse måtte lages, i tråd med regelverket.

En av mange framdriftsrapporter fra konsulentselskapet Asplan Viak. Denne forteller at selskapet fram til midten av januar 2011 hadde fakturert Dale Eiendomsutvikling for vel 3,2 millioner kroner.

Gamle oljetanker ble gravd opp og fjernet, store mengder miljøfarlig lysarmatur ble tatt hånd om. Ting begynte å skje på det gamle sykehusområdet.

EU-prosjektet og det utradisjonelle valget av et arkitektkontor fra Estland ga starten på en hektisk reisevirksomhet. I årene fra 2011 til 2014 – som Aftenbladet har hatt anledning til å undersøke – ble elleve forskjellige land i Europa besøkt. De fleste reisene fant sted i forbindelse med forretningsmøter, men her er også tre såkalte studieturer eller ekskursjoner.

I løpet av drøyt tre år, fram til april 2014, var den daglige lederen i Dale Eiendomsutvikling alene på 27 utenlandsreiser.

I tillegg kommer alle innenlandsreisene. Til sammen i den undersøkte perioden ble det ifølge de ansattes reiseregninger reist for 1.585.624 kroner på det offentliges regning.

Dessverre viste det seg at planene hvilte på et svært skjørt grunnlag. Sandnes kommune var bare halvveis med på laget. Kommunen hadde riktig nok sagt ja til EU-søknaden, men noen større utbygging var ikke kommunen klar for. Dessuten var det stadig dragkamp med ledelsen på Dale. Samarbeidsklimaet var dårlig, ifølge rapporten om Dale-utbyggingen som Rogaland revisjon laget etter at prosjektet ble stanset.

– Jeg tenkte at dette var et luftslott, sier Martin S. Håland, Sp-mann og sentral byutviklingspolitiker i Sandnes gjennom mange år. Håland oppsummerer hvordan han opplevde et møte som ble holdt i Senterpartiets kontorer i Sandnes sentrum fredag 25. februar 2011. Der hadde Dale Eiendomsutvikling invitert seg inn for å presentere planene sine.

Ifølge Håland ga daglig leder Svend Erik Haavik beskjed om at Gandsfjord bru kunne finansieres uten problemer, hvis det bare ble gitt grønt lys for utbygging i full skala på Dale.

No progress

En intern e-post i Sandnes kommune vitner om det dårlige forholdet: «Ingen dialog, manglende struktur i møtene og press» er uttrykk som blir referert i rapporten fra Rogaland revisjon. I fylkeskommunen er ikke stemningen bedre:

«A lasting situation of no progress», skrev fylkesrådmannen til EU-kommisjonen i oktober 2012.

Veien til Dale er ikke dimensjonert for å tåle en storstilt boligutbygging. Derfor krevde Sandnes kommune opprusting.
Pål Christensen

Veien til Dale var krøkkete i mer enn én forstand. Gammel, smal og full av svinger ville ikke veien langs fjorden mellom Gramstad og Dale tåle trafikken fra en større utbygging. Derfor kom Sandnes nå med krav om at det måtte bygges flere kilometer med ny vei, pluss gang- og sykkelsti til Dale. Også vann- og kloakksystem måtte på plass. Det var en økonomisk bør utbyggingen på Dale ikke kunne tåle. EU-prosjektet var i tillegg nedskalert til 159 boliger, for større utbygging ville ikke Sandnes kommune være med på.

Men styret tråkket ikke på bremsen. Planleggingen fortsatte. Bunken av regninger som fylkeskommunen måtte dekke, økte. Samtidig hadde Dale Eiendomsutvikling kvittet seg med sin største leietaker. Heros flyktningmottak ble sagt opp fordi de ikke passet inn lenger, og siden bygningene likevel skulle rives.

Utbyggingen kom ikke. Høsten 2013 vedtok fylkestinget at det ikke skulle skje full utbygging før tidligst etter 17 år. Først etter 2030 skal det bygges hus i stor skala ved Gandsfjorden, står det i regionalplanen for Jæren.

Dårlig følelse

Så hva tenkte styremedlemmene selv om det de var med på?

– Det var mange ganger etter styremøtene at jeg kjørte hjem med en dårlig følelse. Jeg har ingen problemer med å innrømme i ettertid at jeg ikke gjorde en god nok jobb som styremedlem i Dale Eiendomsutvikling, sier Gro Skartveit.

Den tidligere Finnøy-ordføreren satt i fylkestinget for Venstre fra 2007 til 2011. Derfra ble hun valgt inn i styret i Dale-selskapet. Som alle styremedlemmene fikk hun vervet i det fylkeskommunale aksjeselskapet da partiene fordelte maktposisjoner seg imellom. Ifølge Skartveit fikk ikke politikerne opplæring innenfor eiendomsutvikling eller forholdene på Dale før de satt ved styrebordet.

Tone Brandtzæg, Høyre-politiker og tidligere styremedlem i Dale Eiendomsutvikling AS.
Jarle Aasland

– Vi var bare oppnevnt som vanlige politikere. Det burde nok vært sett mer på kompetansen til det enkelte styremedlem i et styre av denne typen, samtykker Tone Brandtzæg, som representerte Høyre i styret i samme periode som Skartveit.

Janne Johnsen, som tok over som fylkesordfører – og dermed generalforsamling i selskapet i 2011 – legger ikke skjul på at måten styret var satt sammen på ikke var ideell.

– Eierskapet var organisert slik at det skulle være fem styremedlemmer. Tre av disse kom fra partiene som utgjorde det politiske flertallet i fylket. To av dem fra mindretallet. Partiene valgte selv. Det var selvsagt umulig for en fylkesordfører å forsøke å stanse enkeltes kandidatur ved å si at de ikke var gode nok. Bare se på hvem som satt i styret. Det var toppfolk. Det satt to fylkesordførere der, blant annet. Jeg hadde blitt skutt ned i fylkestinget om jeg utfordret nettverket og maktapparatet disse satt på, sier den tidligere fylkesordføreren.

– Var disse posisjonene attraktive for politikerne?

– Ja, det var de. Både fordi det var ansett som et selskap med viktige oppgaver, men også fordi det var gode styrehonorarer, sier Johnsen. Fra 2010 til 2012 økte de samlede styrehonorarene fra 260.000 til 400.000. For Skartveit og Brandtzæg påvirket ikke det motivasjonen for styrearbeidet.

– Jeg meldte fra til mine partifeller i Venstre at jeg ikke ønsket å fortsette i styret etter at min periode var over. Jeg hadde ikke lyst. Det var en følelse av at jeg ikke fikk alt på bordet. Jeg syntes heller ikke at vi var et styre som fungerte godt og som jobbet godt i lag. Mitt bidrag i styret er ikke noe jeg er stolt av, sier Skartveit.

Hun følger opp:

– Jeg følte meg ofte «toskjen» under styremøtene. Stilte jeg spørsmål ved ting ledelsen gjorde, fikk jeg følelsen av at det var jeg som manglet kompetanse. Angående pengebruken var det liksom ikke måte på gull og grønne skoger når det gjaldt planene på Dale. Pengene skulle vi jo tjene inn igjen og vel så det når prosjektet var ferdig, sier Skartveit.

Også Rogaland revisjon er inne på at ikke alt var som det skulle i forholdet mellom administrasjon, styre og eier i sin rapport om Dale fra 2015: «Samarbeidet mellom eier, styret og selskapets ledelse synes ikke å ha vært optimalt. Styret og daglig leder har savnet eiers styring og engasjement. Samarbeidet mellom styret og selskapets daglige ledelse synes også å ha hatt klare svakheter.»

Odd Arild Kvaløy, Sp-politiker, tidligere fylkesordfører og styremedlem i Dale Eiendomsutvikling AS fra 2000 til 2015.
Knut S. Vindfallet

– Alt var så luftig

Den fylkespolitiske ringreven Odd Arild Kvaløy, som satt i Dale-styret helt fra 2000, er mye tydeligere i ordbruken:

– Jeg og Haavik snakket ikke samme språk, rett og slett.

– Hva mener du med det?

– Det gikk på bruken av formuleringer og innfallsvinkler han hadde til ting. Begrepene han brukte. Jeg fikk pustevansker av å forsøke og henge med på det han kom med. Alt var så luftig. Jeg er så gammel at jeg husker 1980-tallet, og for å si det sånn: Dette ble for jappete. Jeg opplevde rett og slett at han ikke hadde bakkekontakt.

– Hvorfor gjorde du ikke noe med det? Er det ikke litt spesielt at et sentralt, erfarent styremedlem har mistet tilliten til daglig leder i et selskap uten å gjøre noe med det?

– Mitt problem var hvordan jeg skulle uttrykke mistillit til daglig leder. På hvilken måte skulle jeg forklare det utad? Det var min subjektive mening om ham som gjorde at jeg mistet tilliten, men utad ville det virket politisk motivert om jeg trakk meg fra styret. Jeg følte at jeg ikke fant grunnlaget jeg trengte for å fremme mistillit til daglig leder i styret. I tillegg kom at eieren – både fylkestinget og administrasjonen i fylkeskommunen – hele tiden var orientert om alt knyttet til Dale Eiendomsutvikling. Det kunne også bli oppfattet som mistillit til styrelederen og resten av styret. I ettertid har jeg ingen problemer med å se at min konklusjon kunne vært annerledes, sier Kvaløy.

Men hva var det Kvaløy sa om den daglige lederen? Jappete? Vi går på restaurant igjen.

Regningen fra Luihn, en av Kristiansands aller beste restauranter, lød på 5898 kroner.

Kristiansand, torsdag 7. juni 2012

Restaurant Luihn ligger sentralt plassert ved Torvet i Kristiansand, i kjelleren til et staselig, gammelt murhus. Kjøkkenet bak den brune tredøren regnes som et av de beste på Sørlandet. Luihn har fått svært gode omtaler i de fleste nasjonale mediene som driver med matkritikk.

Ved bord 12 sitter fem personer. Svend Erik Haavik er på sine hjemtrakter, og denne torsdagskvelden har han invitert til et bedre lag. I tillegg til å spandere maten på to menn han vil ha med på Dale-prosjektet og ektefellene deres, bestiller han tre flasker vin, én flaske champagne og drinker på selskapets regning.

Når Haavik leverer reiseregning til attestasjon hos styreleder Ragnhild Osmundsen etter Kristiansand-turen, ligger ikke restaurantregningen på 6000 kroner ved. Den sender han inn som et refusjonskrav, som han selv godkjenner, noen uker senere.

– Mens jeg jobbet for Dale Eiendomsutvikling, hadde jeg vel en følelse av at det var jappetiden 20 år etter jappetiden. Holdningen syntes å være at dette treet sikkert vokser inn i himmelen, sier Espen Solum. Som tidligere eiendomsmegler og selvstendig næringsdrivende innenfor feltet, som tidligere styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund og som regionleder for Huseiernes Landsforbund blir han stadig oppringt av journalister som vil ha ekspertkommentarer til utviklingen i boligmarkedet.

Solum kjente ikke Haavik da han like i forveien ble introdusert for ham av en mann i IT-bransjen som leide kontor i samme lokale som han selv i Kongens gate i Kristiansand sentrum.

– Sånn som jeg oppfattet det, var dette en venn og tidligere kollega av Haavik. Han sa at Haavik ønsket kontakt med en objektiv aktør som ikke holdt til lokalt i Rogaland, i forbindelse med et større prosjekt der borte. Det endte med at Haavik kom til Kristiansand og spurte om jeg var interessert i dette, og det var jeg jo, sier Solum.

– Men hvordan kom middagen i stand?

– Haavik mente vi skulle bli bedre kjent. Han sa vi skulle ha et samarbeid over flere år, og spurte også om min kone ville være med ut og spise. Kameraten hans var også der med følge. Det var en nydelig middag med bare det beste av det beste, sier Solum, som husker at han oppfattet Haavik som en mann som åpenbart hadde gode fullmakter.

IT-mannen som introduserte Solum for Haavik, er en gammel bekjent av Dale-sjefen. Denne mannen ønsker ikke å stå fram med navn.

– Vi kjenner hverandre etter at vi jobbet sammen på 1990-tallet, men vi er ikke nære venner. Det var flere år uten at vi hadde kontakt, og det er lenge siden vi har pratet sammen nå, sier mannen.

Da han fikk høre at Haavik hadde fått jobb som daglig leder i Dale Eiendomsutvikling, ringte IT-mannen ham for å høre om han trengte hjelp til dataløsninger eller 3D-tegninger. Det gjorde visst Haavik. Dette pratet de om den kvelden på Luihn. IT-mannen oppfattet det fine restaurantbesøket med partnere som et forsøk på å gi det framtidige samarbeidet en god start. Han sier at slikt er «unikt» i hans forretningsverden.

Mannen opprettet et selskap ikke lenge etter han fikk kontakt med Haavik, og i løpet av 2012 og 2013 betalte Dale Eiendomsutvikling 13 fakturaer på til sammen nærmere en halv million kroner til selskapet. Regningene dekket arbeid med 3D-tegninger og en webløsning for utleie av lagerhotellet på Dale. Men oppdraget ble relativt kortvarig, for arkitektene i Koko ville lage 3D-tegninger selv.

Eiendomsrådgiveren Espen Solum og reiseregningen som viser at han har fakturert både massasje og badebukse.
Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

Badebukse på fakturaen

Samarbeidet med Espen Solum ble heller ikke langvarig.

– Jeg skjønte fort at dette var et veldig langt lerret å bleke, med mange problemer knyttet til veibygging og annen infrastruktur. Det var prematurt, det sa jeg også fra om. I ettertid tenkte jeg at jeg ikke helt kunne skjønne hvorfor dette prosjektet ble tilført så mye ressurser, sier Solum.

Men eiendomsrådgiveren fra Kristiansand rakk én tur til Tallinn sammen med Haavik. 26. november 2012 sjekket de inn på Dale Eiendomsutviklings faste overnattingssted under alle Estland-besøkene: Femstjerners-hotellet Telegraaf i gamlebyen i den estiske hovedstaden.

På reiseregningen Solum sendte til Dale etter turen har han fakturert både massasje og badebukse.

– Pleier du å kreve slike utlegg refundert?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke tenkt på det før, men jeg hører jo når du sier det nå at det ikke burde stått i reiseregningen. Det som skjedde var at jeg hadde fått kink i ryggen, så jeg måtte oppsøke noen. Jeg tok massasjen på hotellet, derfor står den på hotellregningen. For å si det sånn; jeg hadde ikke blitt sur om utlegget hadde blitt avvist, sier Solum.

Men i Dale Eiendomsutvikling var det vanligere å anvise enn å avvise.

Jeg tok massasjen på hotellet, derfor står den på hotellregningen. For å si det sånn; jeg hadde ikke blitt sur om utlegget hadde blitt avvist.

Daglig leder: «Hadde fokus på kostnader»

Styret i Dale Eiendomsutvikling har hatt fullt innsyn i selskapets drift. Likevel er det aldri stilt spørsmål ved ressursbruk eller kompetanse i selskapet. Og utstrakt bruk av konsulenter var helt nødvendig for å drive planene framover, mener tidligere daglig leder Svend Erik Haavik. Haavik skriver i en e-post til Aftenbladet at det fylkeskommunalt eide selskapet «hadde fokus på kostnader». Samtidig var administrasjonen i selskapet så liten at det var helt nødvendig å bruke innleid ekspertise i den grad Dale Eiendomsutvikling gjorde.

Aftenbladet har i lengre tid forsøkt å få et intervju med Svend Erik Haavik. 9. desember 2016 forklarte Haavik i en tekstmelding at han av helsemessige årsaker var frarådet av sin lege å stille til intervju. Han har likevel gått med på å besvare spørsmål han har fått tilsendt på e-post.

Daglig leder Svend Erik Haavik i Dale Eiendomsutvikling delte drømmen om framtidsbyen. I dag er det fylkeskommunalt eide selskapet oppløst og Dale-eiendommen solgt.
Jonas Haarr Friestad

Ingen regler for mat og drikke

Haavik er blant annet presentert for nøkkeltall Aftenbladet har funnet over konsulentbruk, reiseutgifter og restaurantregninger. Han opplyser at det ikke forelå noe regelverk for hva som var akseptabelt når det gjaldt mat og drikke på regning.

«Jeg kjenner ikke til at det var noe regelverk for dette for DE (Dale Eiendomsutvikling, red.anm.). Vi mottok aldri noen tilbakemeldinger/signaler på at vår praksis lå utenfor det akseptable, verken konkret eller generelt. Ved flere anledninger deltok også styreleder, og representanter fra fylkeskommunen, også disse med ektefeller. Med andre ord hadde jeg ingen grunn til å tenke at Dales praksis avvek fra fylkeskommunens», skriver Haavik.

«En spesiell anledning»

Som en kommentar til tilstelningen på Café de France i februar 2013, skriver han at selskapet pleide å ha en årlig middag på nyåret i stedet for julebord.

«Jeg forsøkte å gjøre dette til en spesiell anledning for å takke for innsatsen i året som hadde vært. Mitt inntrykk er at de ansatte satte pris på dette», skriver han.

Haavik opplyser også at det ikke var noen krav til at styreleder Ragnhild Osmundsen skulle attestere hans reiseregninger og andre utlegg som skulle refunderes:

«Det var ikke noe i vedtatt styrings- og fullmaktstruktur som tilsa dette, jf prokura uten begrensning. Vi hadde en muntlig forståelse som tilsa at hun signerte reiseregninger, for at hun skulle vite at reisen var gjennomført.»

«Kunne ikke velge bort»

Reisevirksomheten var ifølge Haavik en naturlig konsekvens av at Dale-eiendommen ble en del av et EU-prosjekt. Dette skjedde for øvrig før Haavik ble ansatt som daglig leder.

«I internasjonale prosjekter vil det alltid bli mye reisevirksomhet, der kultur- og kunnskapsutvikling i Europa er en vesentlig del av formålet.» Han mener også at noe av formålet med studieturene som er gjennomført har vært å «gi verdifull informasjon og erfaring».

«Med andre ord: når deltagelse i PIME’S først var (enstemmig) vedtatt av fylkestinget, var ikke kostnadene med reising noe man kunne velge bort. Men det er selvsagt et legitimt spørsmål om offentlig (eid) virksomhet skal delta i internasjonale innovasjonsprosjekter/FOU-prosjekter», skriver Haavik.

Ville ikke blitt godkjent

Aftenbladet konfronterer ham med at det er funnet to restaurantregninger fra reiser som ikke er lagt ved i reiseregningene, men i stedet krevd tilbakebetalt som refusjon, uten å være forelagt styreleder. Styreleder Ragnhild Osmundsen har overfor Aftenbladet sagt at hun ikke ville godkjent disse regningene, om hun hadde kjent til dem.

Haavik avviser på sin side at regningene bevisst ble forsøkt unndratt styrelederen.

«Oppstart av relasjon»

I e-postene til Aftenbladet bekrefter Haavik at IT-mannen fra hjembyen Kristiansand fikk en avtale med Dale Eiendomsutvikling, etter å ha kontaktet ham for å tilby sine tjenester. Han avviser at de to er venner, men sier at de hadde en «god kollegial relasjon» mens de var kolleger i dataselskapet Cinet fra 1996 til 1997. Før oppringningen i 2012, skal de to bare ha tilfeldig møttes én gang etter at de var kolleger.

Når det gjelder besøket på restauranten Luihn med Espen Solum, IT-mannen og deres partnere, forteller han at dette ble gjort i forbindelse med «etablering/oppstart av relasjon».

«Jeg kunne ha betalt kun for min del, men dette føltes ikke naturlig der og da. Tok derfor hele regningen. I etterpåklokskapens lys vurderer jeg fortsatt at det er bedre å betale en regning for mye enn at det skal konspireres om «smøring» i etterkant».

Han tar Solums uttalelser om at det å jobbe med med Dale Eiendomsutvikling var som å oppleve jappetiden på nytt, til etterretning. «Om dette virkelig var hans syn, var det aldri reflektert i vårt samarbeid», skriver Haavik.

Oppdaget ikke massasjen

Det er Haavik selv som har attestert reiseregningen fra Solum der konsulenten sender regning på badebukse og massasje fra en tur til Tallinn. Haavik skriver at han ikke oppdaget disse utleggene, og at han ville avvist dem om han hadde oppdaget utgiftene.

Svend Erik Haavik beskriver de drøyt seks årene han ledet Dale Eiendomsutvikling AS som «krevende, interessante og med til dels ekstremt mye arbeid.»

– Hvilke tanker gjør du deg i dag om hvorfor Dale-prosjektet aldri kom i mål?

«Dette er en konsekvens av en politisk beslutning. Det er imidlertid synd at så mye krefter og kunnskap ikke førte i mål,» skriver Haavik.

Aftenbladet har spurt ham om forholdet til Rogaland fylkeskommune. Haavik viser til rapporten fra Rogaland revisjon, hvor det framgår at Haavik er kritisk til eierens rolle.

Men når det gjelder mangeårig styremedlem Odd Arild Kvaløys uttalelser om mistillit, vil han svare:

«Styret har, så langt jeg har erfart, hatt tillit til meg. At Kvaløy nå snakker nedsettende om meg, både som daglig leder og som person, i det offentlige rom, uten å på forhånd ta opp eventuelle uenigheter direkte, sier vel mer om Kvaløy enn om meg. At han ikke kunne finne grunnlag for mistillit, selv om han tilsynelatende prøvde, tar jeg til etterretning», skriver Haavik.

Høyre-politikeren Ragnhild Osmundsen var styreleder i Dale Eiendomsutvikling fra 2000 til sommeren 2015.
Fredrik Refvem

Styreleder: - Det har alltid vært nøkternhet i driften på Dale

I 15 år var Høyre-politiker Ragnhild Osmundsen styreleder i Dale Eiendomsutvikling. Uten å stille kritiske spørsmål rundt pengebruken i selskapet.

– Det har alltid vært nøkternhet i driften på Dale, sier Osmundsen. Hun har vært styreleder helt siden hun kom inn i styret i år 2000 og fram til avvikling av selskapet tok til sommeren 2015.

Hun er trygg på at nøysom omgang med ressursene har vært en naturlig og selvfølgelig del av driften i et selskap som er offentlig eid, og som dermed forvalter skattebetalernes penger.

Osmundsen bekrefter at hun aldri har stilt spørsmål ved en eneste reiseregning fra daglig leder Svend Erik Haavik, men attestert de hun har fått seg forelagt. Andre bilag eller utbetalinger har ikke styrelederen hatt tilgang til.

Jeg har aldri sett noen grunn til å stille spørsmål ved virksomheten.

– Jeg har hele veien opplevd at kostnadskontrollen har vært god og har aldri sett noen grunn til å stille spørsmål ved virksomheten. Vi i styret har fått oss forelagt budsjetter og regnskaper, dette har aldri vært noe problem. Budsjettene har vært holdt, hele veien. Jeg har vært trygg på relasjonen med daglig leder og har følt at han har vært analytisk og reflektert. Dessuten har revisor hele tiden vært veldig klar overfor meg; her har det vært god styring, sier Osmundsen.

Styrt av politikere

I perioden 2000 til 2015 har Ragnhild Osmundsen ledet et styre som utelukkende består av politikere. De siste årene har de hevet til sammen 400.000 kroner i årlige styrehonorarer, noe mindre i årene før. Ingen av dem har hatt spesialkompetanse på eiendomsutvikling. Dette var heller ikke noe stort problem, mener Osmundsen, iallfall ikke de første årene.

– Sammensetningen av styret var veldig grei, helt til vi kom i utbyggingsposisjon. Da vi skulle i utbygging, kunne det vært veldig greit om vi hadde hatt folk i styret med riktig kompetanse. Dette spilte jeg inn for eier flere ganger, blant annet da Janne Johnsen kom inn som fylkesordfører, sier hun.

– Helt fantastisk

Styrelederen er stolt over at selskapet i mange år klarte å hente inn leieinntekter nok til å klare driften på Dale, uten å få overføringer til ren drift fra fylkeskommunen. Det var først når selskapet skulle over i en utbyggingsfase at det ble nødvendig med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune.

– Drømmen var å bygge Nord-Jærens fineste boområde, med de energi- og miljøløsningene som inngikk i EU-prosjektet. Vi var rangert som nummer én av over 30 søkere til Concerto-programmet, det var jo helt fantastisk, sier Osmundsen.

Stikk til Sandnes

Dale Eiendomsutvikling håpet å ta første spadestikk høsten 2012. Men i stedet for å bli et europeisk fyrtårn innen tidsriktig, miljøvennlig boligbygging, endte Dale i fiasko.

– Hvorfor?

– Det endte slik på grunn av punkt 1) dyre rekkefølgekrav fra Sandnes kommune og punkt 2) da det i regionalplanen ble vedtatt at utbygging på Dale ikke skulle skje før etter 2030, mener Osmundsen.

Hun mener rekkefølgekravene fra Sandnes kommune, som blant annet handlet om opprusting av veien og bygging av gang- og sykkelvei, var altfor omfattende i forhold til en utbygging av bare 159 boliger, som første byggetrinn skulle inneholde. Slike krav ville bli svært kostbare og umulige å tjene inn bare gjennom salg av 159 boliger.

– Rekkefølgekravene var unødvendig omfattende i forhold til første byggetrinn. Kravene kunne heller vært lagt inn gradvis, etter hvert som utbyggingen skred fram, mener Osmundsen.

Uheldig dobbeltrolle

Samtidig er hun enig i at Rogaland fylkeskommunes dobbeltrolle, som både eiendomsbesitter og regional planmyndighet, har vært uheldig. Og den mangeårige styrelederen mener det var helt rett av Rogaland fylkeskommune å selge eiendommen, da det var klart at en større utbygging - ut over de 159 boligene i EU-prosjektet - ikke var aktuell.

– Hvorfor kastet ikke dere i styret kortene?

– Vi laget omfattende risikovurderinger hele veien og sa at rekkefølgekravene ikke kunne forsvares økonomisk med bare de 159 boligene. Kanskje burde vi vært mer bastante, det kan godt hende, sier Osmundsen.

Dårlig samarbeid?

– Styremedlem Gro Skartveit sier til Aftenbladet at hun mange ganger kjørte hjem med en dårlig følelse etter styremøter i Dale Eiendomsutvikling. Hun hadde en følelse av at ikke alt kom opp på bordet og at styret ikke jobbet godt ilag?

Tidligere Finnøy-ordfører og styremedlem i Dale Eiendomsutvikling Gro Skartveit.
Jon Ingemundsen

– Da er det litt rart, synes jeg, at hun ikke har tatt det opp i styret eller med meg som styreleder. Det har aldri skjedd.

– Rogaland revisjon er også inne på samarbeidsforholdene i sin rapport, og nevner at samarbeidet mellom styret og daglig ledelse ikke har vært det beste. Hva tenker du om det?

– Det forstår jeg ikke. Jeg har opplevd at vi jobbet godt som kollegium. Vi hadde også årlige styre-evalueringer, for å finne ut om det var ting vi kunne forbedre. Da synes jeg, med respekt å melde, at folk må si fra.

– Svært uheldig

– Har du vært klar over at nestleder i styret gjennom mange år, Odd Arild Kvaløy, var ganske kritisk til daglig leder?

– Det har jeg ikke lyst til å kommentere.

– Kvaløy sier dette ble for jappete og mente daglig leder ikke hadde bakkekontakt. Han sier også at han hadde problemer med å finne en måte å uttrykke mistillit på?

– Dette er Kvaløys ord og får stå for hans regning. Jeg synes det er svært uheldig at et styremedlem uttaler seg på den måten, så lenge det ikke har vært reist mistillit i styret. Uenighet er bra i et styre, mistillit er noe helt annet. En daglig leder har tillit fra sitt styre til han ikke lenger har tillit, sier Ragnhild Osmundsen.