Opposisjonen varsler oppvask etter knusende e-helserapport. Helseministeren slår tilbake.
Konsulentbruk og styringen av landets største IT-prosjekt får knallhard kritikk av Riksrevisjonen. Bent Høie mener på sin side at han har ryddet opp etter den rødgrønne regjeringen.
Omfattende og gjennomgående feil. Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelsesprosesser.
Konsulenter som fakturerte dobbelt så mye som avtalene åpnet for. Uheldig rolleblanding og betydelige svakheter i styringen av et enormt IT-prosjekt som kan koste inntil 22 milliarder kroner.
Det var konklusjonen da Riksrevisjonen tirsdag la frem sine rapporter om en del av arbeidet underlagt Direktoratet for e-helse. Dette er statens fagorgan for digitaliseringen av helsevesenet.
– Jeg håper at denne riksrevisjonsrapporten fører til en ordentlig oppvask i Stortinget, med en utvidet høring i kontrollkomiteen, sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.
Visjon ga mange sider dokumenter
For å forstå bakgrunnen for det som nå skjer, må vil tilbake til 2013. Da la den rødgrønne regjeringen frem stortingsmeldingen Én innbygger – én journal.
Visjonen var et helsevesen der informasjon om pasientbehandling og helseopplysninger fra journaler og helseregistre skulle flyte sømløst mellom alle som kan trenge det: sykehus, fastleger, sykehjem, legevakter, helsestasjoner og spesialister.
Åtte år senere er det blitt brukt 150 millioner kroner på statlige utredninger og produsert over 5000 sider med dokumentasjon. Men fremdeles må helsearbeidere bruke faks for å overføre pasientinformasjon.
En ny løsning for felles pasientjournaler for de fleste kommunene er fremdeles på planleggingsstadiet. Planen har vært preget av mye uro, og det er uklart når den kan tas i bruk. Det er også usikkert når sykehusene får på plass felles journalsystemer.
– At vi fremdeles ikke har fått dette på plass, truer sikkerheten for pasienter og gir samfunnet store utgifter, sier helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i SV.
Riksrevisjonen om Direktoratet for e-helse: Brudd på reglene i 11 av 14 anskaffelser
– En gedigen konsulentfest og lite resultater
Aftenposten har avslørt hvordan private konsulentfirmaer har sikret seg utredningskontrakter verdt flere hundre millioner kroner i Direktoratet for e-helse, og hvordan deleiere har fått opptre i lederroller i direktoratet. Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot hvordan direktoratet har brukt konsulenter.
Riksrevisjonen påpeker også i sin gjennomgang at dårlig styring har ført til at konkrete og viktige delprosjekter under stortingsmeldingen Én innbygger – én journal-paraplyen er blitt utsatt.
Dette gjelder blant annet en løsning som skal gjøre det lettere for helsepersonell å få oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker og trenger.
Denne har navnet Pasientens legemiddelliste og skulle vært på plass i 2018. Løsningen er spesielt viktig fordi feil legemidler koster mange liv.
Advarsel: Hodeløs styring kan være helseskadelig
– Åtte år etter at stortingsmeldingen ble lagt frem, har det vært en gedigen konsulentfest og lite resultater. Det mest alvorlige er at enkle og viktige tiltak, som pasientens legemiddelliste, er blitt skjøvet på til fordel for nye konsulentbestillinger. Vi har tapt masse fremdrift, mener Ingvild Kjerkol i Ap.
Varsler endringer
Både Ap, SV og Sp, som kan komme i regjeringsposisjon til høsten, varsler at de vil gjøre endringer på e-helsefeltet. Færre gigantiske prosjekter og en revurdering av e-helsedirektoratet er noe av det som nevnes.
– Både Ap og SV fremmer også hard kritikk av hvordan direktoratet fungerer. Vi kan ikke bare fortsette å pøse penger inn i noe som fungerer så vanvittig dårlig. Det er en stor skandale når et direktorat ikke følger lover og regler. Vi kan ikke stå inne for å verne et slikt system, sier Kjersti Toppe.
Det er en stor skandale når et direktorat ikke følger lover og regler. Vi kan ikke stå inne for å verne et slikt system.
– Hvordan skal e-helse styres helhetlig om det ikke gjøres av et eget direktorat?
– Det er mulig å ta en overordnet styring enten gjennom en avdeling i departementet, og at helseforetakene går sammen om en helhetlig koordinering av IT-arbeidet, sier hun.
Erkjenner feil
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) erkjenner at det er gjort feil i bruken av konsulenter og slår fast at direktoratet nå har tatt tak i det.
– Hvilke konsekvenser får dette for ledelsen i Direktoratet for e-helse?
– Ledelsen har fått pålegg om å rydde opp i dette, og det er også blitt gjort endringer i ledelsen.
– Men tidligere administrerende direktør Christine Bergland er jo nå tilbake i en annen direktørrolle etter at hun gikk av?
– Det er ikke sånn at Bergland måtte gå av som følge av dette. Hun valgte selv å trekke seg. Jeg konstaterer bare at det nå er en annen ledelse i direktoratet.
Christine Bergland gikk av etter «krevende kritikk» om Akson og konsulenter. Nå skal hun tilbake til Direktoratet for E-helse.
Høie: Har vært fulgt tett opp
I hovedsak tar ikke Høie selvkritikk på styringen av arbeidet med Én innbygger – én journal.
– Dette har vært et viktig prosjekt for meg og departementet, som vi har fulgt tett opp med både kommuner og direktoratet. Så her er vi uenige med Riksrevisjonen.
– Er det noe du ser at du burde gjort annerledes?
– Det jeg er minst fornøyd med, er direktoratets oppfølging av pasientens legemiddelliste. Det har de også fått tydelig tilbakemelding fra meg på. Det er veldig synd, for det er et prosjekt som er veldig avgjørende. Der vi gjerne skulle sett resultater mye tidligere.
– Hva har så langt blitt levert som gir verdi for pasienter og helsepersonell?
– Vi har kommet et viktig steg videre mot en felles kommunal journal, der kommunene selv sitter i førersetet. Det arbeides også med innføring av Helseplattformen i Helse Midt-Norge og samarbeid om journalløsningene i Helse nord, Helse vest og Helse sør-øst.
– Men stortingsmeldingen var jo en større ambisjon enn en pasientjournal for kommunene? Hva er det som faktisk er blitt levert?
– Det har ikke vært ambisjonen at dette prosjektet skulle være på plass nå. Skulle vi hatt en slik fremdrift, ville vi brutt alle regler for utredninger og anskaffelser.
Mener Ap la frem «en tynn stortingsmelding»
Høie kan ikke svare på når den overordnede visjonen om én innbygger – én journal vil være nådd. Samtidig avviser han kritikken fra opposisjonen.
– Utfordringen var at Ap i 2013 la frem en tynn stortingsmelding i form av en visjon som manglet tilhørende lovverk, en organisasjon for å oppnå målet, økonomiske ressurser og IT-infrastruktur. Den tyngre jobben som krevdes, hadde de ikke gjort. Det er det arbeidet som nå er gjennomført. Vi har både et lovverk og et direktorat med ansvaret for feltet, og vi har kommet betydelig lengre i et viktig prosjekt som nå er kommet over i en ny fase, sier han.
Nicholas Wilkinson i SV mener en ny regjering vil får «en massiv ryddejobb» på e-helsefeltet. Høie slår tilbake mot påstanden.
– Det er direkte feil. Det var jeg som fikk en ryddejobb fra den forrige regjeringen. Nå kommer de til dekket bord og kan høste store frukter. Det vil alltid være utfordringer knyttet til så store arbeid, som går over tid hvor teknologien endrer seg.
