Norge

Matteeksamen blir heldigital. Lærere er redd det vil gå ut over faglig svake elever.

Nye læreplaner gjør at eksamen må endres. Det bekymrer mange mattelærere.

Trond Simen Nesset, mattelærer ved Oslo katedralskole, er kritisk til at endringene i eksamen også skal gjelde matematikk.
  • Marianne Stensland
    Journalist

– Så hvor mye har y endret seg med da? spør lærer Trond Simen Nesset ved Oslo katedralskole.

Det er mattetime, og 24 elever i klasse 1C lærer om lineære funksjoner og polynomfunksjoner.

– Minus 4, svarer en elev.

– Minus 4 ja. Da har Y gått ned, sier Nesset.

Elevene som sitter bøyd over matteboken Mønster, følger, i likhet med de fleste andre elever i den norske skolen, nye læreplaner denne høsten.

Dermed må det også gjøres endringer i måten eksamen utformes og gjennomføres på.

Linh Felicia Nguyen (16) arbeider med funksjoner. Bildene i denne artikkelen ble tatt før det ble innført rødt nivå i videregående skole. På rødt nivå skal det være færre elever i hvert klasserom, og de skal sitte med større avstand.

For elever som går første året på videregående skole (VG 1), innebærer det blant annet at:

  • Eksamen blir heldigital.
  • Alle hjelpemidler er tillatt.
  • Det innføres bruk av flervalgsoppgaver.

Endringene gjelder alle obligatoriske fag fra våren 2021. Blant mattelærere er det nye regelverket særlig upopulært.

– Med den nye ordningen flytter man fokuset bort fra matematikken og de grunnleggende kunnskapene og over til hjelpemidlene, sier Nesset.

– Kan du se noen faglig begrunnelse for endringene?

– Nei. Null.

Mindre tid til den grunnleggende matten

Tidligere har matteeksamen for VG1 vært todelt. Den første delen av eksamen er blitt løst med penn og papir, uten hjelpemidler. I den andre delen har det vært tillatt med ulike typer hjelpemidler.

Før mattetimen på Oslo katedralskole hadde noen tegnet en muskuløs mann på tavlen. Nå er den full av diagrammer og utregninger Nesset har skrevet på tavlen i rasende fart.

– Jeg anbefaler at dere alltid tegner opp et raskt koordinatsystem når dere gjør en sånn oppgave, sier han til elevene sine.

De skriver i kladdebøkene sine. På vårens eksamen må oppgavene løses digitalt. Nesset mener oppgavene vil bli vanskeligere når alle hjelpemidler er tillatt.

– Da må de nødvendigvis inneholde mer tekst. Faglig svake elever er heller ikke de beste til å trekke ut informasjonen de trenger.

Et viktig prinsipp for eksamen er at den skal være rettferdig og lik for alle.

– Får ikke vist hvordan man har tenkt

Nå frykter han og mange andre lærere at endringene vil gå hardest utover de svakeste elevene.

Flervalgsoppgaver, der elevene kun skal registrere riktig svar, vil telle 20 prosent av poengsummen på eksamen.

– Da får man ikke vist hvordan man har tenkt, og du må ha alt riktig for å få noen uttelling på disse oppgavene. De som har minst sjanse til å klare det, er de faglig svake elevene, sier Nesset.

Han mener oppgavetypen er motstridende ut fra de nye læreplanene, som legger vekt på nettopp prosess og problemløsning.

– Så har man 40 prosent av poengsummen som er knyttet til oppgaver som handler om utforskning og problemløsning. Men å teste det på eksamen ... Denne typen oppgaver er vanskelige. Inngangen til oppgavene er på et så høyt nivå at noen elever ikke vil kunne begynne på dem engang.

– Direktoratet bør lytte

Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag er enig i kritikken. De mener de nye eksamensoppgavene har flere faglige svakheter.

I et felles brev til Kunnskapsdepartementet datert 11. november ber de om at det kun gjøres mindre endringer i eksamensoppgavene for inneværende skoleår. De oppsummerer med at det er «svært uheldig å gjøre endringer i eksamensordningene uten gode faglige diskusjoner og reell mulighet til medvirkning og innflytelse i forkant».

Ketil Huang (t.v.) og Vilhelm Faldbakken Sørhaug er blant elevene som skal gjennomføre eksamen til våren. Bildene i denne artikkelen ble tatt før det ble innført rødt nivå i videregående skole.

– Både matematikklærerne ute på skolene og Norsk matematikkråd mener at en del av matteeksamen bør gjennomføres uten hjelpemidler. Da bør direktoratet lytte, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, kaller endringene «misforstått moderne og uten bakkekontakt».

– Utdanningsdirektoratet har bestemt seg for at digitalisering med alle hjelpemidler er best, uten å spørre de som står i klasserommet, sier hun.

– Jeg tror rett og slett dette vil øke forskjellene i skolen.

Prøvd ut på elever for første gang

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier eksamen må være digital dersom den skal imøtekomme lovkrav om universell utforming og sikkerhet.

– Det gir oss også mulighet til å prøve eleven på flere måter enn vi klarer med penn og papir. Det er også i tråd med nye læreplaner.

Hun viser til at både lærerplanene og eksamensordningene har vært ute på høring. Det er også bedt om tilbakemelding på eksamensoppgavene fra både lærere og elever.

– For første gang er oppgavene også prøvd ut på elever. Det gjør vi for å få kunnskap om hvordan de faktisk fungerer og sikre at også svakt presterende elever får vist hva de kan, sier Skillinghaug.

– Lyttet dere til innspill fra fagmiljøet i matematikk før det ble bestemt at eksamen skulle være heldigital og med alle hjelpemidler?

– Digital gjennomføring har vært en rammebetingelse for prøver og eksamen etter fagfornyelsen i lengre tid. Ikke alle beslutninger er fremlagt fagmiljøer i forkant, nei.

– Kritikerne mener disse endringene flytter fokuset fra selve matematikken og over på hjelpemidlene?

– Elevene som skal ta eksamen i matematikk denne våren, har fått opplæring i matematikk i 11 år. Kompetansen de skal vise til eksamen, innebærer blant annet å vurdere når det er hensiktsmessig å bruke hjelpemidler, og når det ikke er behov for det.

Trond Simen Nesset sier det er stor enighet i fagmiljøet om at den grunnleggende matten læres best med penn og papir.

– Det er ingen matematikere selv på universitetsnivå som tar frem en PC når de skal løse noe raskt eller gjøre matematikk som er grunnleggende, sier læreren på Oslo katedralskole etter timen.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Eksamen
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Matematikk
  5. Utdanningsforbundet
  6. Digitalisering
  7. Universell utforming