Andelen minoriteter har svært liten betydning for elevenes prestasjoner

Det viser en ny, omfattende rapport. Professoren bak studien håper funnene kan føre til en mer nyansert debatt.

Gunn Elisabeth Birkelund har gått i dybden på tematikken rundt minoritetselever og skoleprestasjoner. Her er hun sammen med Uriel Rendeon ved Sogn videregående skole.

Les også:

Utfordringene knyttet til segregerte skoler har blitt heftig debattert den siste tiden, og det er blant annet tatt til orde for bussing av elever og endring av skolekretsene for å unngå rene minoritetsskoler.

Sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund ved UiO håper den nye rapporten vil føre til at den politiske diskusjonen i større grad bygger på faktisk kunnskap om hvordan situasjonen er.

Hva mener du om saken? Diskutér undersøkelsen her.

«Andel minoriteter har svært liten betydning»

— Generelt syns jeg debatten om innvandring og skolen er preget av svart-hvitt-tenking, og disse resultatene kan forhåpentligvis føre til en mer nyansert debatt, sier Birkelund til Aftenposten.no.

Studien ser på sammenhengen mellom elevsammensetning, frafall og karakterer i Oslo-skolen, basert på et samarbeid mellom Oslo kommune og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

Den omfattende rapporten «Skolesegregering - et problem?» konkluderer med at når man kontrollerer for disse faktorene «så ser vi at andel minoriteter ved skolene har ingen - eller svært liten - betydning for elevenes skoleresultater. Dette gjelder både på ungdomsskolenivå og i videregående skoler».

— Tidligere forskning har vist at de fleste innvandrere og deres barn er motivert til utdanne seg og bli godt integrert. Men vi vet lite om betydningen av skolesegregering, sier sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund ved UiO, som står bak rapporten.

Det vil si at andelen minoritetselever på skolen har svært liten betydning for prestasjonene til både minoritets- og majoritetselever.
Gunn Elisabeth Birkelund, forsker UiO.

Liten betydning for skoleresultatene

Ifølge forskeren er det ingen tvil om at det er en sammenheng mellom gjennomsnittlig karakternivå og andelen minoritetselever ved skolen. Spørsmålet er hvorfor det er slik.

- Vi vet at elever med foreldre som har lav utdannelse, i gjennomsnitt har dårligere skoleprestasjoner enn andre. Vi vet også at de fleste innvandrere fra asiatiske, afrikanske og latinamerikanske land har mindre utdanning enn gjennomsnittet i Norge. Derfor vil skoler hvor mange av elevene har innvandrerbakgrunn også ofte være skoler hvor mange av foreldrene har lite utdanning, sier Birkelund.

For å unngå å blande sammen disse egenskapene har forskerne undersøkt skolenes elevsammensetning med hensyn til både foreldrenes utdanning og andel minoritetselever ved skolen.

I studien har forskerne også fokusert på følgende:

  • Elevenes individuelle egenskaper (alder, kjønn etc.),
  • Hvilken skole de går på (andelen elever som har foreldre med høyere utdanning)
  • For elevene på videregående er karakterer fra ungdomsskolen inkludert.
Denne modellen er regnet ut for gutter, som har foreldre med videregående skole, ingen søsken, gjennomsnittskarakterer fra ungdomsskolen, og som går på en skole med gjennomsnittlig andel foreldre med høyere utdanning. Figuren viser at karaktergjennomsnittet endrer seg svært lite når andelen minoritetselever øker. Tendensene er de samme for andre elever på videregående skoler i Oslo.

Sosial bakgrunn har mest å si

— Når vi inkluderer informasjon om foreldrenes utdanningsnivå, som et mål på hvilke elever skolene rekrutterer, filtrerer vi bort forhold som ligger utenfor skolen. Da får vi et bedre mål på skolens betydning for elevenes resultater, sier Birkelund til Aftenposten.no.

Forskerne slår fast at det i ungdomsskolen er skolens elevsammensetning med hensyn til elevenes sosiale bakgrunn (dvs. familiebakgrunn og foreldrenes utdanning) som har mest å si for karakterene de oppnår.

På videregående, både yrkesfaglig og studieforberedende, er det karakterer fra ungdomsskolen som har størst betydning for frafall og karakterer.

Generelt er betydningen av elevsammensetningen på skolene liten.
Gunn Elisabeth Birkelund, sosiologiprofessor ved UiO.

Lik effekt på alle elever

— I analysene der man kun ser på andelen minoritetselever og karakterer og frafall i videregåendes skole, ser vi en klar negativ tendens. Når vi inkluderer karakterer fra ungdomsskolen, familiebakgrunn og utdanningsnivå blant foreldre forsvinner imidlertid mesteparten av denne sammenhengen. Dette gjelder både for minoritets- og majoritetselever, sier hun.

Innvandrerforeldre har generelt lavere utdannelse enn resten av befolkningen. Har ikke da minoritetsandelen på skolene likevel en effekt på frafall og karakterer?

— Effekten av foreldres utdanning er ikke spesiell for minoriteter. Også majoritetselever med lavt utdannete foreldre har mindre sjanse for å oppnå gode karakterer, sier hun.

Rapporten kan dempe bekymringer

Birkelund peker på at de ikke har analysert andre aspekter ved skolene, for eksempel det sosiale miljøet, som kan ha betydning for elevenes prestasjoner. Likevel mener hun funnene i rapporten gir grunn til å nyansere og dempe bekymringene knyttet til elevsammensetning etter minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen.

— I den grad skolesegregering er et problem, er det knyttet mer til sosioøkonomiske forhold enn til andel minoriteter på skolen. Men generelt er betydningen av elevsammensetningen på skolene liten, sier Birkelund.