Norge

Dette vet vi om Astra Zeneca-vaksinen

Astra Zeneca-vakskinen gis nå til de de hjemløse i London. Håpet er at den også skal bremse smitten av viruset. Foto: Frank Augstein / AP

  • Tine Dommerud
    Journalist
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Astra Zeneca-vaksinen er den tredje vaksinen mot covid 19 i Norge. Den skal gis til de under 65 år.

Det er nå tre vaksiner på markedet. Kan vi velge selv?

Nei.

Hvordan får jeg vite når det er min tur til å få vaksinen?

Du blir kontaktet av kommunen.

Hvem anbefales å ta vaksinen?

Personer UNDER 65 år, også helsearbeidere under 65 år.

Vaksineringen av de over 65 år gjennomføres etter planen med de to andre vaksinene (mRNA-vaksiner.) De med risikotilstander med særlig økt risiko for alvorlig forløp vil også få mRNA-vaksiner.

Fordi FHI vil bruke AstraZeneca for de som er under 65, kan det hende at noen av de under 65 kan bli vaksinert noe tidligere enn de som er eldre.

Blir det forsinkelse?

Det blir ikke forsinkelser i forhold til planene med å vaksinere med mRNA-vaksiner fra Pfizer og Moderna.

FHI forventer at det vil være et godt tilbud med disse vaksinene fremover. Hvis de også hadde brukt AstraZeneca i aldersgruppen over 65, kunne disse fått tilbud om vaksine litt tidligere.

Astra Zeneca-vaksinen har ennå ikke kommet til Norge. Vaksineringen er i full gang i Storbritannia. Foto: Frank Augstein / AP

Hvorfor ikke til de over 65 år?

Fordi studiene ikke har gitt grunnlag for å beregne effekten hos personer over 55 år. Det var ikke nok deltagere i denne aldersgruppen i studiene.

Vaksinen er godkjent for alle aldersgrupper av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA). Men fagmyndigheter i enkeltland har gjort egne vurderinger

FHI forventer likevel at den har effekt også på dem som er eldre enn 55.

Hvor mye beskytter vaksinen?

To studier viser at vaksinen har 60 prosent beskyttelse.

Det er det samme som vaksinen mot sesonginfluensa vanligvis har. De to andre vaksinene gir rundt 95 prosent beskyttelse.

Hva vet vi om bivirkninger?

Noen opplever ubehag de første dagene som:

  • smerte
  • slapphet
  • hodepine
  • feber
  • muskel-leddsmerter
  • kvalme eller diaré

Hvordan skal vaksinen gis?

Den skal, som de andre vaksinene, gis to ganger.

Men i motsetning til de to andre kan det gå fra 4 til 12 uker mellom de to dosene.

Les også

Dette må skje for at alle voksne kan være vaksinert til sommeren

Hvordan virker vaksinen?

Covid-19 vaksinen fra Astra Zeneca er en virusvektorvaksine. Den består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset.

Dette viruset kan ikke formere seg i kroppen. Når viruset kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset.

Les også

Dette vet vi om vaksinene som kommer til Norge snart

Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet. Det gjør forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.

De to andre vaksinene på markedet i Norge fra BioNTec/Pfizer og Moderna, er mRNA-vaksiner

Disse vaksinene inneholder mRNA som inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. mRNA er «pakket inn i» små fettpartikler som bidrar til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller. Kroppscellene bruker oppskriften til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset.

Pfizer-vaksinen er en mRNAvaksne og gis til de som er eldre enn 65 år. Den har dokumentert effekt i aldersgruppen over 65 år. Foto: Berit Roald

Hva vet vi ikke om vaksinen?


Hvor lenge vaksinen beskytter mot covid-19 sykdom, og om vaksinen hindrer at man smitter andre.

Det er foreløpig ingen eller begrensede data for:

  • Barn og ungdom under 18 år.
  • Hvor god effekten er i aldersgruppen over 55 år. Det forventes imidlertid at personer som er eldre enn 55 år vil ha beskyttelse, basert på immunresponser og erfaring fra andre vaksiner.
  • Gravide og ammende.
    Personer med nedsatt immunforsvar og de som bruker immundempende legemidler. 

Enkelte bivirkninger, særlig eventuelle sjeldne eller svært sjeldne bivirkninger, oppdages først når vaksinen gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Selv om vaksinen testes grundig i studier, vil man aldri kunne sikre seg helt mot at det oppstår sjeldne bivirkninger når vaksinen tas i bruk

Når kan vi få vaksine?

Et nøkternt scenario fra FHI er at ALLE med høy risiko har fått første dose i løpet av mai.

Også personer mellom 18 og 64 år med underliggende sykdommer skal ha fått en dose vaksine i midten av mai.

Personer mellom 55 og 64 år skal ha fått første dose i løpet av juni.

Det finnes et mer optimistisk scenario. Det er avhengig av at det kommer flere andre vaksiner på markedet.

Hvis det skjer, kan alle nordmenn fra 18 år og eldre være vaksinert med en dose i løpet av juli.

Kilde: FHI og Legemiddelverket

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Koronaviruset
  3. Astra Zeneca
  4. Pfizer
  5. Moderna