Norge

Havarikommisjonen: Mye å lære for Sjøforsvaret etter Ingstad-havariet

Havarikommisjonen etterlater ingen tvil om at KNM Helge Ingstad kunne vært reddet fra havari. Men de beskriver også en kaotisk situasjon om bord 8. november 2018.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Havarikommisjonen konstaterer at svakhetene i Sjøforsvaret har vært så store at det har medført betydelig risiko å bruke krigsskipene slik det er gjort. Men dette har ikke Sjøforsvaret selv fanget opp.

Kritikken som onsdag ettermiddag legges frem stemmer punkt for punkt med det sjøoffiserer slo alarm om i Aftenposten i desember.

De avgjørende ti minuttene

Havarikommisjonen har tidligere fortalt hvorfor KNM Helge Ingstad havnet i en kollisjon med oljetankeren TS Sola. Det skjedde nær Stureterminalen på Vestlandet 8. november i 2018.

Nå forteller de i detalj om alt som skjedde fra kollisjonen til fregatten ble ansett som tapt, et tidsrom på ti minutter.

Helt sentralt er det at besetningen ikke var seg bevisst at de skulle «stenge ned» skipet etter kollisjonen, før de evakuerte. Det var en direkte årsak til at mengder av vann trengte inn og at skipet sank.

Samtidig uttrykker kommisjonen stor forståelse for at besetningen valgte å handle som den gjorde, ut fra hvordan de oppfattet situasjonen.

Dette skulle til for at skipet kunne vært reddet

Som Aftenposten tidligere har skrevet kunne forliset etter kollisjonen vært unngått.

Det går utvetydig frem av onsdagens rapport:

«Undersøkelsen har vist at havaribekjempelse med prioritering av riktige tiltak kunne bidratt til å få kontroll på situasjonen om bord.»

Men kommisjonen slår samtidig fast at dette ville krevd at besetningen hadde visst mer om hvor stor krengning skipet tålte. Videre at de hadde fått bedre trening og øvelse, og at de hadde hatt bedre verktøy til å ta beslutninger.

Dag Liseth, ansvarlig for de to Ingstad-rapportene i kommisjonen, etterlot i går ingen tvil om at besetningen burde hatt den nødvendige kompetansen. Han påpekte at et skip som dette skal kunne tåle å bli truffet hardt i en krigssituasjon og likevel kunne kjempe videre.

Ut fra kunnskapen de faktisk hadde om bord etter kollisjonen er det likevel forståelig «at det ble besluttet å evakuere fartøyet og ikke risikere liv og helse», skriver kommisjonen.

Fra broen på KNM Helge Ingstad, fire dager før kollisjonen med oljetankeren Sola TS i Hjeltefjorden i Hordaland. Til venstre står admiral James Foggo. Han ledet Nato-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag, som Ingstad deltok på rett før havariet. Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret

Kaotisk om bord

Havarikommisjonen beskriver en kaotisk situasjonen om bord 8. november 2018. Skipet hadde fått en betydelig skade. Det var usikkert om noen hadde omkommet.

Mange oppfattet ikke hva som var skjedd. Det visste ikke om skipet ville synke. De som sto på broen var overbevist om at de ikke kunne styre skipet.

«Andre stressfaktorer var kollisjonskreftene og krengningen av fregatten, skadene på kommunikasjonsmidler om bord, samt at en rekke alarmer ble utløst samtidig,» skriver kommisjonen.

De fastslår at situasjonen var mer uoversiktlig og uforutsigbar enn besetningen hadde trent på.

De to topplederne i Sjøforsvaret lover å stå last og brast med besetningen fra den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad. Til venstre Rune Andersen, til høyre Trond Gimmingsrud. Foto: Jan T. Espedal

Overfor Aftenposten har sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen, uttalt at han er forberedt på kritikk. Men også at han advarer om urettferdig kritikk.

– Jeg kommer til å være veldig kritisk dersom vurderingene av situasjonen de om bord befant seg i etter kollisjonen, blir preget av for mye etterpåklokskap. Besetningen hadde ti minutter. Rapporten er skrevet over to år. På et tørt kontor. Jeg kommer til å stille meg 100 prosent bak besetningen og den situasjonen de sto i, sa Rune Andersen til Aftenposten i januar.

– Hule akslinger ikke årsak til forlis

Det har vært mye oppmerksomhet rundt at viktige akslinger i fregattens drivverk var hule. Dermed kom det store mengder vann inn, som bidro til at skipet fikk slagside.

Havarikommisjonen skriver imidlertid at dette ikke hadde avgjørende betydning for at skipet sank. Så lenge en nedstengning ikke var gjennomført ville skipet uansett forlist.

Lister opp svakheter som førte til forliset

Dette er læringspunktene for Sjøforsvaret som Havarikommisjonen lister opp:

  • Besetningen hadde ikke god nok kompetanse eller bevissthet om hvordan de skulle stenge ned fartøyet, sørge for at det «overlevde».
  • Forsvaret har ikke brukt erfaringene fra tidligere uønskede hendelser godt nok til å unngå nye.
  • Læringen har skjedd her og der i Sjøforsvaret, ikke mellom avdelingene.
  • Det har vært satt av for lite tid til å øve realistisk på komplekse havarisituasjoner.
  • Feil ved utstyr som det er rapportert om er ikke rettet opp. Det fikk konsekvenser under havariet. Og det gjør at Sjøforsvaret selv ikke har oversikt over risikoen ved å bruke skipene.

I ettertid har Aftenposten sett på hva Sjøforsvaret har gjort for å rette opp i svakhetene. Det kan du lese om her.

Ingen stilt til ansvar

Ingen er stilt til ansvar etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og oljetankeren TS Sola i november 2018. Ikke juridisk.

Det har heller ikke vært noen skyldfordeling mellom fartøyene og sjøtrafikksentralen på Fedje i nærheten av Hjeltefjorden, der fregatten havarerte etter kollisjonen.

Helt siden ulykken har disse fire hatt status som mistenkt i saken: vaktsjefen på fregatten, kapteinen og losen på tankskipet og den som hadde vakt på sjøtrafikksentralen.

  • Thea Marie Torp fikk tankeren TS Sola rett inn i lugaren. Hun var overbevist om at venninne var død. Les hennes historie her

Forgjeves kamp for å redde skipet

Redningsoperasjonen for å hindre at fregatten skulle synke pågikk i flere dager. Man håpet at fartøyet fortsatt kunne reddes så lenge mye av det viktige utstyret om bord ble holdt over vann.

Slepebåter forsøkte holde skipet opp mot fjæresteiner. Stålwire ble plassert for å holde skipet i posisjon.

Men til slutt sank KNM Helge Ingstad. Og selv om den ble hevet igjen, kunne ikke skipet lenger brukes. Det skal destrueres senere i år.

Slepebåter forsøker å hindre KNM Helge Ingstad i å synke, på formiddagen 8. november 2018. Foto: Marit Hommedal / NTB

Skyld og ansvar

Også etter havarikommisjonen har sagt sitt, vil havariet igjen bli brettet ut i full offentlighet, også i rettssalen:

1) Ansvar:

Politiet har sendt sin innstilling om straffeforfølging knyttet til skipsulykken til statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Når statsadvokaten har sett på saken, skal den sendes til Riksadvokaten. Riksadvokaten tar den endelige avgjørelsen om straffeforfølgelse.

Oljetankeren TS Sola under rekonstruksjonen av ulykken i Hjeltefjorden, i april 2019. Foto: Marit Hommedal / NTB

2) Skyldfordeling

Den 3. mai skulle rettssaken i gang mellom Forsvarsdepartementet og rederiet som eier TS Sola, Twitt Navigation Limited. Partene har gjensidig saksøkt hverandre. Målet er å få klarhet i hvem som har ansvar for skaden som oppsto under kollisjonen. Så langt har rederiet lagt all skyld på fregatten.

Denne uken ble imidlertid rettssaken utsatt til 28. februar 2022.

Forsvarsdepartementet har også saksøkt DNV GL (tidligere Norske Veritas) for å ha oversett feil i konstruksjonen på fregattene.

Les mer om

  1. KNM Helge Ingstad
  2. Rune Andersen
  3. Marinen