Norge

Når tragedien tynger, vekkes hjelpetrangen. Denne hallen er Gjerdrums nye hjerte.

Folk fra hele landet sender klær, leker og møbler til de skredrammede. Endelig fikk evakuerte Ragnhild Olstad (78) noe annet å ha på beina enn gummistøvler.

Evakuerte Ragnhild Olstad får hjelp av barnebarnet Mari Olstads Karlsen til å plukke ut nye, brukte klær. Donasjoner fra hele landet samles her. Foto: Dan P. Neegaard

  • Bjørn Egil Halvorsen
    Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

I det ene hjørnet rekker på rekker med barnedresser og vinterjakker. I den andre stabler med tubeost, brus og potetgull. Brettspill, dukker og dynger med kosedyr. Og se der! Inn døren kommer Røde Kors-mannskaper trekkende på en søt, rosa barneseng sendt med budbil fra en giver et eller annet sted på Østlandet.

Holter-hallen i Nannestad kommune to knappe mil fra Ask sentrum ser ut som et gedigent bruktmarked. Det vil si – mye her er også splitter nytt. Hallen er blitt det nye hjertet for givergleden etter skredkatastrofen.

– Ett ord: imponerende, sier leder for Gjerdrum og Nannestad Røde Kors, Øyvind Ordemann til Aftenposten.

Helt siden katastrofen rammet, har pågangen vært enorm fra folk som vil hjelpe. Trykket ble så stort mot evakueringshotellene at de ble nødt til å etablere en egen sentral – korpshuset i Nannestad. Så ble også den for liten.

Nytt hjem for seng. Frivillige i Røde Kors bærer en av de mange donasjonene inn i idrettshallen på Holter, knappe to mil fra Gjerdrum. Hit strømmer det inn gaver fra hele landet. Foto: Dan P. Neegaard

Frivillige sorterer klær, mat og gjenstander og fordeler dem i ulike stasjoner i hallen. Foto: Dan P. Neegaard

Øyvind Ordemann er Røde Kors’ sjef for fordelingen av folks donasjoner. Han er en travel mann. Foto: Dan P. Neegaard

Sokker fra Hemsedal

Rundt 1000 personer er fortsatt evakuert. Både politiet og NVE sa lørdag morgen at det gjøres løpende vurderinger av evakueringssonen. Lørdag pågår redningsaksjonen med full styrke. Politiet sier de fortsatt leter etter overlevende. To er til nå funnet omkommet i skredområdet. Åtte er fortsatt savnet.

Les også

Ny person funnet omkommet. Håper å finne overlevende i luftlommer.

Nå er Holter IFs hall tatt i bruk for å hjelpe de evakuerte. Hvert eneste minutt bæres nye esker og poser med klær og leker, matvarer og vaskepulver, sjampo og deodoranter inn.

En mann ringte fra Bergen og ga beskjed om at han var stand-by med bilen lastet med hvitevarer og møbler. Fra Hemsedal kom nylig et parti med strikkede sokker og luer.

– Folk fra hele landet ønsker å bidra. Det vi trenger mest nå, er uteleker til barn.

– Hvorfor slik givertrang, tror du?

– Nærheten. Katastrofen opplevdes så nært for så mange.

Og mange trenger absolutt alt. Røde Kors har organisert det slik at de rammede, deres familier og venner kan komme og hente det de trenger.

Enorme mengder mat, leker, klær og sanitetsartikler finner veien til denne hallen. Foto: Dan P. Neegaard

«Plukk til du blir flau»

Blant dem er Ragnhild Olstad (78). For tre dager siden måtte hun forlate hjemmet sitt i Nystulia midt på natten. I kaoset av lyskastere fra helikoptre og mennesker i gule vester, måtte hun hasteevakuere i gummistøvler og kåpe.

– Jeg trodde det var terror, sier hun.

Men alle rundt henne ville henne vel. Beskjedene var likevel korte. Ut!

Som for så mange andre: Alt måtte bli igjen.

Drøyt tre døgn senere står hun mellom reolene på den provisorisk teppelagte parketten sammen med barnebarnet Mari Olstad Karlsen (31). På forhånd har de fått klar beskjed av Røde Kors-sjef Ordemann: «Plukk til dere blir flaue. Så plukker dere litt til».

Og Olstad adlyder. Posene fylles med sko, klær, hårbørste og toalettsaker.

– Hele situasjonen er jo «tråkig». Men dette tilbudet er helt fantastisk, sier Olstad, som har hjemmeadresse 200 meter fra skredkanten. Hun bodde en stund på Olavsgaard hotell, men flyttet etterhvert hjem til familie. Olstad aner ikke hva fremtiden nå vil bringe. Kommer hun tilbake til huset sitt noen gang? Og vil hun eventuelt få solgt? Store spørsmål svirrer kaotisk og fremmed i luften.

Men på kort sikt er planen konsis og konkret. Til uken vil hun selv bidra som frivillig og smøre mat til de som trenger det i Ask sentrum.

– Jeg vil så gjerne ha noe annet å tenke på, sier hun, og holder opp en beige bukse. Tenker og vurderer litt.

– Og da må jeg jo ha noe å ha på meg!

Gi og ta imot

Gi, bidra, yte. Er det typisk Gjerdrum? Mange mener det. På dagen da nok et funn av en død person i ruinene gjorde bakteppet om mulig enda mørkere, var mange også opptatt av bygdas selvoppholdelsesdrift.

Samholdet. Fellesskapet. Ildsjel-mentaliteten. Alle handler i den samme butikken. Når den stenges ned, brødfør de bokstavelig talt hverandre. Kulturhuset, som er blitt katastrofens formelle nav, ble i sin tid bygd på dugnad.

– I Gjerdrum er det en sterk tradisjon for dugnadsarbeid, fortalte lokalhistoriker Håvard Kongsrud til Aftenposten nyttårsaften.

Når tragedien tynger, blir kanskje den samme mentaliteten bygdas motkraft. Eller overlevelsesstrategi.

– Dette er jo en altfor stor hendelse for en så liten kommune, sier ordfører Anders Østensen (Ap).

– Derfor er det også enormt viktig å ta imot hjelp. På alle nivåer, legger ordføreren til.

Han er rørt, stolt og glad over den store givergleden.

– Det viser oss at folk føler seg veldig berørt. Omgivelsene bryr seg. Og det er veldig hyggelig.

Dugnadsbygda

Klisjeen om å ta én dag om gangen har sjelden vært sannere enn akkurat nå. Men i lia ovenfor rasstedet, som er blitt en slags arena for ettertanke og utsyn, klarer ikke folk fri seg fra de samme tankene som Ragnhild Olstad: Klarer folk i Gjerdrum å gjenoppbygge det naturkreftene tok fra dem? Hva skjer om én uke, en måned, et år? Klarer de å «ta bygda tilbake»?

Eller som Gunn-Karin Zakkariasen sier fra høyden denne vinterlørdagen to dager inn i et år som startet så svart.

– Vi var dugnadsbygda. Så ble vi plutselig kvikkleirebygda.

Les mer om

  1. Skredkatastrofen i Gjerdrum
  2. Gjerdrum