Attac: - Må si opp to av tre ansatte

360 millioner kroner av bistandspengene går over en fireårsperiode til organisasjoner som informerer om – og kritiserer – norsk bistand. Innstramninger er på trappene og bråket har begynt.

En konsulentrapport fra Gambit Hill & Knowlton som ble bestilt av den tidligere regjeringen og levert i fjor, konkluderte med at hundrevis av millioner i informasjonsstøtte ikke virker som tilsiktet. En lang rekke mindre organisasjoner som har skaffet seg sugerør inn i statskassen, når ikke nok ut til folk – noe som var hovedhensikten, lød dommen. De har også skreddersydd sin virksomhet for å få statsmidler. Og de diskuterer mye overfor hverandre og til folk som allerede er i miljøet. Men det er aviser og TV som er folks primærkilde for kunnskap om bistand.

Endringer

Nå lukter Utenriksdepartementet og Børge Brende på endringer som ble anbefalt i konsulentrapporten: Å stramme inn bruken og gi mer penger der de gir mest effekt. Rapporten nevner at det er påfallende at kirkelige nettverk, organisasjoner rettet mot skolen samt idrettsforbund og større lag og foreninger er mer eller mindre fraværende fra ordningen. Mens små organisasjoner som ville ha falt sammen uten infostøtten, får mye av midlene.

— Norske organisasjoner har lenge hatt en fireårig avtale. 2014 er siste året i denne avtaleperioden. Nå har UD gitt beskjed om at det ikke er ønskelig å lyse ut nye og langsiktige avtaler, sier Svein Bæra i Norad.

Statsråd Vidar Helgesen sa i Stortinget nylig at det er Regjeringens plikt å finne mest mulig effektiv bruk av disse midlene, "samtidig som vi gir organisasjonene en horisont for endringer". Det er anslått av Norad, som fordeler midlene, at mellom 75 og 90 personer får sin lønn helt og holdent fra disse bistandsmidlene.

Alarm

Alarmklokkene er nå begynt å ringe i mange av organisasjonene, hvor flere befinner seg et godt stykke ute på den politiske venstresiden. En egen emnegruppe er satt opp på Twitter. #debattstruping, heter den. Påstanden er at Regjeringen nå vil strupe bistandsdebatten. Og at organisasjonenes rolle som en "vaktbikkje" overfor de samme myndighetene som finansierer dem, vil lide,

Attac er en av dem og får i dag halvparten av årsbudsjettet på 1,5 millioner fra Norad. Og resten fra medlemmer. Kamp mot kapitalisme og krav om internasjonal finansskatt står sentralt i virksomheten.

— Hvis vi får kuttet den støtten, må vi si opp to av tre ansatte. Da blir det umulig å drive det kritiske arbeidet vi gjør, anslår leder Petter Slaatrem Titland.

Mangler effekt

— Rapporten konkluderer med at mye av midlene ikke har tilsiktet effekt og at mange ikke når ut. Kommentar?

— «Jeg mener vi når ut til mange flere enn våre 2000 medlemmer. Vi har satset på opplysningsarbeide om skatteparadiser. Da vi startet for ti år siden var det lite oppmerksomhet om dette. Nå er det høyt på dagsordenen, sier Titland. Han nevner også Regnskogfondets kampanje som reduserte palmeoljebruk med 70 prosent. Rapporten var ikke god nok. Stort sett er det arbeidet som gjøres usynlig for folk flest. Attac fôrer journalister om viktige temaer, mener han.

— Hvis dere mister infostøtte, kan dere bare doble kontingenten?

— Nei. Bedre å doble medlemstallet!