Vindmøllene ble bygget for å løse forrige strømkrise. Nå lenker demonstranter seg fast i Oslo for å få dem revet.

Kan disse vindmøllene og rein leve side om side? Nei, sier samiske demonstranter. Regjeringen prøver nå å finne en måte det kan skje på.

Mandag lenket Greta Thunberg, artist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen og en rekke andre aktivister seg fast utenfor Olje- og energidepartementet i Oslo. De krever at Europas største vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag blir revet.

Aktivistene viser til at det nå er gått over 500 dager siden Høyesterett slo fast at anlegget bryter med samers rettigheter. Tillatelsen til å bygge ble gitt på feil grunnlag og er dermed ugyldig.

Nå krever aktivistene handling fra regjeringen.

Hva er bakgrunnen?

Det hele startet med et annet fenomen vi kjenner godt fra nyhetsbildet de siste årene.

I Trøndelag var det stor kraftmangel, og strømprisene var i deler av året skyhøye. Noe måtte gjøres.

Ett av svarene ble en massiv utbygging av vindkraft.

I 2010 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til fire anlegg på Fosen-halvøya i Trøndelag. Den ble bekreftet av Olje- og energidepartementet tre år senere.

Vindturbinene sto ferdige og ble satt i drift i 2019 og 2020. De produserer strøm tilsvarende forbruket til 170.000 husstander. Utbyggingen kostet mange milliarder kroner.

Staten eier 52,1 prosent gjennom Statkraft. Ytterligere 7,9 prosent er offentlig eid gjennom TrønderEnergi.

Brudd på retten til å dyrke egen kultur

Protestene var mange. Noen pekte på store inngrep i naturen. Samene reagerte på at to av anleggene går inn i viktige reindriftsområder for sørsamer.

Sørsamene viste til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Medlemmer av etniske minoriteter skal ikke «nektes retten til å dyrke sin egen kultur».

Både tingretten og lagmannsretten mente at inngrepene ikke var store nok til å bryte FN-konvensjonen.

I 2021 kom Høyesterett til en annen konklusjon. Den la vekt på at «den sørsamiske kulturen er særlig sårbar». Tradisjonell reindriftsnæring er bærebjelken i kulturen og for det sørsamiske språket.

Den slo fast at utbyggingen «vil ha en vesentlig negativ effekt» på samenes mulighet for å dyrke sin kultur.

Lagmannsretten mente at vinterforing av innegjerdet rein var nok til å bøte på ulempene. Reineierne ble tilkjent en erstatning på nesten 90 mill. kr for å legge til rette for dette.

Høyesterett var uenig. De pekte på at slik vinterforing «avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift».

Høyesterett konkluderte med at det var feil å gi konsesjon til utbyggingen. Det var et brudd på reineiernes rett til å dyrke egen kultur.

Slik har vindparken endret naturen på Fosen:

Mener det har tatt for lang tid

Kritikerne mener at lite har skjedd siden da. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skal passe på at Norge følger menneskerettighetene.

De mener dommen fra Høyesterett slår fast at Fosen-saken representerer et pågående brudd på menneskerettighetene.

Med en slik tolkning kreves det at staten avslutter og reparerer bruddet, og at det skal skje så fort som mulig.

– Da er 500 dager mange dager, sier NIM-direktør, Adele Matheson Mestad.

Staten må komme seg under den rettslige terskelen for hvor stort inngrep reindriftssamene må akseptere, mener hun.

– Høyesterett har ikke sagt hva som må til for å komme seg under den, sier Mestad.

Hun er svært bekymret for sporet saken nå er inne på.

– Det utspiller seg en veldig alvorlig tillitskrise mellom det samiske samfunnet og myndighetene. Jeg håper virkelig regjeringen nå tar dette på alvor, og følger opp så fort som mulig.

Er loven lik for alle?

Eirik Holmøyvik er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han sier det er lett å skjønne frustrasjonen til demonstrantene.

Han advarer om at situasjonen kan få preg av uthaling fra statens side. Det vil utfordre tilliten til at loven er lik for alle, mener han.

Hvis privatpersoner har bygget feil, får de raskt beskjed om å rette seg etter nytt vedtak, sier Holmøyvik. Da må det samme gjelde for staten.

Holmøyvik sier staten har vært i sin fulle rett til å bruke litt tid på å vurdere konsekvensene av dommen. Og han skjønner de står i en skvis, blant annet fordi de har gjort enorme investeringer og har forpliktelser for levering av energi.

Riving kan bli konsekvensen

Elisabeth Sæther (Ap) er statssekretær i Olje- og energidepartementet. Hun sier at det sannsynligvis blir en endring i konsesjonsvilkårene for vindkraftparken.

– Et slikt vedtak må være tilstrekkelig utredet. Vi er forpliktet til å hente inn et eget kunnskapsgrunnlag, sier hun.

Sæther tar selvkritikk for at det har tatt for lang tid. Hun mener årsaken er at de har lagt vekt på involvering fra partene.

Utbyggerne la frem et forslag til et såkalt utredningsprogram for ett år siden, sier hun. Ifølge Sæther sa reindriften at det ikke var godt nok. De gikk da tilbake på tegnebrettet.

Hva kan være gode nok tiltak for at vindkraftverket kan stå og samenes rettigheter blir ivaretatt? Sæther nevner flere spørsmål som må avklares.

Kan kraftverket drives annerledes enn i dag? Vil det hjelpe hvis driften stopper i deler av året? Finnes det alternative måter å gjøre vinterforingen på? Kan det være at noen turbiner må rives?

Det siste vil bli konsekvensen, hvis det er det eneste alternativet.

– Men jeg håper ikke det blir det, for Midt-Norge trenger fortsatt rikelig tilgang på rimelig kraft, sier Sæther.

Vil du forstå Fosen-saken bedre?

Slik påvirker turbinene reindriften:

– Det var det beste vinterbeitet vi hadde. Nå har vi ingen uberørte beiteområder igjen.