Justisministeren om Baneheia-oppvask: Den største granskingen av rettsaktørene i nyere tid

Emilie Enger Mehl (Sp) ser utenfor Norge for å finne Baneheia-granskere. Hun vil ikke gå på akkord med domstolenes uavhengighet når drapssaken skal endevendes.

– Vi må finne en måte å gjennomgå domstolenes arbeid med saken på, uten å gå på akkord med domstolenes uavhengighet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

I en halvtime filleristet riksadvokat Jørn Maurud den 22 år gamle dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. Kort tid etter varslet justis- og beredskapsministeren at saken skulle granskes.

Domstolen har dømt en mann til 21 års fengsel for noe de ikke har bevis for at han har gjort. Norge har fått et gedigent justismord. Men vil domstolens avgjørelser i Baneheia-saken bli omfattet av Mehls gransking?

Hva med oppvasken?

Maurud mener Viggo Kristiansen ikke kan knyttes til åstedet der de to jentene ble drept. At det ikke er noen tekniske bevis som knytter ham til de straffbare handlingene. At det ikke finnes noen holdepunkter for at det var flere enn én person involvert i drapene.

Da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002, var et sentralt premiss at DNA-bevis slo fast at handlingen måtte være begått av mer enn én person.

Riksadvokat Jørn Maurud da han møtte pressen fredag for halvannen uke siden.

Men disse bevisene holder ikke, mener Maurud. Han fastslår at det ikke foreligger DNA-bevis som tilsier at Kristiansen var en del av handlingene som skjedde i Baneheia.

Han mener Kristiansens telefon viser at Kristiansen var hjemme da drapene skjedde, som han selv har hevdet hele tiden.

Hele grunnlaget for dommen er dermed grundig satt til side. Men hva med oppvasken?

Domstolens uavhengighet

Nå åpner justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) opp om hvordan hun ser for seg at granskingen skal bli.

Hun sier til Aftenposten at hun ønsker en full granskning av alle ledd. Arbeidet med et uavhengig utvalg har startet i departementet.

– Dette ligger an til å bli den største granskingen av rettsaktørene i nyere tid, sier Mehl.

Mehl vil vente med å oppnevne de som skal granske Baneheia-saken og nærmere utforming av mandatet. Det vil først skje etter at saken er ferdig behandlet av domstolene. Rettsmøtet der Kristiansens frifinnelse skal behandles av lagmannsretten, er lagt til 13. desember. Domsavsigelsen er den 15. desember.

– Vil domstolens avgjørelser i saken også vil bli omfattende av granskingen?

– Utvalget vil få et mandat som omfatter alle ledd: fra etterforskningen og påtalemyndigheten og til domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen, svarer Mehl.

– Politiet og påtalemyndighetens arbeid med denne saken må undersøkes, og vi må finne en måte å gjennomgå domstolenes arbeid med saken, uten å gå på akkord med domstolenes uavhengighet, sier justisministeren.

Kan bli medlemmer fra Sverige og Danmark

For å sikre et utvalg med det hun kaller tilstrekkelig uavhengighet, vil hun se ut over Norges grenser.

– Det kan bli aktuelt å hente inn noen medlemmer fra andre land, for eksempel fra Sverige og Danmark, sier Mehl.

Arvid Sjødin er Viggo Kristiansens forsvarer. Han sier han ser problemet som kan oppstå når et utvalg nedsatt av justisministeren skal granske en annen statsmakt.

– Dessuten må man ikke glemme at i denne saken har domstolen fått servert et bevisgrunnlag som er feil. Det viktigste spørsmålet og temaet for granskingen er jo om domstolen har myndighet til å se og føre kontroll med at det er feil, sier Sjødin.

Toril Marie Øie er høyesterettsjustitiarius i Norge. Vil hun si ja til at domstolens avgjørelser i Baneheia-komplekset blir en del av granskingen Mehl skal sette i gang?

– Jeg oppfatter ut ifra medieomtalen sist uke at det allerede er avklart at domstolene skal inngå i en granskning. Dette skal skje på en måte som ivaretar domstolenes uavhengighet.