Norge

Inspektør: – «Scandinavian Star»-brannen påsatt av mannskapet

Den nylig pensjonerte sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen går ut i flere medier med nye opplysninger om brannen som kostet 159 menneskeliv.

159 mennesker omkom i brannen på Scandinavian Star. Foto: Løchen, Per

  • Lorns Bjerkan

— Hvis norsk politi hadde snakket med oss, og undersøkt saken nærmere, burde saken vært oppklart i 1990, sier Flemming Thue Jensen til TV 2.

Den tidligere danske sjøfartsinspektøren har nå latt seg intervjue om brannene om bord på «Scandinavian Star» av TV-kanalen og den danske avisen Politiken.

Brannkatastrofen kostet 159 menneskeliv, hvorav 136 av dem som omkom var norske.

Brannen skjedde natt til 7. april 1990 da «Scandinavian Star» var på vei fra Oslo til Fredrikshavn.

  • Kommisjon gransker Scandinavian Star-brannen: Rapporten kommer innen juni 2017

Peker på mannskapet

Til TV 2 hevder han at det var to fra mannskapet tente på ferja.

— Det gjorde to fra mannskapet. I tillegg: En av karene stod bak en annen grov sabotasje om bord på skipet. En meget grov sabotasje. Jeg vil ikke gå i detaljer, ettersom jeg da identifiserer vedkommende. Jeg vil ikke navngi personen. Det må politiet i Norge gjøre. Ikke meg, sier Jensen til TV 2.

I 26 år har han ikke fortalt til offentligheten hans versjon. Nå snakker den tidligere sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen om det han så på Scandinavian Star. Foto: Anders Rye Skjoldjensen, Politiken.dk

Til Politiken sier han at brannstifterne må ha hatt inngående kjennskap til passasjerskipet og hvordan en brann utvikler seg.

Jensen ble sendt sammen med en kollega som offisielle representanter fra den danske Søfartstyrelsen, som tilsvarer det norske Sjøfartsdirektoratet. De gikk om bord på den utbrente båten like etter at den ble slept til kai i Lysekil i Sverige. Der skulle de observere mest mulig mens åstedet ennå var ferskt, mens likene fortsatt ikke var hentet ut fra ferja.

— Det måtte være en bevisst og planlagt handling. Det var ikke en eller annen tulling som hadde gått forbi og kastet fra seg en brennende fyrstikk, sier Thue Jensen til den danske avisen.

-Hovedmannen død

Gisle Weddegjerde, som er sjøteknisk sakkyndig i Stiftelsen Etterforskningen av Mordbrannen på «Scandinavian Star», sier at den hovedmistenkte døde for halvannet år få uker etter at etterforskningen var besluttet gjenopptatt, mens den andre er bosatt i USA:

— Stortinget opphevet foreldesesfristen etter «Scandinavian Star»-brannen 30. mars i fjor. Dette var én uke før det ville ha vært for sent å straffeforfølge de ansvarlige, sier Weddegjerde til Aftenposten.

Nye opplysninger

Han møtte Thue Jensen og den danske avisen Politikens journalist Lars Halskov i København onsdag i forrige uke:

— Jeg viste at det ville komme nye opplysninger om brannen, men ikke at de skulle være så konkrete, sier Weddegjerde.

Se tidslinje for «Scandinavian Star»-saken her. Ved å trykke på pilene på sidene av grafikken kan du bla deg frem og tilbake i tid. Saken fortsetter under grafikken.

Weddegjerde mener også at det manglet 125.000 liter diesel på tankene om bord etter brannen. Forklaringen hans er at dette ved sabotasje ble brukt til å mate flammene det tok 36 timer å få slukket.

Stiftelsen Etterforskningen av Mordbrannen på «Scandinavian Star» mener motivet bak brannen var forsikringssvindel:

— Forsikringssummen var fire-fem ganger høyere enn skipets verdi, sier Gisle Weddegjerde.

Beskriver sabotasje

Thue Jensen beskriver til Politiken at madrassbunner av jern forhindret en av branndørene på skipet i å lukke seg. Dette gjorde det enklere for hovedbrannen å spre seg.

Han hevder også at brannen fikk tilført oksygen fordi en egen, spesiell kloss, som tilhørte skipet, hadde blitt brukt til å holde en skyvedør ut mot bildekket åpen.

Den danske sjøfartsinspektøren hevder også at den offisielle forklaringen til det norske politiet er feil, der det hevdes at den tredje brannen på skipet var en oppblussing av brannen som startet nærmere 12 timer tidligere. Thue Jensen mener også denne brannen var påsatt.

Ifølge han ble det utført en sabotasje på et hydraulikkrør, som hadde blitt brutt opp slik at det skulle lekke dieselolje. Under rørbruddet skal det ifølge han ha blitt stilt opp madrasser.

Kritiserer norsk politi

På dette tidspunktet skal alle de overlevende ha blitt evakuert fra skipet, og det var kun noen medlemmer av skipets besetning og brannmannskap om bord på båten.

— Norsk politi har gått blindt etter antagelsen om at en av passasjerene startet brannene. De har ikke fulgt sporene som peker mot at en eller flere av skipets besetning kan være brannstifterne. Om de hadde gjort det hadde de sett bevisene rett foran føttene sine, sier Flemming Thue Jensen til Politiken.

Han sier at han først nå forteller om dette fordi han inntil et halvt år tilbake var en av sjefene i Søfartsstyrelsen.

Da han forklarte seg for sjø- og handelsretten fire dager etter brannen, fortalte han ikke noe om røret som var brutt opp. Til Politiken forteller han at ledelsen i Søfartstyrelsen kun ga han mandat til å fortelle om tiden opp til og under hovedbrannen. Dermed forklarte han bare om hva som skjedde i nærmere en og en halv time av den 38 timers lange brannen.

Han hevder også å ha gått til norsk politi to ganger, men at han aldri har blitt avhørt offisielt.

Søndag formiddag skal Thue Jensen holde en pressekonferanse om saken i Oslo på advokat Sigurd Klomsæts kontor.

Ny granskning

Politimester Hans Sverre Sjøvold har besluttet at det skal åpnes ny gransking etter «Scandinavian Star»-brannen. Før jul besluttet Stortinget at de vil ha en rapport i 2017 om hele saken.

Sorenskriver Frank K. Olsen (leder), advokat Elisabeth Roscher, orlogskaptein Frode Singstad, beredskapssjef Torstein Nielsen, fagdirektør Hildegunn Bjerke, tidligere stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, professor Tine Jensen og sjefingeniør Svein Erik Jacobsen.

Arnestedet var etter all sannsynlighet i korridorområdet i nærheten av en lugar, like ved inngangen til trappeløp 2 på styrbord side av dekk 3.

Det er overveiende sannsynlig at brannen oppsto etter bruk av åpen flamme.

-Politiet har tidligere bedt om og fått innspill til etterforskningen. Flere av de innkomne momentene ser vi både på som nyttige og verdifulle. Noen er alt en del av etterforskningen, andre er nye, og vi ber alle som mener de har relevante opplysninger om å kontakte politiet, sier pressesjef Unni T. Grøndal ved Oslo politidistrikt.

Tre ble dømt

  1. desember 1992 ble skipsreder Henrik Johansen og hans direktør Ole B. Hansen dømt til 40 dages fengsel, og den norske kapteinen Hugo Larsen til fengsel i 60 dager for brudd på reglene om skipets sikkerhet.
  2. november 1993 avsa dansk Høyesterett dom der Henrik Johansen, Ole B. Hansen og Hugo Larsen alle ble dømt til seks måneders fengsel.

Ole B. Hansen stakk til utlandet og unngikk fengselsstraffen.

Dommen ble foreldet i 1998.

- Ville kansellere

Kaptein Hugo Larsen var i mange år bodd i Torrevieja i Spania. Han gikk i land året etter brannen, fem år før han egentlig skulle bli pensjonist.

For to år siden sa han til VG at han flere ganger ba rederiet om å kansellere katastrofeseilasen fordi skipet ikke var ferdig til å bli satt i trafikk:

— Jeg prøvde også å kansellere avgangen den fredagen. Det tok lang tid å få bilene inn i skipet. Jeg var redd vi ikke skulle holde ruten. Derfor var jeg flere ganger innom rutekontoret for å få dem til å avlyse turen, sa Larsen den gangen.

På spørsmål fra VG om noen fra mannskapet kunne ha stått bak brannen svarte kapteinen at han ikke visste da han kjente mannskapet for dårlig etter så kort tid sammen.

  1. Les også

    Inspektør: – «Scandinavian Star»-brannen påsatt av mannskapet

Relevante artikler

  1. NORGE

    VG: Ingen tiltaler i ny Scandinavian Star-etterforskning

  2. KOMMENTAR

    Tvilen lever videre | Per Anders Madsen

  3. NORGE

    Scandinavian Star: - Ingen holdepunkter for sabotasje

  4. NORGE

    Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere

  5. NORGE

    30 år siden brannen om bord i Scandinavian Star

  6. NORGE

    Ny debatt om Scandinavian Star