Effektiv altruisme: De lover å gi 10 prosent av lønnen sin resten av livet

Jørgen Ljønes regner med at han vil redde ett menneskeliv hver måned resten av livet. Men følelser vil han ikke la seg påvirke av.

Hvis du vil bruke alt du tjener på eget forbruk, ikke les denne saken. Effektiv altruisme kan være smittsomt.

«Bistand for nerder»

Filosofi er ikke akkurat kjent for å ha praktiske konsekvenser. Men det er akkurat det [filosofen Peter Singer ser ut til å lykkes med](peter singer ted talk 2013). Bevegelsen Effektiv Altruisme, som regner ham som en slags inspirasjonsskikkelse, har nå fått fotfeste i Norge. Organisasjonen ble startet blant studenter i Trondheim i fjor, utvides i høst til Oslo, og får nå henvendelser fra flere interesserte enn de har kapasitet til å lære opp.

I motsetning til vanlige bistandsorganisasjoner, er bevegelsen basert på et fundamentalt filosofisk utsagn: Alle mennesker er like mye verdt.

Dette er det kanskje vanskelig å være direkte uenig i. Men tar du konsekvensen av hva det betyr?

Dette er kjernen i effektiv altruisme:

• Hvis alle er like mye verdt, bør du gi slik at flest mennesker får størst mulig utbytte av det du gir.
• Hvis du bare finner ut av hvordan du kan måle ulike gode formål opp mot hverandre, kan du finne en sak som det objektivt sett er riktigere å gi til enn alle de andre.

De er ikke religiøse, men gir tiende

Effektive altruister er ikke nødvendigvis religiøse, men ser det likevel som en viktig livsoppgave å bidra med mest mulig godt til verden. Budskapet ser ut til å være i vinden i den rike del av verden.

De 40 aktive medlemmene i Trondheim har kommet med fordi de er villige til å bidra med «noen timer ukentlig». Over 200 interesserte har dukket opp på de åpne møtene til den ferske organisasjonen.

Da han i fjor startet Effektiv Altruisme i Norge, undertegnet Jørgen Ljønes høytidelig et skriftlig løfte utstedt av organisasjonen Giving What We Can, der han lovet å gi minst 10 prosent av inntektene sine resten av livet, eller til han pensjonerer seg.

Håper å kunne gi enda mer enn 10 prosent av lønnen

Løftet har han foreløpig låst inne i safen sin. Kanskje henger han det etter hvert på veggen. Senere håper han å gi en enda større andel. Flere i bevegelsen gjør allerede det.

– Ved å ha tatt den beslutningen, gjør du hverdagen for deg selv mye lettere. Da trenger jeg ikke – hver gang jeg er i kiosken for å kjøpe en is – vurdere hvor mye parasittmedisin jeg kunne kjøpt for beløpet isen koster. Det gir meg en ro i hverdagen å vite at jeg donerer 10 prosent, og at det er betydelig. Samtidig forplikter man sitt fremtidige jeg til å gi, og det er også viktig, sier studenten.

Regnet ut at han kan redde 612 liv

Han er nå halvveis på veien til å bli sivilingeniør. Et studium han har valgt, blant annet fordi det vil gi høy inntekt.

• Etter ti år i yrket regner han med å ha en inntekt på en million kroner årlig.
• Gjennom ulike anslag har han regnet ut at 10 prosent av dette vil gi anslagsvis 18.350 flere friske leveår for fremmede mennesker.
• Det tilsvarer 612 menneskeliv, dersom 30 friske år kan regnes som et liv.
  Men han innrømmer glatt at kalkulasjonen inneholder store usikkerheter . Blant annet er summen basert på en bruttolønn. Men nøyaktig hvor mange han redder, er uansett ikke avgjørende:

– Med utdannelsen jeg tar, vil jeg være trygt plassert blant den ene prosenten som tjener mest i verden. Selv om jeg har bommet med 100-gangen, og det ender med at jeg bare redder seks liv gjennom min karrière, så vil det absolutt være verd de ti prosentene. 10 prosent av en høy lønn i et så trygt og sikkert land som Norge vil ikke påvirke min velferd. Tvert imot vil det gi meg mening og glede i livet. Da blir prosjektet en ren bonus for alle de menneskene som får leve hele, friske liv, som kan ta utdannelse og være en positiv kraft i samfunnet sitt, mener han.

Forsøker å unngå følelserMan skulle kanskje tro at de varme følelsene mellom giver og mottager var viktige for en som er så opptatt av å gi, men som effektive altruister flest mener han at disse følelsene faktisk kommer i veien for det gode formålet.

Der vanlige bistandsorganisasjoner har nettsider og brosjyremateriell som lar deg bade i bilder av trengende mennesker for å utløse flest mulig følelser hos deg, har ikke nettsteder som effektiv altruismeog givewell.org særlig annet enn tekst og tørr statistikk.

Effektiv altruisme er en tilnærming som appellerer til velkjente filantroper som Bill Gates (som hittil har gitt 29 milliarder dollar til bistand) og Warren Buffet (som har lovet å gi et enda større beløp), ifølge ulike uttalelser de har gitt.

• Verdens rikeste mann går i spissen for såkalt resultatbasert bistand. Les om kotelettmiddagen som fikk Bill Gates til å åpne lommeboken og ytre to ord som skulle få avgjørende betydning for millioner av mennesker.

Logikk foran medlidenhet

Formålet skal alltid være det maksimalt effektive, altså der hvor de får absolutt mest godhet igjen for pengene. Lar du derimot valget ditt styre av følelser, som for eksempel medlidenheten som utløses av bilder av syke og fattige barn, følger du jo heller ikke logikken som tilsier at alle mennesker er like mye verdt.

– La meg bruke blindehunder som eksempel. Å gi penger til Blindeforbundet i Norge for at de skal trene hunder, koster flere hundre ganger mer enn å gi penger til et lite kirurgisk inngrep som kan gi et fattig menneske med trakom synet tilbake. Hvis du står med disse pengene, og du mener at alle mennesker er like mye verdt, burde du bidra til at flere hundre mennesker får se, før du bidrar til at en blind får en blindehund. Den kan bare være til en viss hjelp for en blind i Norge i noen år.

Er det umoralsk å prioritere sine egne?

– Den logiske konklusjon vil jo da være at det er nesten moralsk uforsvarlig å gjøre noe som helst her i verdens dyreste land? Å bruke en million kroner pr. enerom for eldre er for eksempel direkte umoralsk?

– Vi mener ikke det er moralsk uforsvarlig å velge et formål som hjelper lite. Da burde vi heller først fokusere på alt som ikke hjelper, som skadelige ting og luksusgoder. Samtidig er det ikke et aktuelt dilemma å velge mellom eldreomsorg og bistand. Da er det mye mer fruktbart å ta utgangspunkt i penger som det allerede er bestemt at skal gå til bistand, mener Ljønes.

Norske organisasjoner trolig ikke blant de mest effektive

Studentbevegelsen mener det er usannsynlig at noen norske bistandsorganisasjoner er på listen over verdens aller mest effektive, og etablerer derfor nå en stiftelse som skal gjøre det lettere for nordmenn å gi penger til verdens mest effektive organisasjoner.

Stiftelsen Effekt skal gjøre det så enkelt som overhodet mulig å donere.

Kårer verdens mest effektive organisasjoner

De norske, effektive altruistene mener de selv neppe vil være i stand til å finne verdens mest effektive organisasjoner. Derfor overlater de dette til egne organisasjoner innen den samme bevegelsen, som for eksempel givewell.org. Ved hjelp av så strengt vitenskapelige metoder som mulig, såkalte randomiserte studier, sammenligner organisasjonen dem som ikke får hjelp med dem som får hjelp. Fire bistandsorganisasjoner topper nå listen over de mest effektive. De er ikke de samme som du kanskje skulle tro fungerte best, om du studerer reklamematerialet du får i posten fra norske bistandsorganisasjoner.

Blant de aller mest effektive er faktisk GiveDirectly, en organisasjon som simpelthen overfører kontanter via mobiltelefon til enkeltmennesker i de fattigste landsbyene i Kenya og Tanzania. Hele 87 prosent av pengene du gir, vil da nå de mest trengende. Og dokumentasjonen viser at de fattige hverken bruker det på alkohol eller tobakk, som noen kanskje frykter, men tvert imot på ulike innkjøp som øker både helse og trivsel, eller investeres i tiltak som kan gi dem selv senere inntekter.

Mest effektivt å bidra hjemmefra

Tankegangen skiller seg radikalt fra tradisjonelle hjelpearbeidere, som gjerne selv reiser ut i verden for å bidra. Dette mener effektive altruister nærmest er ineffektivt. Siden de har tilgang til utdanningssystemet i verdens rikeste land, vil de kunne bidra mye mer om de tar en høyt betalt jobb, for eksempel innen finans.

Nettstedet 80000hours.org veileder folk i å finne en jobb som gir en kombinasjon av maksimal inntekt og mening – alt basert på en mest mulig vitenskapelig tilnærming.

• Her er et eksempel på norsk bistand som ikke virker som ekspertene håpet: 26 milliarder er brukt, men få tegn til at pengene har noen effekt.

Kritiker 1: Irritert og provosert

Flere har kritisert denne tilnærmingen. Filosofen Clemet Askheim merket at effektiv altruisme irriterte ham litt, og han ble nysgjerrig og begynte derfor å lese Peter Singers skrifter.Askheim er imponert over de mange historiene om effektive altruister som gir bort opptil halvparten av inntekten og som åpenbart er veldig prinsippfaste. Men han ble også så provosert av dem at han skrev et kritisk innlegg i Klassekampen.

– Effektive altruister er mer opptatt av å behandle symptomer enn å behandle årsaken til problemene. Det de gjør er oppriktig og har mye bra for seg, men det er også mulig både å være opptatt av å gi bort penger og samtidig mene verden kunne vært et bedre sted. I stedet for å velge å bruke tid og krefter på årsakene, behandler de symptomene på urettferdighet.

– Men som motargument påpeker de at det er forferdelig vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre for å endre urettferdighet, og at de derfor risikerer å kaste bort tid og penger. Til sammenligning er det lett å vite hvordan du kan hjelpe flest mulig direkte, og slik vil de få maksimert sin egen innsats for godhet mye mer?

– Det er akkurat det de sier. De har en slags uangripelig posisjon, siden de både sier disse tingene og er opphengt i vitenskapelig evidens. Alle saker de støtter har kommet gjennom et trangt nåløye, og dermed har de murt seg inne i en uangripelig borg av argumenter . Det er greit, det, men hvis du redder så og så mange menneskeliv med å dele ut malarianett, hvor mye hjelper det på lang sikt, hvis ikke disse menneskene får mer makt og innflytelse over eget liv – og kontinentet deres ikke får en mer demokratisk utvikling, spør Askheim.

Kritiker 2: En litt for naiv tilnærming til bistand

En annen som er litt skeptisk, er fungerende generalsekretær Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband – Jeg spør meg om ikke effektiv altruisme blir en litt for naiv tilnærming til bistand og hjelpearbeid. Jeg tror det skal mye til at mennesker som velger en karrièrevei der en vesentlig motivasjon er høy lønn, klarer å ta vare på den idealismen både gjennom studier og etter hvert karrière og jobb. Med slike jobber kommer også gjerne en jakt på status og prestisje. Da frykter jeg at teorien blir bedre enn praksis, mener han.

Mister ikke motet av kritikken

– Poenget med løftet til Giving What We Can er å øke sannsynligheten for at folk skal gi mer, og gi mer effektivt, presiserer Jørgen Ljønes som møter innvendingene slik:

— Det er sant at det kan oppstå utfordringer i fremtiden, og ingen kan garantere 100 prosent at de vil klare å opprettholde løftet sitt. Men ved å ta et bevisst valg før utfordringene kommer, ved å bli vant til å gi regelmessig og innse at det virkelig ikke er så vanskelig å leve uten 10 prosent av det man tjener, så tror vi det vil være enklere å fortsette å gi senere i livet.

— De som kommer med innvendingene om hus, bil og barn er vel enige i at det vil være enda vanskeligere å begynne å gi etter at forbruket har økt, sier han.

• Mer om bistand:
• Også den norske regjeringen vil ha en mer resultatorientert bistandspolitikk - les hvorfor og hva utenriksminister Børge Brende lover.

• Flyktningestrømmen til Norge kan gå på bekostning av hjelp til verdens trengende: Regjeringen får trolig flertall for å bruke mer bistandspenger her i landet.

Rettelse 02/11 15:09: En tidligere utgave av denne saken omtalte feilaktig i et sitat at elveblindhet kan kureres effektivt. Det riktige er som det nå står, at en øyesykdom ved navn trakom effektivt kan kureres.