Norge

Politidirektoratet åpne for å vurdere DNA-regler etter Monika-saken

Flere tar til orde for en gjennomgang av dagens regelverk for lagring av DNA-bevis etter dommen i Monika-saken.

Donatas Lukosevicius ble mandag dømt til 18 års forvaring med en minstetid på ti år for drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja. Gamle DNA-bevis som ifølge politiets regelverk skulle vært kastet førte til dommen mot litaueren.
  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

I dag er over 85.000 nordmenn registrert i et av Kripos' tre DNA-registre.

Likevel var det et avvik fra regelverket om lagring av DNA-materiale som førte til at Donatas Lukosevicius (34) mandag ble dømt til 18 års forvaring for drapet på 8 år gamle Monika Sviglinskaja.

Det får flere til å reagere, og til høsten vil Politidirektoratet vurdere om det er grunnlag for å foreslå endringer av dagens bestemmelser for sletting av DNA-materiale.

Les også

Spørsmål og svar om politiets DNA-register

Ønsker DNA-utvalg

Oppklaringen i Monika-saken skyldtes at en lokal etterforsker tok vare på DNA-bevisene da saken ble henlagt som et mulig selvdrap i 2011.

Da etterforskningen ble gjenopptatt i 2014, ga ti av 14 DNA-prøver på Monikas kropp treff på Lukosevicius.

Bjørn Erik Thon

– Jeg foreslo en gjennomgang av regelverket for lagring av DNA-bevis allerede i 2013. Vi trenger en ny vurdering fordi det har vært en enorm teknologisk utvikling på området, og DNA er blant de mest kraftfulle og potente bevisene vi har, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Thon understreker likevel at en gjennomgang må medføre en debatt om regelverket og hvilke begrensninger som bør settes for lagring av DNA. Også Politidirektoratet er åpne for en gjennomgang av regelverket.

– DNA-analyser er i mange tilfeller et viktig ledd i politiets etterforskning. Samtidig er det slik at politiets behov må ses opp mot personvern, lovverk, rettssikkerhet og politikk. Det er derfor nødvendig med mange avklaringer, skriver assisterende politidirektør Vidar Refvik i en epost.

Les også

Mann (41) siktet for grove overgrep mot småjenter for 16 år siden - pågrepet etter DNA-treff

Betviler dagens system

Hvert år mottar Folkehelseinstituttet (FHI) rundt 35.000 prøver fra 8.000 forskjellige saker, som igjen brukes til å sette sammen DNA-profiler for politiet og påtalemyndigheten.

Bente Mevåg, fagdirektør og ansatt ved FHIs avdeling for biologiske spor, påpeker at regelverket som omfavner lagring av DNA-bevis først og fremst berører politiet, men at DNA-materiale i teorien kan lagres over svært lang tid hvis det blir behandlet riktig.

– Med bevis som underlag for å gjøre nye analyser, så kan DNA-materiale bli så gammelt som helst om det er oppbevart og håndtert på riktig måte. Gode rutiner for håndtering og oppbevaring av DNA-materiale er kjempeviktig, sier Mevåg til NTB og understreker at dagens system ikke er godt nok.

Les også

85 000 profiler registrert i DNA-registeret til Kripos - Politiet har fått gjennombrudd over 860 ganger hittil i år

– Beklagelig regelverk

Når en politisak avsluttes blir gjenstander som ble samlet inn under etterforskningen utlevert og spormateriale destruert. Monika-saken var i utgangspunktet en «oppklart» sak, da den ble henlagt som intet straffbart forhold for fem år siden. Spormateriale skulle derfor vært destruert.

Jussprofessor Asbjørn Sandbakken ved Universitetet i Bergen mener at regelverket gjør at viktig DNA-bevis i kriminalsaker blir destruert, og at Monika-saken er et stjerneeksempel på hvor galt det kunne ha gått hvis det hadde skjedd.

– Vi kan prise oss lykkelige over at akkurat disse prøvene var tilgjengelige, sier han til NRK tirsdag.

Regelverket for lagring av DNA-materiale ble sist endret under DNA-reformen fra 2008, samt utvidet av riksadvokaten i 2013.

Les også

  1. Etter fem år med løfter har Høie fortsatt ikke ryddet opp i ulovlig DNA-register

Les mer om

  1. Monika Sviglinskaja
  2. Drap
  3. Datatilsynet
  4. Personvern
  5. Rettssikkerhet