Finansavisen: Syriske flyktninger kan gi milliardregning
Ifølge Finansavisen kan 100.000 syriske flyktninger koste den norske staten 430 milliarder kroner.
Onsdag skriver avisen om den mulige kostnaden ved å ta i mot 100.000 syriske flyktninger.
Bakgrunnen er en kronikk i Dagens Næringsliv lørdag hvor professor Victor Norman mener Norge har plass til, og tjener på å ta i mot 100.000 syriske flyktninger.
Flere sjeføkonomer støtter utsagnet, med enkelte forbehold, ifølge Hegnar Online.
Løsningen på forslaget handler om prioritering, sier Norman til Finansavisen.
— Jeg ville begynt med pressestøtten og støtten til de politiske partiene. Så ville jeg prioritert bygging av boliger istedetfor forsert utbygging av veier, sier han på spørsmål om hvor pengene skal komme fra.
Prislapp: 430 milliarder kroner
Men Norman vil ikke komme med noen anslag av hva 100.000 syriske flyktninger vil koste, ifølge avisen.
Derfor tar Finansavisen utgangspunkt i tall fra SSB for å regne ut prislappen for det norske samfunnet, dersom vi tar i motdet nevnte antallet flyktninger.
Ifølge avisen gir hver ikke-vestlige innvandrer i gjennomsnitt en netto kostnadsforpliktelse på 4,3 millioner kroner.
Ved å gange denne summen med 100.000, antallet Norman mener Norge bør kunne ta i mot, vil tallet kunne bli minst 430 milliarder kroner, skriver avisen.
Tallet er forutsatt at de syriske flyktningenes sysselsettingsgrad stiger fra 26 prosent, som den var på ved siste måling, til 54 prosent som er en gjennomsnittlig sysselsettingsgrad for ikke-vestlige innvandrere.
SSB: - Grundig og ordentlig behandling av våre tall
— Det Finansavisen har gjort, mener jeg er en grundig og ordentlig behandling av våre tall, sier seniorforsker i SSB Erling Holmøy til Aftenposten. Holmøy ledet arbeidet med rapporten fra 2012 som Finansavisens tall er basert på.
- Men det noen ikke får med seg er at tallet 4,3 millioner er en sum av effekter over 86 år (2015-2100). Det er en kostnadsforpliktelse som staten inngår. Det er noe helt annet og et mye større tall enn en årlig gjennomsnittsutgift.
Dessuten tar våre beregninger hensyn til forhold som gjør det vanskelig å bruke dem som anslag på hva en enkeltperson bidrar med til offentlige inntekter og utgifter i løpet av sitt liv, forklarer Holmøy.
- Ved innvandring får vi en person som gir et opphav til en slekt ved at innvandrerne får barn, barnebarn osv. Dette må man ta hensyn til når man studerer virkningen på makroøkonomi, spesielt offentlige inntekter og utgifter, slik vi har gjort. Men vi svarer da på et annet spørsmål enn hvor mye et enkeltmenneske alene vil generere av inntekter og utgifter for det offentlige livet ut.
Tallene har vært debattert før
Tallene Finansavisen bruker i onsdagens artikkel har vært gjenstand for debatt lenge. Først i 2012 da den opprinnelige rapporten kom ut, deretter i 2013 da Finansavisen med utgangspunkt i rapporten regnet ut statens nettoforpliktelse.
I kronikken «Hva betyr innvandringen for offentlige finanser?» forklarer og presiserer Erling Holmøy og kollega Birger Strøm rapporten de har skrevet, i forbindelse med debatten som gikk i 2013.
«Vi er kritiske til at våre beregninger brukes til å måle «lønnsomheten» av enkeltpersoner fra ulike landgrupper,» skriver SSB-forskerne i kronikken.
Norge opplever en rekordstor pågang av flyktninger og andre migranter.
UDI jobber på spreng: Se hvor de nye mottaksplassene er blitt opprettet
EU har omsider blitt enige om en avtale om fordeling av flyktninger som har ankommet Hellas og Italia.
Motstanderne raser mot fordeling av asylsøkere
Les også:
